Dette innlegget sto på trykk i Strilen, 1. juni 2013. Klikk på bildet til høyre for større versjon. 

Av Andreas Sørås (KrFU Hordaland), Njaal Neckelmann (Hordaland Unge Venstre), Leiv Martin Green og Johnny Håvik (Industri Energis ungdomsutvalg) og Ingrid Rostad (student ved UiB).

Nordhordland og okkupasjonen av Vest-Sahara

Vi fem, alle fra Hordaland, reiste i fjor til okkuperte Vest-Sahara. Med egne øyne fikk vi se et folk sviktet av det internasjonale samfunn. Vi reiste inn under dekke av å være turister, i forskjellige grupper i løpet av 2012. Der, på havna i det annekterte landet, har denne uka et rederi fra Austrheim hatt et skip på besøk. Dessverre. Den internasjonale handelen i det okkuperte området er direkte med på å opprettholde konflikten.

Folket i Vest-Sahara er lutfattig. Men territoriet er rikt. Det er ved å systematisk plyndre de rike naturressursene i området at Marokko har kunnet opprettholde sin ulovlige okkupasjon i så mange år. Folket i Vest-Sahara, saharawiene, protesterer mot plyndringen.

Både den norske og den nederlandske regjeringen (fartøyet fra Austrheim er registrert i Nederland) ber selskaper holde seg vekk fra de okkuperte områdene så lenge konflikten vedvarer. Årsaken er at det bidrar til å støtte opp under de marokkanske kravene og undergrave folkeretten. Flere norske rederier har derfor valgt å la være å la sine skip anløpe Vest-Sahara.

To av oss som besøkte Vest-Sahara møtte ledende aktivister i fagbevegelsen. De kunne fortelle hvordan de mistet sine rettigheter da området ble okkupert. En av annen oss fem skulle møte familien til en saharawi med navn Naama, en aktivist som hadde blitt arrestert 7. november 2010. Naama hadde organisert protester mot plyndringen av landet. Da den norske gruppen skulle møte Naamas familie ble den stoppet på gaten av marokkansk politi, og kastet ut av landet. For tre måneder siden, mens vi alle var tilbake i Norge, ble Naama endelig framstilt for en domstol. Han fikk 30 år i fengsel for et overgrep han skal ha begått på utsiden av fengselet 9. november 2010, på et tidspunkt han selv satt bak murene. Det er ikke uten grunn at det marokkanske rettsvesenet er svært kritisert. FNs spesialrapportør mot tortur har dokumentert ustrakt bruk av vold i marokkanske fengsler. Det var sånn Naama hadde innrømmet et lovbrudd i det fri på et tidspunkt han allerede var kastet i fengsel.

Noen av oss fikk også møtt Sidi Mohammed Daddach, som i 2001 vant Raftoprisen i Bergen. Daddach har sittet 24 år i marokkanske fengsler. «Vær så snill, fortell det norske folk om uretten som blir begått mot oss», var appellen fra Daddach.

I FNs Menneskerettighetsråd i fjor, spurte norsk UD om Marokko vil akseptere å følge internasjonale minstestandarder for å la saharawiske organisasjoner bli registrert. Svaret var et entydig «nei». Landet havner helt nederst på kåringer over politisk frihet, på samme nivå som Nord-Korea. Folkeavstemningen om uavhengighet, som FN har arbeidet for i en årrekke, saboteres av Marokko. Halve landets befolkning er kastet på flukt.

Og midt oppi dette kommer altså de norske selskapene - på oppdrag fra marokkanske myndigheter og selskaper.

Det forventes i dag av norsk næringsliv at de ikke nøyer seg med å lojalt respektere norsk lov, men også tar med seg grunnleggende etiske standarder når de opererer ute. At land i sør ofte har et lite utviklet lovverk - for ikke å snakke om en fraværende håndheving av lovverket - gjør at ressurssterkt norsk næringsliv har et spesielt ansvar for å drive business på en forsvarlig måte. I enkelte stater er dessuten lovverket laget for å undertrykke, ikke for å beskytte, sine egne borgere. Da er det norsk etikk og folkeskikk som må ligge til grunn for forretningsavgjørelsene.

Det er trist å lære at et rederi fra Nordhordland har tatt del i handelen med varer fra okkuperte Vest-Sahara. Vi anmoder næringslivet i Nordhordland og Hordaland om å utvise samfunnsansvar og avstå fra å undergrave rettighetene til det saharawiske folk. Tenk om det var Norge som var okkupert.