Ovenfor: illustrasjonsfoto. 

Natt til lørdag 14. november, og lørdag morgen, ble det rapportert om skyting langs frontlinjen som deler Vest-Sahara i to. Polisario og marokkanske styrker har i flere tiår stått få kilometer fra hverandre, langs den 2500 kilometer lange militære muren som Marokko har bygget gjennom territoriet. 

Støttekomiteen mottok lørdag morgen det som skal vise videoer tatt i dag tidlig av skyting. Videoene er tatt i landskap typiske for Vest-Sahara, og i bakgrunnen høres stemmer som prater på den lokale arabiske dialekten. Det er ikke klart hvem som skyter og hva som treffes i videoene. Støttekomiteen har også mottatt videoer av demonstrasjoner i El Aaiún fra natt til lørdag og det som framstår som konvoier av marokkanske sikkerhetsstyrker eller militære. 

Det har i løpet av natten sirkulert en mengde videoer av kamphandlinger og kryssild på sosiale medier – både på saharawisk og marokkansk side – som Støttekomiteen hittil har konkludert må være falske. 

Polisarios pressetjeneste SPS skrev sent fredag kveld at de hadde gått til angrep på “flere av fiendens posisjoner” langs muren. I går annonserte den saharawiske onlinemediet Saharawi Voice at Polisarios militære styrker har utført angrep med artilleri på steder som de omtaler som marokkansk militærbase nummer 23 (Mahbes), nummer 4 (Hauza), nummer 17 (Auserd), nummer 17 og nummer 18, samt marokkansk overvåkningspunkt 71 og 172. Informasjonen skal stamme fra Polisario selv. Støttekomiteen har ikke sett dette bekreftet fra andre kilder, inkludert fra den marokkanske siden. Flere av stedene oppgitt ligger utenfor telefon- og internettdekning. Fra Mahbes helt i nordøstre hjørne av Vest-Sahara til Auserd i sør, er det en luftlinje på hele 750 kilometer.

Talspersonen for FNs generalsekretær publiserte i går en melding der han ber om at partene besinner seg for å unngå en videre eskalering. Også Russland og Spania har kommet med uttalelser siste døgnet. De to partene beskylder hverandre for å ha brutt våpenhvilen.

"Støttekomiteen for Vest-Sahara fordømmer Marokkos fortsatte, ulovlige okkupasjon og ber partene umiddelbart legge ned våpnene. Norske myndigheter må legge press på Marokko for at de skal returnere til forhandlingsbordet og ta del i samtaler om en løsning som er i tråd med det saharawiske folkets rett til selvbestemmelse. Tålmodigheten har dessverre for lengst tatt slutt for det saharawiske folk", sier Erik Hagen, daglig leder av Støttekomiteen for Vest-Sahara.

I 1991 ble UN Mission for Referendum in Western Sahara (MINURSO) sendt til Afrikas siste koloni for å gjennomføre en folkeavstemning. FN-operasjonen var en del av en avtale om våpenhvile mellom den lokale frigjøringsbevegelsen Polisario og Vest-Saharas naboland Marokko. Sistnevnte okkuperer størstedelen av Vest-Sahara i strid med folkeretten. 

Marokko har siden 1991 stoppet FNs arbeid for å avholde den avtalte folkeavstemningen, inngått internasjonale avtaler med EU for okkuperte områdene, gjennomført oljeleting på territoriet i strid med FNs folkerettsvurderinger, åpnet utenlandske konsulater på territoriet, flyttet inn bosettere i strid med Genevekonvensjonene, deportert halve FN-styrken, og sendt personell inn på den andre siden av muren ved flere tilfeller. 

Som en del av rammeverket som partene ble enige om i 1988-1991 skulle de to partene også utveksle krigsfanger og politiske fanger. Fangene som ble tatt under krigen ble løslatt av de to partene på tidlig 2000-tall. Marokko fortsetter imidlertid praksisen ved å ha politiske fanger. Rundt 20 sentrale politiske fanger har nå sittet i fengsel i ti år.  

Det har i november gått 18 måneder uten at FN har hatt en spesialutsending som skal bistå i forhandlingene. Minst to kandidater foreslått av FNs Generalsekretær er blitt avvist av Marokko. Marokko ønsker ikke å møte Polisario direkte, og avviser enhver løsning som medfører at selvbestemmelsesretten innfris. Fredssamtalene er med det fulsltendig fastlåst. 

Uroen startet som fortsettelse av at marokkanske styrker grep inn i en sivil saharawisk demonstrasjon i området rundt Guerguerat, som ligger utenfor den delen av Vest-Sahara som er under okkupasjon. Intervensjonen ble annonsert av marokkanske myndigheter i forkant, og gjennomført kort tid forut for et planlagt møte mellom FNs og Polisarios generalsekretærer. 

Guerguerat har vært en kilde til disputt i flere år. I rammeverket som Marokko og Polisario ble enige om ved inngåelsen av våpenhvilen, framkommer grensekryssingene i Marokkos militære mur - men ikke Guerguerat. Marokkos åpning av grenseposten i sørvestre Vest-Sahara, og deretter asfaltering av veien til Mauritania, og stadig mer intensiverte bruk av grenseposten for eksport av folkerettsstridig produserte naturressurser gjør at Polisario omtaler Guerguerat i seg selv som ‘ulovlig’.

Polisario responderte med at inngripenen var et brudd på våpenhvilen. Se mer om gårsdagens hendelse på våre nettsider. Marokkos utenriksminister uttalte til Al Jazeera i går at landet nå har tatt grep i Guerguerat for å “beskytte denne regionen fra framtidige brudd (på våpenhvilen)”.

FNs Sikkerhetsråd vedtok 30. oktober i år en ny forlengelse av mandatet til FN-operasjonen MINURSO, for ytterligere ett år.