FNs generalsekretær António Guterres kunngjorde 1. november at FNs fredsbevarende operasjon i Vest-Sahara, MINURSO, har avsluttet sine operasjoner. Det skjer etter at Sikkerhetsrådet 30. oktober ikke klarte å vedta noen av de to konkurrerende resolusjonsforslagene om operasjonens framtid.

MINURSO har vært til stede i Vest-Sahara siden 1991. Nå skal personell, militært utstyr og baser avvikles og trekkes ut av territoriet. En mindre FN-gruppe skal administrere selve avviklingen.

I uttalelsen fra generalsekretæren understrekes det at MINURSO ble opprettet for å beskytte og tjene Vest-Saharas folk, og særlig for å gjøre det mulig for dem å realisere sin ufravikelige rett til selvbestemmelse.

«At MINURSO forlater territoriet, opphever ikke disse umistelige rettighetene», heter det i uttalelsen. Guterres ber partene om at det saharawiske folkets rettigheter respekteres og fremmes.

MINURSO ble opprettet gjennom Sikkerhetsrådets resolusjon 690 i april 1991, som ledd i en fredsplan utarbeidet av FN og Organisasjonen for afrikansk enhet (OAU). Planen var akseptert av både Marokko og frigjøringsbevegelsen Polisario.

Hovedoppgaven var å overvåke våpenhvilen og forberede en folkeavstemning der det saharawiske folk skulle få velge mellom uavhengighet og integrasjon med Marokko.

Folkeavstemningen ble aldri gjennomført. Uenighet om hvem som skulle ha stemmerett, og Marokkos motstand mot en prosess som kunne føre til uavhengighet, gjorde at den opprinnelige planen strandet. Særlig lyktes Marokko å blokkere prosessen via sine allierte i Paris. 

MINURSO fortsatte likevel arbeidet. Gjennom mer enn tre tiår har FN-observatørene overvåket militær aktivitet, rapportert om brudd på våpenhvilen og bidratt til å opprettholde kontakt mellom partene. Operasjonen har også hatt en viktig rolle innen minerydding.

Våpenhvilen brøt sammen i november 2020. Siden har det vært væpnede sammenstøt og en lavintensiv konflikt langs den marokkanske militære muren som deler territoriet.

Da mandatet utløp ved midnatt 31. oktober 2026, hadde MINURSO rundt 200 sivilt ansatte, militære observatører og stabsoffiserer fra over 35 land. Operasjonen hadde hovedkvarter i El Aaiún, ni teamlokasjoner - fire vest for muren og fem øst for den - samt et kontor i Tindouf i Algerie.

Avslutningen av MINURSO skjer samtidig som FN uttrykker bekymring for sikkerhetssituasjonen i territoriet.

Guterres understreket i sin uttalelse at han fortsatt er bekymret for faren for en opptrapping av fiendtlighetene. Han oppfordret alle involverte parter til å utvise maksimal tilbakeholdenhet og unngå handlinger som kan øke spenningen eller true den regionale stabiliteten.

Under en orientering av journalister ved FNs hovedkvarter i New York 4. november utdypet FNs undergeneralsekretær for fredsoperasjoner, Jean-Pierre Lacroix, konsekvensene av utviklingen.

Han advarte om at FN nå mister noen av sine lengstvarende militære utplasseringer, uten noen garanti for at landene og partene som berøres, vil kunne opprettholde stabiliteten på egen hånd. Dette er en alvorlig advarsel. MINURSO har ikke vært en stor militær styrke, men dens tilstedeværelse har gitt FN et kontinuerlig nærvær på begge sider av muren. Observatørene har kunnet følge militære bevegelser og rapportere om utviklingen. Når denne tilstedeværelsen forsvinner, blir det vanskeligere for det internasjonale samfunnet å få uavhengig informasjon om hva som skjer på bakken.

Lacroix bekreftet også at det ikke finnes noen alternativ internasjonal mekanisme som overtar MINURSOs oppgave med å overvåke våpenhvilen. Operasjonens aktiviteter stanset ved utgangen av oktober, og tilbaketrekkingen av personell og materiell kan ta opptil to måneder.

Marokko har forsikret at landet fortsatt vil respektere våpenhvilen, også etter at FN-operasjonen avsluttes. Samtidig sirkulerer det ubekreftede rapporter og videoer av marokkanske troppebevegelser på X, sørover, fra Marokko mot Vest-Sahara. Opplysningene er foreløpig ikke uavhengig bekreftet.

MINURSOs avslutning er et direkte resultat av det dramatiske sammenbruddet i Sikkerhetsrådet 30. oktober.

USA hadde lagt fram et resolusjonsforslag som ville forlenge mandatet, men samtidig kraftig gjøre om på rammen for FNs videre arbeid. Forslaget gjorde Marokkos autonomiplan under marokkansk suverenitet til det eneste grunnlaget for videre forhandlinger.

Russland la ned veto mot det amerikanske forslaget, og viste til FN-charteret, at en løsning må være i tråd med selvbestemmelsesretten og være gjensidig akseptert fra begge parter i konflikten, i tråd med tidligere resolusjoner. Russland fremmet deretter et alternativ som ville ha forlenget MINURSOs eksisterende mandat med ett år, uten å endre operasjonens navn eller mandat. Dette forslaget ble blokkert av USA.

Dermed sto Sikkerhetsrådet uten noen vedtatt resolusjon da MINURSOs mandat utløp.

USA og Frankrike var i 2020 og 2024 de første landene i verden til å anerkjenne marokkansk suverenitet over Vest-Sahara, i strid med folkeretten og internasjonale domstoler. 

Den amerikanske teksten var svært problematisk for det saharawiske folkets rett til selvbestemmelse. Ved å gjøre Marokkos autonomiplan til det eneste grunnlaget for forhandlinger ville den i praksis ha utelukket reell selvbestemmelse. 

Forslaget inneholdt også en formulering som “ønsket president Donald Trumps lederskap for fredsløsning velkommen".

I sin uttalelse om MINURSOs avslutning viser generalsekretæren til det grunnleggende prinsippet som lå til grunn for opprettelsen av operasjonen: Det saharawiske folkets umistelige rett til selvbestemmelse.

Dette er også understreket i generalsekretærens rapport til Sikkerhetsrådet 1. oktober 2026. I rapporten presiserer Guterres at ethvert forslag til løsning må være gjenstand for en reell konsultasjonsprosess med Vest-Saharas folk. De må ha et fritt og frivillig valg om å akseptere eller avvise forslaget.

Denne presiseringen er viktig. Selvbestemmelse innebærer ikke bare at det skal finnes en politisk prosess eller at partene skal forhandle. Det saharawiske folket må selv kunne velge sin framtid, uten at utfallet er bestemt på forhånd.

At MINURSO nå avslutter sitt arbeid, endrer ikke denne folkerettslige retten. Det understreker Guterres uttrykkelig.

For det saharawiske folket betyr avslutningen av MINURSO at en viktig internasjonal tilstedeværelse forsvinner, samtidig som den politiske konflikten fortsatt er uløst. FN har fortsatt et ansvar for å bidra til en løsning som respekterer retten til selvbestemmelse. Spørsmålet er nå hvordan det internasjonale samfunnet skal ivareta dette ansvaret - og hindre at fraværet av FN-observatører fører til en ny og farligere fase i konflikten.

Marokko okkuperte deler av Vest-Sahara i 1975 i strid med en konklusjon fra den internasjonale domstolen i Haag.