Amnestymagasinet 2/2007. 
Av Heidi Taksdal Skjeseth
Amnestymagasinet 2/2007

Aminatou Haidars kamp for et fritt Vest-Sahara startet tidlig. Allerede som 20-åring ble hun fengslet og ført vekk uten dom, uten siktelse. Familien trodde hun var død. 
-Politiet banket på døra klokken 3:30 om natta. De sa til familien min at de skulle forhøre meg i 10-15 minutter. De minuttene ble de lengste i mitt liv, forteller Haidar.

Det “korte forhøret” varte i tre år og sju måneder. Sammen med 80 andre aktivister ble hun sendte til forskjellige hemmelige fengsler. 

Hvor hun var, vet hun fremdeles ikke. Året var 1987 og Marokko ventet en større FN-utsending til de okkuperte områdene. De måtte gjemme unna de mest synlige aktivistene. 

-Jeg satt med bind for øynene hele tiden. Jeg trodde aldri jeg skulle se sollys igjen, sier Haidar og forteller om systematisk tortur og seksuell mishandling i fengsel. 

År med bind for øynene gjorde sitt - da hun slapp fri kunne hun nesten ikke se.
-Det går bedre nå, men jeg tåler ikke sterkt sollys, forteller hun.
I dag jobber hun for å spore opp andre som er i samme situasjon som hun selv var. Mer enn 500 mennesker er ”forsvunnet” i Vest-Sahara. Sammen med andre aktivister arbeider hun for å få vite hvor de er, om de er levende eller døde. 

Spania har ansvar
Siden Spania trakk seg ut fra Vest-Sahara i 1975, har Marokko okkupert størsteparten av det lille landet. Mange i Vest-Sahara skylder på spanske myndigheter, som trakk seg ut uten å garantere for Vest-Saharas selvstendighet. Også Haidar mener Spania burde ta ansvar og øve mer press internasjonalt og ovenfor nabolandet.
I over 30 år har flertallet av den 273.000 store befolkningen bodd i flyktningleirer i Algerie. Nye generasjoner vokser opp i leirene, gifter seg og får nye barn.
Men de nye generasjonene er utålmodige. 

-De har levd et helt liv i flyktningleire og er utålmodige og leie. Den nye generasjonen krever en løsning, sier Haidar.
Den over 30 lange kampen har så langt ikke gitt ønsket resultat. Men noe er i ferd med å skje, tror Haidar. Sakte, men sikkert. 80 land i verden anerkjenner nå Vest-Sahara som selvstendig stat. 
Norge er ikke et av dem. Ingen av landene som anerkjenner Vest-Sahara er europeiske.
-Vi har støtte blant verdens befolkning, men vi trenger politisk tyngde. Uten støtte fra Europa eller USA, får man gjort lite i verden i dag, sier Haidar. 

Derfor er hun stadig på farten. Til Italia, Spania, USA, Finland, og Norge. 
Hun oppfordrer norske myndigheter til å være de første i Europa som anerkjenner selvstendighetskampen. 

Alltid overvåket av politiet
Når hun når nå reiser hjem til hjembyen al-Ayun, venter to små sønner på ti og tolv år. Det gjør også marokkansk politi. To politibiler står alltid utenfor huset hennes når hun er hjemme. 
-Vennene mine vet jeg er kommet hjem når de ser politiet, smiler Haidar.
I det øyeblikk hun entrer landet, følger marokkansk politi med. De følger etter barna og familien hennes. Det er en del av strategien for å få henne til å bryte sammen, tror hun. 
-Det verste er at de følger etter barna mine på skolen, sier hun.

I 2005 ble hun arrestert og banket opp etter en demonstrasjon på kvinnedagen 8. mars. I år dro hun til Norge på denne dagen. Og marokkansk politi tør ikke lenger arrestere Haidar i tide og utide. Hun har opparbeidet seg et navn i utlandet og er kanskje den mest sentrale organisatoren for Vest-Saharas selvstendighet. Hun har løpende kontakt med amerikanske kongressmedlemmer og har støttegrupper over hele verden.
Vest-Saharas støttekomité i Norge har aktivt jobbet og lobbet for saken i mange år. Og de kan vise til imponerende resultater: Haidar har besøkt Stortinget, møtt statsråder og organisasjoner, presse og næringsliv. 
Haidar mener internett er en viktig faktor i Vest-Saharas kamp. Skjer det noe med henne nå, vil hele verden få vite det. 
-Marokko kan ikke lenger dekke over eller skjule overgrep. Ikke minst er vår kamp globalisert, vi har støtte fra alle verdenshjørner, sier Haidar optimistisk. 

Venter på lovet folkeavstemning
Flere resolusjoner fra FNs Sikkerhetsråd har gjentatt saharawienes rett til selvbestemmelse. Men befolkningen har så langt ikke sett noe til den lovede folkeavstemningen. Haidar mener det internasjonale presset på Marokko må bli større. 
Hun får uventet støtte fra FN-toppen Jan Egeland: 
"Vest-Sahara", svarte Egeland spontant da Bergens Tidende tidligere i år spurte ham om hvilket område der det haster meste med å finne en varig fredelig løsning. 

Jan Egeland er nylig utnevnt til spesialrådgiver i konfliktløsning for FNs generalsekretær Ban Ki-Moon.

-Det er en konflikt som blekner sammenliknet med Kongo og Irak, men når verden har latt befolkningen råtne i tretti år, så fortjener den en løsning, mener Haidar.

Amnesty om Vest-Sahara.
I den nye årsrapporten for 2007 omtaler Amnesty International Vest-Sahara på denne måten.
 

• Konflikten mellom Marokko og frigjøringsbevegelsen Polisario fortsatte med demonstrasjoner mot marokkanske myndigheter. Polisario driver en slags eksilregjering i flyktningleire i Algerie.
   
• Hundrevis av demonstranter ble arrestert i løpet av slike demonstrasjoner i 2006. omtrent 20 av disse ble dømt og fikk opp til seks år i fengsel. Minst 10 hevder å ha blitt utsatt for tortur og mishandling. 
   
• Menneskerettighetsforkjempere i Vest-Sahara fortsetter å blitt utsatt for forfølgelse fra sikkerhetsstyrkene. Brahim Sabbar, generalsekretær i the Sahrawi Association of Victims og Grave Human Rights Violations, ble i juni 2006 dømt til 2 års fengsel for å ha angrepet en politimann. Amnesty anser rettssaken som urettferdig og Sabbar for å være en samvittighetsfange.