Rapporten lanseres online (zoom) kl. 1300 i dag, 3. desember. Titt innom!

I 2020 ble det eksportert butangass fra Kårstø-terminalen i Rogaland til det okkuperte landet Vest-Sahara, i strid med regjeringens frarådning mot næringsliv og handel med territoriet. 

Gassen er avgjørende for at Marokko skal kunne videreføre sin okkupasjon. Saharawiene ønsker ikke slik gassimport til landet. Skipstrafikken inn til territoriet pågår nå i praksis inn i et krigsområde.

Vil det skje igjen? Vi har spurt alle potensielle eksportører om de har fått med seg regjeringens politikk, og om de har inkorporert denne posisjonen i sine egne rutiner. 

Last ned rapporten her.

Gassen som hentes ut fra Nordsjøen tilhører den norske stat. Det samme gjør gassrørledningen og eksportterminalene. Selskapene som har lisens til å produsere gassen er forpliktet til å rapportere til myndighetene om hvor gassen skal eksporteres til. Til tross for dette havnet statens gass i okkuperte Vest-Sahara i 2020 – en handel som kan ha fylt statskassen med nær seks millioner kroner, muligens mer.

Regjeringen Solberg svarte i Stortinget at de ikke ønsker å kontakte involverte selskaper om norsk posisjon, slik man har gjort tidligere. Regjeringen svarte heller ikke på om selskaper i Nordsjøen forventes å respektere menneskerettighetene. Operatøren av gassterminalen på Kårstø sier at de ikke har noe ansvar, mens de involverte rederiene og importøren i Vest-Sahara unnlater å besvare henvendelser. Gass ble i 2020 også eksportert fra den britiske gassterminalen i Teesside, hvorfra det går rørledninger til norsk side av grensen. Denne gassen kan også være norsk. 

Equinor, som sto bak den første transporten av slik gass, beklaget hendelsen og sa det ikke skulle skje igjen. For å forhindre at andre selskaper faller i samme felle som Equinor, er det viktig at alle andre lisenshaverne i Nordsjøen som eksporterer gass fra Kårstø og britiske Teesside informeres om Regjeringens posisjon om konflikten, og etablerer rutiner for at gass i fremtiden ikke eksporteres til Vest-Sahara. 

Gjennom denne rapporten utfordres alle disse. Rapporten søker å finne ut hvorvidt eksportørene av butangass er kjent med Regjeringens posisjon og hvorvidt de har inkorporert posisjonen i sine interne rutiner. 

Rapporten viser en svært sprikende policy.

Av de kontaktede selskapene har kun fem fått ‘godkjent’. Disse har redegjort for at de har inkorporert regjeringens posisjon. Seks av de rangeres å ha en ‘ufullstendig’ posisjon, mens syv ikke har besvart henvendelsen. Generelt framstår de norskeide selskapene i Nordsjøen med tydeligere posisjon og åpnere for dialog enn sine utenlandske konkurrenter. 

Gitt den store andelen selskaper som ikke har besvart, eller med en ufullstendig posisjon, er det vanskelig å garantere at utenlandske operatører i Nordsjøen ikke vil selge gass til et konfliktområde som UD fraråder handel med i framtiden.

Rapporten avdekker dessuten kontroversene rundt det norskkontrollerte rederiet BW Epic Kosan. Selskapet står for en betydelig andel av internasjonale gasstransporter inn til Vest-Sahara. Fra januar 2019 til 29. november 2021 sto rederiet for hele 23 av totalt 43 slike transporter, etablerer rapporten.