LO-aktuelt, 9.mars 2007

Av Line Scheistrøen

Haidar er i Norge i forbindelse med markeringen av kvinnedagen 8. mars. Hun er invitert av Støttekomiteen for Vest-Sahara. Som mange andre saharawier har Haidar sittet i marokkanske fengsler, i til sammen fire år. Sist hun ble dømt var i juni 2005 etter at hun hadde deltatt i en fredelig demonstrasjon for selvstyre. Hun slapp ut etter 7 måneder.

- Saharawi-folket vil fortsette sin fredelige kamp for å bli herre over sin egen skjebne, sier Haidar.

Kvinnedagen er en symbolsk dag for Haidar i mange sammenhenger. For to år siden på denne dagen deltok hun i en demonstrasjon, noe marokkanske myndighetene satt liten pris på. Som et av resultatene stoppet arbeidsgiveren lønna. Hun forsørges av familie og venner.

- Solidariteten er stor blant oss, forteller hun. Mange er i samme situasjon som Haidar. Den marokkanske undertrykkelsen foregår blant annet ved å presse arbeidsgivere til å si opp folk uten grunn og stanse lønninger. Det er ingen organisasjonsfrihet, så noen fagbevegelse eksisterer ikke. Støtten fra den marokkanske fagbevegelsen uteblir. Det settes en stopper for eventuelle forsøk. Haidar illustrerer den vanskelige situasjonen med et eksempel om en fagforeningsrepresentant som mistet jobben fordi han uttrykte sympati med Saharawier-folket.

Hun er sentral i den ikke-voldelige motstanden mot den marokkanske okkupasjonen. Nå arbeider hun spesielt for løslatelse av politiske fanger, samvittighetsfanger og for å avdekke sannheten om de over 500 saharawiene som har ”forsvunnet” under marokkansk styre i Vest-Sahara. Hun har selv vært ”forsvunnet” og familien viste ikke hvor hun var, etter en demonstrasjon i 1987 som myndighetene slo ned på og arresterte over 600 mennesker.

- Situasjonen for menneskerettighetsforkjempere i området er alarmerende. Vi blir daglig skremt og trakassert. Det gjør det svært vanskelig å kritisere og anmelde overgrep som skjer.

Haidar er mor til to barn og er spesielt bekymret for de unge.

- Verken unge eller eldre slipper unna tortur. Flere skoler er tilnærmet lik politistasjoner. Politiet er hele tiden til stede og mishandler elever, forteller Haidar og fortsetter:

- Barn går på skolen med en psykologisk frykt for at de skal bli den neste som blir slått av politiets køller, forteller hun.

Haidar er glad for at LO i Norge bryr seg om konflikten i Vest-Sahara.

- Det gir oss moralsk styrke og håp, men det er viktig å mobilisere flere, sier hun.
Flere delegasjoner er blitt kastet ut av landet, også journalister. Sommeren 2005 ble en norsk delegasjon med blant andre ungdomstillitsvalgt i Fagforbundet Kristian Tangen utvist fra området med makt.

LO er bekymret for situasjonen i Vest-Sahara, spesielt for de mange som mer eller mindre bor i husarrest i de okkuperte delene hvor menneskerettighetsbrudd skjer daglig. I et brev til utenriksminister Jonas Gahr Støre uttrykkes det bekymring for at både menneskerettighetsaktivister blir fengslet og trakassert. Det påpekes at det foregår omfattende brudd på organisasjons- og ytringsfriheten. LO ber Gahr Støre om å løfte denne ”glemte” konflikten fram i lyset og øve press mot Marokko og Frankrike, slik at en folkeavstemning om Vest-Saharas framtid kan bli videreført.

- Videre må Marokko respektere menneskerettighetene og sørge for at samvittighetsfanger blir satt fri. Norge bør også vurdere å bidra til et forbud mot økonomisk samkvem med næringslivsinteresser i det okkuperte området, heter det i brevet fra LO.

Trondheimskonferansen sluttet seg til dette og krevde at Norge må anerkjenne Vest-Sahara, eller den Saharawiske Arabiske Demokratiske Republikk, som selvstendig stat. Også Venstre har krevd dette.

Last ned artikkel fra papirutgaven her.