Brev fra Støttekomiteen til Nammo, 16. mai 2011

Angående Nammos salg av våpendeler til Marokko

Vi viser til rapporten Rustningskappløp i Sør, utgitt av Norges Fredslag fra april 2011, og den påfølgende pressedekningen rundt Nammos eksport av våpenkomponenter til bruk på fartøy for den marokkanske marine. 

Støttekomiteen for Vest-Sahara ser med stor bekymring på eksporten av krigsmateriellet. 

Som Nammo sikkert kjenner til, okkuperer Marokko sitt naboland i sør, i strid med folkeretten. Mer enn 100 FN-resolusjoner krever at saharawiene skal få innfridd sin rett til selvbestemmelse, mens de marokkanske kravene på territoriet er blitt avvist av Den internasjonale domstolen i Haag. 

Okkupasjonen av Vest-Sahara er brutal. Forsøk fra land som Norge eller faste Sikkerhetsrådsmedlemmer, på å få FN-styrken i Vest-Sahara til å overvåke menneskerettighetssituasjonen, lykkes aldri. Hvert år blokkeres mandatutvidelsen av Frankrike, som er Marokkos nærmeste allierte. 

Å bistå Marokko med krigsmateriell, mens området forblir under marokkansk okkupasjon, og mens menneskerettssituasjonen i Vest-Sahara er kritisk, finner Støttekomiteen for Vest-Sahara å være et tydelig brudd på grunnleggende samfunnsansvar. 

I denne sammenheng finner vi det irrelevant hva som er norsk eller fransk lovgivning. Derimot forutsetter vi at Nammo kjenner til at Utenriksdepartementet normalt avviser eksportlisenser til Marokko, og viktigere, at UD fraråder norske selskaper å engasjere seg i Vest-Sahara. 

I fjor avslo Kongsberg Seatex å eksportere et havovervåkningssystem til den marokkanske marinen, ettersom systemet kunne potensielt brukes i Vest-Sahara. 

“Vi kunne ikke si med hånden på hjertet at utstyret ikke ville kunne plasseres i Vest-Sahara, og da var konklusjonen grei. Vi bestemte oss for ikke å gå videre med planene”, uttalte Even Aas, Kongsberg Gruppens direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt, til Framtiden i våre henders nyhetstjeneste Norwatch 10. mai 2010.http://www.norwatch.no/201005101429/vestsahara/direkteinvesteringer/kongsberg-avslo-marokko-oppdrag.html

Støttekomiteen for Vest-Sahara appellerer Nammo om å følge samme praksis som Kongsberg Gruppen. Det er ikke slik at alt som er lov også er akseptabelt. Å støtte en illegal okkupasjonsmakt militært, eller bryte Regjeringens anbefalinger for samfunnsansvar er ikke noe Nammo ønsker å assosiere seg med. 

Vi ser fram til å høre fra Nammo om dere akter å respektere Utenriksdepartementets holdning til eksport til okkuperte Vest-Sahara, og med dette stanse all framtidig eksport av utstyr til bruk for marokkanske militære styrker.

Ønsker dere en fredfull og reflektert 17.mai. 

Ser fram til å høre fra dere,
Med vennlig hilsen
Sigrun Espe
Støttekomiteen for Vest-Sahara


Svar fra Nammo 27. juni 2011


Vi takker for deres brev av 16. mai 2011 og beklager sen tilbakemelding fra vår side, men håper at svaret vil være oppklarende. 

For det første må vi tilbakevise deres påstand om at Nammo har solgt våpendeler til Marokko, da dette ikke stemmer. Nammo er et ansvarlig og seriøst selskap og følger strenge nasjonale retningslinjer slik ethvert ansvarlig statseid selskap plikter å gjøre. Forsvars-industrien (inkl. Nammo) er underlagt meget strenge regler for utførsel av materiell. Alle Nammos selskaper er forpliktet til å følge sitt lands retningslinjer for eksport på dette området. 

Nammo som selskap må hele tiden forholde seg til og sette sin lit til at våre produksjonslands nasjonale myndigheter er de som besitter den beste politiske kunnskap om hvilke land vi kan eksportere til og hvilke vi ikke kan eksportere til. All eksport av produkter og komponenter fra våre produksjonsenheter i Norge vil være gjenstand for eksportlisens fra Utenriksdepartementet. 

I denne aktuelle saken gjelder det leveranser av komponenter fra Nammo til et fransk våpensystem. Nammos kunde er det franske selskapet MBDA og systemet heter Exocet MM40 Block 3. Her foreligger det en samarbeidsavtale mellom Nammo og MBDA som er godkjent av norske myndigheter. Komponenten som selges fra Raufoss har ingen selvstendig funksjon og det ferdige produktet fremstår ikke som norsk. Det betyr at det fer-dige produktet vil være gjenstand for franske eksportregler. Denne saken er derfor helt i henhold til norsk eksportregelverk og dermed ikke brudd på eksportreglene slik det påstås om i deres brev. 

