Støttekomiteen for Vest-Sahara har intervjuet saharawiske studentledere og viderebringer sjokkerende vitnesbyrd fra en gruppe som i år slapp ut av marokkanske fengsler. Raporten er skrevet i samarbeid med Norsk Studentorganisasjon og Jussbuss.

Rapporten forklarer hvordan en av dem ble tvunget til å se en venn bli torturert foran øynene sine. Flere ble låst inne alene i ørsmå celler. Da en av dem var nær døden etter sultestreik, fikk han beskjed om at det ville vært like greit om han døde: «minus én er bra».

Elkantawi Elbeur, Aziz El Ouahidi, Abdelmoula El Hafidi og Mohammed Dadda satt fengslet i ti år, etter å ha vært ledende skikkelser i de saharawiske studentorganisasjonene ved universitetene i Marrakech og Agadir. De ble arrestert i 2016 sammen med 11 andre studenter.

Ifølge de fires egne skildringer begynte marerittet allerede ved arrestasjonen. Elkantawi ble tatt med pistol mot hodet, banket med batong sammen med syv andre studenter, og holdt fire døgn i varetekt der lyset aldri ble slukket, én hånd hele tiden var lenket til veggen, og maten uteble. Aziz ble slått nesten daglig i opptil seks timer i strekk, på hender og legger, forteller han, nettopp for at merkene ikke skulle synes. Abdelmoula ble truet med voldtekt og tvunget til å signere tilståelser han ikke fikk lov til å lese, mens Mohammed torturert av sivilkledde tjenestemenn i tre døgn uten mat eller søvn.

Ingen av dem fikk den helsehjelpen de hadde krav på. Flere forteller at de ble nektet lege selv når de var alvorlig syke, og at saharawiske fanger systematisk ble prioritert sist. Videre beskriver de hvordan deres kontakt med familien ble begrenset, og hvordan de ble forsøkt hindret fra å fullføre studiene sine.

I 2019 konkluderte FNs arbeidsgruppe for vilkårlig fengsling med at arrestasjonen og fengslingen av studentene var vilkårlig, og at de var forfulgt på diskriminerende grunnlag på grunn av sin politiske aktivisme og støtte til det saharawiske folkets rett til selvbestemmelse. Arbeidsgruppen krevde umiddelbar løslatelse. Likevel forble de fire fengslet i ytterligere flere år, og ble først løslatt i 2026, etter å ha sonet hele tiårsdommen.

Kort tid etter løslatelsen intervjuet representanter fra Støttekomiteen for Vest-Sahara og Jussbuss de fire i Agadir. Rapporten som publiseres i dag bygger på disse intervjuene, og gir en samlet fremstilling av det de har fortalt om varetekt, soning og livet etter løslatelse – blant annet om begrenset kontakt med familien og forsøk på å hindre dem i å fullføre studiene sine.

Rapporten kan lastes ned her.