10. mai 2005 møtte Støttekomiteen for Vest-Sahara det norske selskapet Yara. SKVS hadde mistanker om at selskapet muligens importerte fosfat fra de okkuperte områdene. Handelen ville i såfall være svært uetisk, politisk kontroversiell og i strid med tilrådninger fra norsk UD.  

Selskapet fikk til midten av juni til å forklare seg overfor Støttekomiteen.  

Da vi ennå ikke hadde fått svar i midten av juni, sendte Støttekomiteen dette brevet til Yara 14.06.2005. Da heller ikke dette hjalp, gikk Støttekomiteen til Dagens Næringsliv 05.07.2005.

Umiddelbart etter sendte Yara det etterlengtede svaret til Støttekomiteen. Der sier selskapet at de har importert 27.000 tonn fosfat over de siste ti årene. Selskapet skriver også at "Mens vi bestrider de juridiske påstandene om ulovlig handel, finner vi det under nåværende forhold riktig å unngå å kjøpe fosfat med opphav fra Vest-Sahara." Dette kommer også fram i DN 07.07.2005.

Men de gode nyhetene i brevet fra kommunikasjonsdirektør Arne Cartridge i Yara til Støttekomiteen blir imidlertid raskt motsagt av samme mann i Dagens Næringsliv 07.07.2005. Da påstår han noe helt annet.  

Han sier at de vil "søke å unngå handel nå, men vi utelukker ikke at vi etter en ny totalvurdering vil ta opp denne handelen igjen". Det kom ikke fram hva betingelsene skulle være for at de evnt ville gjenoppta handelen.  

Dette uklare og ukonsekvente svaret reagerer både Støttekomiteen og SVs medlem i Utenrikskomiteen Bjørn Jacobsen på. Jacobsen krever i DN 07.07.2005 at Børge Brende, som næringsminster og hovedaksjonær i Yara, kommer på banen. Norge hadde da allerede kommet med svært klare beskjeder på at slik handel ikke må finne sted.

UD og Næringsdepartementet retter i DN 11.07.2005 kritikk mot Yara.  

26.april 2006 skriver SKVS til Yara og ber om forklaring på en dusin spørsmål, deriblant det merkelige paradokset om at de har avsluttet, men kan komme til å fortsette handelen. Støttekomiteen skriver:  

"For det første; Støttekomiteen for Vest-Sahara ber om en forklaring fra Yara om hvilke forhold som skal ligge til grunn for at Yara velger å gjenoppta handelen med Vest-Sahara-fosfater i framtiden.  

For det andre; tatt i betraktning at Yara vurderer å gjenoppta den ulovlige handelen, ber Støttekomiteen for Vest-Sahara om en forklaring på hva årsaken var for at Yara ”under nåværende forhold” valgte å avslutte innkjøpene av fosfat med opphav i Vest-Sahara. Ingen motiver ble gitt i korrespondansen av 6. juli 2005.  

For det tredje; hvordan kan Yara garantere at Vest-Sahara-fosfater ikke fremdeles blir solgt gjennom det øvrige handelssamarbeidet med det marokkanske statlige fosfat-selskapet OCP?  Står det noe i kontrakten mellom Yara og OCP at fosfat fra Vest-Sahara skal ekskluderes fra samarbeidet? Står det nevnt i kontraktene med OCP noe om hva slags type fosfater som avtalen omfatter? Har Yara presisert overfor OCP at fosfat fra Vest-Sahara ikke skal inkluderes i handelssamarbeidet?"

I tillegg ber Støttekomiteen om svar på flere detaljer knyttet til handelen som allerede har funnet sted, om som Støttekomiteen mener klart er i strid med internasjonal lov.   

Yaras svar må sies å være litt i korteste laget. I en e-post til Støttekomiteen skriver kommunikasjonsdirektør Cartridge:  "Det er ikke noe nytt i saken, og den praksis som er redegjort for i vedlagte brev videreføres. Vi har ikke kjøpt fosfat fra Vest-Sahara siden vår redegjørelse ifjor og vi har ingen planer om kjøp av vare fra dette området. Vi vil henvise til fjorårets brev når det gjelder svar på de spørsmål som reises i mail 26. april."

Til tross for at handelen med fosfater fra Vest-Sahara er klart ulovlig ifølge internasjonal lov, politisk kontroversiell og høyt uetisk, har Yara ikke beklaget innkjøpene, og utelukker heller ikke at de vil kjøpe mer fosfat i framtiden.  

Fosfathandelen har fra okkupasjonens første dager vært en grunnleggende viktig inntekskilde for å finansiere okkupasjonen. Dette har det norske selskapet, med staten som største aksjonær, direkte bidratt til.