Teksten under er skrevet av Asria Mohamed fra Vest-Sahara (foto ovenfor)

7. september 2019 skrev Haugesunds Avis om en rørende dåp i Veavågen på Karmøy. Flere hundre hadde møtt opp da det nye fiskefartøyet Cetus sto ferdig for å se champagne smelle i båtskroget. Nybyggingen har en bakside som aldri har fått omtale av mediene i Rogaland.

Cetus var også navnet på det gamle fartøyet som samme rederi pleide å eie. Det skipet har mitt folk blitt pådyttet uten at vi ønsker det selv.

Nå seiler gamle-Cetus opp og ned kysten av mitt okkuperte hjemland, med et marokkansk flagg i masten. Der stjeler fartøyet fisken som vårt folk skulle nytt godt av. Hva tenkte egentlig rederiet da de solgte sitt gamle fartøy til okkupasjonsmakten Marokko, vel vitende at det med all sannsynlighet skulle brukes på fiskebestandene utenfor mitt folks land?

Vest-Sahara regnes av FN som den siste kolonien i Afrika. Marokkos næringsliv der er så kontroversielt at norske myndigheter fraråder næringslivet å etablere seg der. EU-domstolen har konkludert at EU-fiskernes aktiviteter i Vest-Sahara er i strid med EU-retten. Fiskerisektoren støtter direkte opp under Marokkos ulovlige okkupasjon av territoriet. Marokko nekter å samarbeide med FN om å finne en løsning på konflikten som er i tråd med vårt folks rett til selvbestemmelse.

“Da vi slapp nyheten om den nye båten, dukket nettrollene opp. 'Enda en som skal sope havet for fisk', fikk vi høre. Men selv om vi nå får en ny og fin båt, kan vi ikke fiske mer enn det myndighetene tillater", uttalte selskapet til Haugesunds Avis i 2019 om den nye båten som skulle fiske i norske farvann. Men uten å kommentere at den gamle båten var blitt solgt til fortsatt drift, i tillegg til at den gamle fortsatt skulle være i drift. Og den gamle båten fisker uten godkjenning fra myndighetene i Vest-Sahara. 

«Vi har vært veldig bevisste ringvirkningene», fortalte en av medeierne i Cetus, og viste til alle arbeidsplassene byggingen av det nye fartøyet ga for lokalsamfunnet ved Karmøy. Prislappen på Cetus var rundt 200 millioner kroner. Hvor mye av den kostnaden som ble dekket inn ved å selge det gamle fartøyet med samme navn, vites ikke. Ringvirkningene i Vest-Sahara er triste.

Mange av min families naboer i flyktningleirene er tidligere fiskerfamilier. Nå sitter vi og følger med på at gamle Cetus tar seg til rette og finansierer okkupasjonen som har sendt oss på flukt. Ikke et eneste kilo av lasten de får om bord ender på vårt middagsbord. Inntektene tilfaller marokkanske interesser, i strid med folkeretten.

Hvorfor velger redere som Cetus å selge et gammelt fartøy til så skadelig bruk?

«Markeringen ble en stor folkefest og imponerende mange møtte opp for å se sjampisen smelle i båtskroget», skrev Haugesunds Avis. «Et lokalt eventyr», kalte avisen dåpen. Kontrasten til situasjonen for mitt flyktningfolk kunne ikke vært større. Den nye båten på Karmøy er sikkert fin. Men finansieringen av den er trist. For oss er salget av det gamle fartøyet til våre farvann en historie vi så gjerne skulle vært foruten.

Støttekomiteen for Vest-Sahara skrev Cetus - rekommandert - i 2020. Brevet ble aldri besvart.