Foto: Mali Røsseth

24. august appellerte tre FN-organisasjoner verdenssamfunnet om økt humanitær bistand til flyktningleirene i Algerie. Det tegnes et kritisk bilde av situasjonen. 

• Det er foretatt et 75 prosent kutt i matrasjoner.
• Økte matpriser gjør at behovet har doblet seg til 39 millioner dollar fra tiden før pandemien.
• Hver mottaker mottar nå fem kilo matvarebistand månedlig - under en tredel av de 17 kiloene som er planlagt.
• Hver mottaker får mindre enn halvparten av anbefalt kaloriinntak.

“Alle sektorer i den humanitære støtten” er berørt av kostnadskrisen, sier den lokale FN-koordinatoren Alejandro Alvarez. Han uttrykker at mangelen på finansiering “på en bekymringsfull måte” hindrer flyktningene tilgang til blant annet mat, vann, helse, ernæring og utdanning. 

Utviklingen er spesielt alvorlig i lys av ernæringssituasjonen som allerede har vokst fram de senere år. Foreløpige resultater fra en ernæringsstudie gjennomført for et halvår siden avdekker at livstruende ‘wasting’ (for lav kroppsvekt ift høyde) har økt fra 7,6 % i 2019 til 10,7 % i 2022 blant barn som er fra 6 til 59 måneder gamle. Samtidig er halvparten av alle barn i samme alder anemisk og ett av tre barn lider av ‘stunting’ (for lav høyde ift alder). Bare ett av tre barn inntar en diett som er tilstrekkelig balansert for å utvikle seg sunt.  

FN-organisasjonene ber det internasjonale samfunn om å øke støtten for å svare på krisen. Uttalelsen kom fra FNs Høykommisær for flyktninger, UNICEF og Verdens Matvareprogram, som alle driver programmer i flyktningleirene.

Utenriksdepartementet i Norge er en av de viktigste giverne til FN-organisasjonenes arbeid på bakken. 

Et svært viktig og effektivt norsk-støttet ernæringsprosjekt - som sørget for distribusjon av ferskmat på sykehusene som pasientene for de ernæringsrelaterte sykdommene oppsøkte - er imidlertid stanset. 

Det norskstøttede prosjektet var av alle betraktet som svært vellykket, og drevet av en norsk humanitær organisasjon i flyktningleirene. Programmet var relativt lite, men avgjørende for helsetilbudet til pasienter og barn, gjennom distribusjon av ferskmat på samtlige sykehus og klinikker. Mer enn tusen pasienter mottok slik bistand daglig og prosjektet rapporterte i alle år på langt bedre resultater enn hva den norske organisasjonen hadde fått UD-midler for. På grunn av de positive resultatene valgte UD å forlenge den årlige støtten i nesten to tiår.  

Men i mai 2018 valgte UD å sette kroken på døra for det fem millioner kroner store programmet som holdt liv i sykehusenes mattjenester. «Utover kjernestøtten til humanitære partnere som opererer i Vest-Sahara, ønsker UD å øremerke begrensede humanitære midler på andre situasjoner som er høyere prioritert som følge av humanitære behov», forklarte UD i mai 2018 til den norske organisasjonen. 

Utover i 2018 begrunnet UD også avslaget med at de bare ønsker å støtte lokale organisasjoner, noe det norsk-støttede prosjektet nettopp gjorde. I 2019 uttalte daværende utenriksminister i Stortinget at organisasjonen “fikk beskjed da støtten forsvant i fjor om at vi ikke lenger videreførte den støtten – av den årsaken […] at måloppnåelsen ikke var i tråd med den innsatsen vi la ned”. At en slik begrunnelse skal ha blitt gitt til mottakerne skal ikke være korrekt. Det framkom heller ikke i avslagsbrevet. 

Da prosjektet ble stanset, kollapset umiddelbart ernæringstilbudet på alle helsestasjoner i flyktningleirene. Så brøt koronapandemien ut, og en umiddelbar forverring i ernæringssituasjonen. 

Det norske prosjektet inkluderte også viktig forskning på ernæringen i leirene. Den norske humanitære støtten er på samme nivå som før kuttet. De humanitære midlene dirigeres nå via FN-systemet istedenfor å bli gitt i form av ernæringsprosjekt direkte til klinikkene som de mest trengende flyktningene oppsøkte.