Unge Venstre,
9. mars 2008

Vest-Saharas skjebne har vært avhengig av storpolitiske agendaer siden europeiske land delte Afrika mellom seg rundt forhandlingsbordet i Berlin i 1884. USA og Vest-Europa søkte om Marokkos støtte under den kalde krigen. I dag henvender de seg til Marokko for hjelp til å bekjempe terrorisme, beskytte økonomiske interesser i Nord-Afrika og kontrollere ulovlig innvandring til Europa. Men konflikten om Vest-Sahara, Afrikas siste koloni, står fortsatt uløst.

Det har blitt dokumentert flere tilfeller av tortur i Vest-Sahara, av alt fra voksne til små barn. Torturen rammer saharawiene vilkårlig, og politiet stormer hus til sahrawier og de som har ytret sitt ønske om selvbestemmelse. Torturen brukes til å skremme saharawier fra å gjøre motstand, men har på folk flest stikk motsatt virkning: et sterkt ønske om at området frigjøres fra okkupasjonsmakten som foretar overgrepene.

Mange norske selskaper er aktive i okkupert Vest-Sahara. Dette er næringsvirksomhet som går i mot sahrawienes interesser, siden de selv ikke får ta del i velstandsutviklinga. Næringsvirksomhet i området virker som legitimering av den ulovlige okkupasjonen av landet. Ifølge norsk presse er følgende norske selskaper involvert: G.C. Rieber i Kristiansund, Sjøvik i Møre og Romsdal, GEARBULK (med eiere fra Bergen) og FINSAM i Grimstad.

Norges Unge Venstre krever:

At Marokko følger FNs menneskerettighetskonvesjon, stopper torturen og respekterer ytrings-, organisasjons- og bevegelsesfriheten i Vest-Sahara.

At alle norske selskaper skal avslutte sitt samarbeid med marokkanske myndigheter eller selskaper i okkuperte Vest-Sahara.

At Marokko lar FN få gjennomføre folkeavstemmingen om Vest-Saharas status, slik partene ble enige om i 1991.

At staten Norge anerkjenner Vest-Sahara som en egen stat slik rundt 70 andre land og den Afrikanske union har gjort.