Bildet ovenfor er - for en gangs skyld -  KI-generert.

For å ytterligere stramme grepet om Vest-Sahara, har Marokko kunngjort planer om å bygge et hyperskala datasenter på 500 megawatt i Dakhla, en kystby i det ikke-selvstyrte territoriet som har vært okkupert siden 1975. Anlegget, som angivelig skal drives utelukkende med fornybar energi, vil bli ett av de største datasentrene på det afrikanske kontinentet.

Kunngjøringen ble bredt omtalt i marokkanske og internasjonale medier etter at det ble inngått et partnerskap mellom Marokkos departement for energiomstilling og departementet for digital omstilling og administrativ reform. Avtalen ble inngått tidlig i juli i forbindelse med en nasjonal konferanse om kunstig intelligens. Marokkos minister for digital omstilling uttalte at prosjekter som dette tjener til å «bekrefte [kongedømmets] digitale suverenitet».

Prosjektet samsvarer med Marokkos bredere strategi for å tiltrekke internasjonale teknologiselskaper gjennom insentiver som skattelettelser, og for å posisjonere landet som et digitalt knutepunkt mellom Afrika og Europa. Området i Dakhla er strategisk plassert for å utnytte rikelige sol- og vindressurser, og er forventet å bli et knutepunkt for datalagring, KI-utvikling og høyytelsesberegning.

Men bak det blankpolerte ytre av grønn energi og teknologisk fremskritt skjuler det seg en kontroversiell realitet: datasenteret planlegges på okkupert land, uten samtykke fra det saharawiske folket - de rettmessige innbyggerne i Vest-Sahara, hvis rett til selvbestemmelse er nedfelt i internasjonal lov.

– Mens Marokko snakker om digital suverenitet, fortsetter det å bryte selve prinsippet om suverenitet når det gjelder det saharawiske folk, sier Sara Eyckmans fra Støttekomiteens partnerorganisasjon Western Sahara Resource Watch (WSRW). 

– Å etablere et datasenter i denne skalaen i okkupert territorium, uten samtykke, utgjør en tilegnelse av saharawisk land, forkledd som teknologisk fremskritt, uttaler hun. 

FN klassifiserer Vest-Sahara som et ikke-selvstyrt territorium. Marokkos krav på suverenitet over territoriet er blitt avvist av internasjonale domstoler, og er verken anerkjent av FN eller av det store flertallet av verdenssamfunnet.

Omfanget av Dakhla-prosjektet forsterker bekymringene. Hyperskala datasentre krever enorme landarealer og omfattende infrastruktur – veier, kraftledninger, fiberoptikk – som kan endre landskapet uopprettelig og ytterligere befeste Marokkos okkupasjon.

For tre uker siden kunngjorde Naver Cloud et partnerskap med Nvidia, Nexus Core Systems og investeringsselskapet Lloyds Capital om å bygge en lignende "KI-fabrikk" i Marokko. Den nøyaktige lokasjonen er ikke offentliggjort, noe som gjør det uklart om dette er et eget prosjekt, eller det samme initiativet i Dakhla. Konsortiet har signert en strategisk avtale om fornybar energi med energiselskapet TAQA for å levere strøm-infrastruktur. TAQA ble nylig tildelt en kontrakt av den marokkanske regjeringen for bygging av en 1400 km lang høyspent "elektrisk motorvei" og 1200 megawatt ny vindkraftkapasitet - alt planlagt utviklet i okkuperte Vest-Sahara. Selskapet skal også ha planer om å utvikle grønt hydrogen i området.

På grunn av usikkerheten ber WSRW alle investorer og selskaper involvert i datainfrastruktur i Marokko om å gjennomføre grundig aktsomhetsvurdering og unngå medvirkning i prosjekter som befinner seg i okkupert territorium. Internasjonale rettspraksiser, som de ti påfølgende dommene fra EU-domstolen, har fastslått at Vest-Sahara er et eget og adskilt territorium fra Marokko, og at økonomisk aktivitet der krever eksplisitt samtykke fra det saharawiske folket.

– Kappløpet om KI og datakapasitet kan ikke skje på bekostning av internasjonal lov og menneskerettigheter, legger Eyckmans til. – Ingen mengde solcellepaneler eller grønn merkevarebygging kan skjule realiteten i at dette prosjektet utvikles på land under militær okkupasjon. Etter hvert som verden beveger seg inn i en stadig mer digital fremtid, oppfordrer WSRW regjeringer, investorer og selskaper til å sikre at innovasjon ikke blir et redskap for å utdype urettferdigheten i Vest-Sahara.