Det er over ett år siden Støttekomiteen for Vest-Sahara utga rapporten «Rent mel i posen?» om norske oppdrettsselskapers policy på bærekraft og fiskefôr. Etter gjentatte henvendelser har to av de største oppdrettsselskapet i Norge fortsatt unnlatt å svare på spørsmål. 

Det betyr at vi fortsatt ikke vet om MOWI og Salmar har retningslinjer for å sikre seg mot at fiskefôr som gis norsk laks kan ha opprinnelse i kontroversielle fiskerier i okkuperte Vest-Sahara. Vi vet heller ikke hva de gjør med den store trusselen som fiskemel- og fiskeoljeproduksjon utgjør for matsikkerhet langs den vestafrikanske kysten. 

Fjorårets rapport omtalte to hovedfunn. For det første at ingen av oppdrettsselskapene har retningslinjer på plass for å sikre seg mot at fiskefôret kan ha opprinnelse i okkuperte Vest-Sahara. For det andre viste rapporten til dokumentasjon fra FN-organisasjonen FAO og internasjonale sivilsamfunnsorganisasjoner om hvordan utnyttelsen av fiskebestander i Vest-Afrika for internasjonal fôrproduksjon har skadelige konsekvenser for matsikkerhet, arbeidsplasser og lokale markeder i Afrika.

Flere av oppdrettsselskapene svarte at de kjøper fôr som har opprinnelse i Mauritania, og henviser til ulike sertifiseringsordninger for bærekraftig fôrproduksjon. Men disse sertifiseringsordningene har ikke evnet å hindre utarmingen av fiskebestander langs kysten av landene i Vest-Afrika, og de negative konsekvensene dette har for lokalbefolkningen i regionen. 

Fiskemel- og fiskeoljeproduksjonen i Mauritania påvirker også fiskeressursene i nabolandet Vest-Sahara - fordi mange av fiskebestandene migrerer langs den vestafrikanske kysten. Et nylig skifte til bruk av sardiner i fôrproduksjonen i Mauritania kan i løpet av få år utarme bestanden også i Vest-Sahara, og potensielt frata det saharawiske folket rettmessige ressurser. Når man tar i betraktning at fôrproduksjonen i Mauritania har alvorlige konsekvenser for matsikkerheten i hele den vestafrikanske regionen, og at sardinbestanden i okkuperte Vest-Sahara i løpet av få år kan utarmes, anbefalte rapporten at norsk oppdrettsnæring må slutte å kjøpe fôr som har opprinnelse i Mauritania. 

Noen av de norske oppdrettsselskapene unnlot i fjor å svare på henvendelser knyttet til rapporten. I løpet av 2023 tok derfor Støttekomiteen for Vest-Sahara på nytt kontakt med selskapene som ikke svarte på henvendelsen. Fortsatt unnlater både MOWI eller Salmar å svare. Disse to er blant de tre aller største aktørene i Norge. 

Vi fikk derimot svar fra seks oppdrettsselskaper som ikke svarte i fjor; Arnøy Laks, Måsøval Fiskeoppdrett, Eidesvik Laks AS, Kobbevik & Furuholmen Oppdrett, SinkabergHansen og Steinvik Fiskefarm. Av disse rapporterte de siste fire at de forhandler fôravtaler gjennom Lerøy eller Salmon Group, og henviser til deres svar i fjorårets rapport. 

Av de over 40 selskapene vi tok kontakt med i 2022 - Norges 40 største målt i omsetning - er det dermed nå 12 som fortsatt ikke har svart (eller som har avvist å svare). De 12 som har unnlatt å svare de siste to årene er: Alsaker Fjordbruk, Blom Fiskeoppdrett, Ellingsen Seafood, Erko Seafood, Firda Seafood, Flakstadvåg Laks, Gigante Havbruk, Gratanglaks, Mowi, Salaks, Salmar, Tombre Gruppen. Disse vil alle på ny utfordres i 2024. 

Arnøy Laks svarte i år til Støttekomiteen at de ikke har spesifikke retningslinjer for å sikre seg mot opprinnelse av fôringredienser fra Vest-Sahara, og at de kjøper fôr fra Cargill/EWOS. Cargill kjøper fiskeolje fra Mauritania, og Arnøy Laks har lagt ved informasjon fra Cargill om et fiskeriforbedringsprosjekt i Mauritania, som Støttekomiteen også dekket i fjorårets rapport. Cargill har oppgitt til Arnøy Laks at «Ingen av våre kunder krever at vi utelukker bruk av marine råvarer med opprinnelse innenfor Vest-Saharas territorium. Likevel kjøper vi ikke fiskemel eller -olje fra disse områdene.» Cargill har videre informert Arnøy Laks om at ingen av fôrselskapets kunder krever at selskapet offentligjør informasjon om forsyningskjeden, men henviser til Cargills bærekraftsrapport og deltagelse i «the Ocean Disclosure Project» (ODP). ODP er et frivillig rapporteringsrammeverk for å registrere opprinnelse av villfisk i både fiskefôr og sjømatprodukter, som også inkluderer analyser av bærekraft. På tross av at Cargill oppgir at de kjøper fiskeolje fra Mauritania, er Mauritania ikke oppgitt på Cargills profil på the Ocean Disclosure Project. 

Måsøval Fiskeoppdrett svarer at de bruker sertifiseringsordningen GLOBAL G.A.P. for å evaluere sine leverandører, og skal oppdatere selskapets etiske retningslinjer innen utgangen av 2023 i tråd med kravene i åpenhetsloven. Som de fleste av oppdrettsselskapene Støttekomiteen har vært i kontakt med, har ikke Måsøval Fiskeoppdrett en egen policy med krav om reduksjon av bruk av villfisk i fôrproduksjonen, og heller ikke konkrete retningslinjer for å sikre at fôringredienser ikke har opprinnelse i farvannene utenfor Vest-Sahara. Måsøval svarer derimot at de på bakgrunn av Støttekomiteens henvendelse vil følge opp sine leverandører av fiskefôr og «undersøke tilknytningen til fiskefelter utenfor territoriet Vest-Sahara.» 

Osland Havbruk har vært i kontakt med Støttekomiteen på epost og telefon i 2022 og 2023 og henviser til forhandleren Salmon Group for svar. 

Norske oppdrettsselskaper bør sette tydelige krav til fôrprodusenter for å sikre seg mot mulig opprinnelse av fôringredienser fra farvannene i okkuperte Vest-Sahara, og kreve full og offentlig sporbarhet for alle marine ingredienser. Basert på funnene i «Rent mel i posen?» anbefales også oppdrettsselskapene å ikke bruke fôr med marine ingredienser med opprinnelse i Mauritania. 

De største aktørene, som MOWI og Salmar, har her et spesielt ansvar.