Ifølge et dokument datert 20. august 2025 fra den danske regjeringen, som for tiden har formannskapet i EUs ministerråd, søker EU-kommisjonen mandat til å åpne handelsforhandlinger med Marokko, med det uttalte målet å fortsette importen fra okkuperte Vest-Sahara.

«Kommisjonens forslag om å åpne forhandlinger med Marokko har som mål å bringe avtalen i samsvar med EU-domstolens avgjørelse, EU-retten og folkeretten, samtidig som eksisterende handelsforbindelser bevares – og dermed muliggjør fortsatt import av produkter fra Vest-Sahara til samme preferansesatser som gjelder for Marokko», heter det i dokumentet.

Utviklingen er mildt sagt kontroversiell. Denne høsten er det 50 år siden Marokkos uprovoserte, ubegrunnede og ulovlige militære invasjon av territoriet Vest-Sahara.

Forslaget skisserer innføringen av en overvåkingsmekanisme for å «kontinuerlig verifisere» at saharawiene mottar «fordeler» fra handelen mellom EU og Marokko på sitt okkuperte land.

Det danske dokumentet avslører at EU-kommisjonen ba Rådet om mandat til å reforhandle EUs handelsavtale med Marokko i slutten av juli.

Forespørselen fra Kommisjonen kommer nesten ti måneder etter at EU-domstolen, i tre svært viktige dommer 4. oktober 2024, annullerte EUs handels- og fiskeriavtaler med Marokko for anvendelse i Vest-Sahara. Domstolen understreket nok en gang at Vest-Sahara er et «separat og distinkt» territorium fra Marokko under EU-retten, og at enhver avtale med Marokko kun kan gjelde der med samtykke fra det saharawiske folk, som rettmessige innehavere av retten til selvbestemmelse.

Avgjørelsene fra oktober 2024 er de siste i en rekke på nå ti dommer hvor EU-domstolen konsekvent har fastslått at avtaler mellom EU og Marokko ikke kan gjelde for Vest-Sahara uten samtykke fra folket i dette territoriet.

Selv om de siste dommene understreket at uttrykkelig samtykke er det ideelle, anerkjente domstolen muligheten for antatt samtykke – men kun under strenge betingelser: Avtalen må ikke pålegge forpliktelser for folket (og ikke befolkningen) i Vest-Sahara, og de må motta konkrete, betydelige og verifiserbare fordeler som står i forhold til ressursbruken.

Det er gjennom denne ideen om antatt samtykke at EU-kommisjonen forsøker å utforme en ny handelsramme for territoriet – via Marokko.

Viktig nok bemerket domstolen at de fleste saharawier lever i eksil, og at kun omtrent 25 % av befolkningen som nå bor i Vest-Sahara faktisk er saharawier. Følgelig må eventuelle fordeler nå både saharawiene som fortsatt bor i territoriet og de som har blitt tvunget til å flykte.

«Enhver handelsforhandling eller overvåkingsmekanisme kan kun være troverdig hvis den sikrer full deltakelse fra Polisario-fronten, som EU-domstolen har anerkjent som representant for det saharawiske folk og som har rett til å føre sak for domstolen for å forsvare deres rett til selvbestemmelse», uttalte Sara Eyckmans i Støttekomiteens internasjonale partnerforening Western Sahara Resource Watch.

«Uten Polisarios deltakelse, omgår slike mekanismer og forhandlinger det folket hvis rettigheter står på spill, og de vil ikke oppfylle EUs forpliktelser til å respektere retten til selvbestemmelse. Vi oppfordrer EUs medlemsstater til å avvise ethvert forslag fra Kommisjonen som misbruker ideen om ‘antatt samtykke’ for å undergrave saharawienes rett til selvbestemmelse. EU bør forsvare folkeretten, ikke belønne de groveste bruddene på den internasjonale rettsorden», uttalte Eyckmans.

For fire uker siden rapporterte WSRW at EUs og Marokkos handelsrepresentanter utforsket måter å omgå domstolens avgjørelser om Vest-Sahara. Forslag som ble diskutert inkluderte mekanismer som skulle hevde at det saharawiske folk drar nytte av EU-Marokko-handelen, uten å måtte innhente deres samtykke. Kommisjonens nye mandatforespørsel ser ut til å bygge direkte på disse ideene.

I tillegg til å foreslå en mekanisme for å overvåke påståtte fordeler for saharawiene fra å anvende EU-Marokko-handelsavtalen på deres land, inneholder Kommisjonens utkast også bestemmelser om å merke produkter fra Vest-Sahara som nettopp det. Dette følger en egen EU-dom fra oktober 2024, som trådte i kraft umiddelbart, og som konkluderte med at varer fra territoriet ikke kan merkes som “fra Marokko”, men må merkes som opprinnelige fra Vest-Sahara.

EUs faste representantkomité (COREPER) er ventet å diskutere Kommisjonens forespørsel 10. september.

I en uttalelse til Reuters i juni i år presiserte EU-kommisjonens talsperson for utenrikssaker at handel med stjålne landbruksvarer fra et okkupert territorium ville «legge grunnlaget for fremtidige restriktive tiltak». Men dette var i forbindelse med Ukraina – hvor EU motsetter seg okkupasjonen – ikke støtter den, slik som i Vest-Sahara.