Om Exocet: Et fransk sjømålsmissil beregnet for bruk til havs fra fregatter mot andre store fartøyer som fregatter og kryssere. Våpenet er ikke spesielt egnet for landmål. FREMM fregatten er en felles utvikling mellom Frankrike og Italia som er utstyrt med Exocet MM40 Block 3, noe som tilsier at der FREMM fregatten selges vil det tilhørende missilet sannsynligvis være installert.

Nammo er kjent med situasjonen mellom Marokko og Vest-Sahara. 

Støttekomiteen appellerer til at Nammo skal følge Kongsberg Gruppens praksis om ikke å eksportere til Vest Sahara, og vi kan bare fastslå at Nammo aldri har eksportert produkter dit. 

Nammo har alltid og vil alltid respektere norsk lov, og vil som vi alltid har gjort fortsette å følge Utenriksdepartementets eksportregelverk for forsvarsmateriell. Nammo tar også sitt samfunnsansvar alvorlig. 

Vi håper dette svaret er oppklarende for Støttekomiteen. 

Vennlig hilsen 
Edgar Fossheim 
Konsernsjef 


Brev fra Støttekomiteen 23. desember 2011

Angående eksport av Nammo-utstyr for bruk i okkuperte Vest-Sahara Støttekomiteen for Vest-Sahara viser til vårt brev til dere 16. mai 2011, og takker for deres påfølgende svar 27. juni 2011. Det har tatt oss noe tid å komme tilbake til dere. 

Nammo “tilbakeviser” Støttekomiteens påstand om at selskapet har eksportert til Marokko, og svarer med at man respekterer norsk lovgivning. 

Vi har aldri hevdet at Nammo har eksportert til Marokko eller Vest-Sahara. Som det kommer fram i vårt brev, stiller vi spørsmålstegn ved at Nammo har valgt å eksportere utstyr til Marokkos nærmeste allierte, Frankrike, for et våpensystem som Marokko vil benytte i Vest-Sahara. Vi appellerte til Nammo om ikke å eksportere utstyr som i sin tur vil benyttes i Vest-Sahara. 

En slik eksport bryter åpenbart med den frarådningspolitikken norske myndigheter har lagt seg på i forhold til aktiviteter i Vest-Sahara. At eksporten skjer via Frankrike er irrelevant i dette henseendet. Nammos eksport av våpenteknologi er direkte med på å støtte opp underen folkerettsstridig og brutal okkupasjon. Etikkrådet til Statens Pensjonsfond Utland har, i spørsmålet om samhandel med naturressurser fra området, definert slik støtte som “svært alvorlig brudd på grunnleggende etiske normer”, ettersom det bidrar til å støtte opp under okkupasjonen. Å levere sentrale våpenkomponenter kan tolkes å være, om mulig, ennå mer kontroversielt. 

Vi noterer oss at Nammo hevder å “ta sitt samfunnsansvar alvorlig”. Men vi registrerer at selskapet samtidig utelukkende forsvarer slik uetisk eksport med at den er innenfor rammene av norsk lovgivning og at eksportlisensene er godkjent av norske myndigheter. Vi vil påpeke at dette er en svært snever måte å definere samfunnsansvar på.

For å få en forståelse av hvordan Nammo oppfatter sin rolle som et samfunnsansvarlig selskap, vil vi be om svar på følgende spørsmål fra deres selskap:

Finner Nammo at det er etisk uheldig å levere komponenter for et våpensystem som vil benyttes av Marokko under sine patruljer av kysten av okkuperte Vest-Sahara?

Ser fram til å høre fra dere - og uten at det gjøres referanser til at eksporten er innenfor rammene av norsk lov.

Med ønsker om en fredelig jul

Erik Hagen 
Støttekomiteen for Vest-Sahara


Svar fra Nammo 27. februar 2012

Vedrørende eksport av forsvarskomponenter fra Nammo til fransk industri 

Vi understreker at Nammo eksporterer til et fransk selskap i den gjeldende saken og at norske myndigheter selvsagt har gitt eksportlisens til den aktuelle handelen. 

I Nammo forholder vi oss til tre avgjørende etiske regler vedrørende produksjon og eksport: 
1.Våre produkter skal være innenfor grensen av gjeldende internasjonale konvensjoner 
2.Alle våre enheter må følge sine myndigheters nasjonale lover og regler 
3.Alle våre produkter og komponenter er gjenstand for eksportlisens fra utførselsland 

Vi viser for øvrig til vårt brev av 27. juni 2011 til Støttekomiteen for Vest Sahara, som gir en grundig innføring i saken. 

Med vennlig hilsen 
Edgar Fossheim 
Konsernsjef


Brev fra Støttekomiteen til Nammo 16. sept 2013

Angående Nammos forståelse av samfunnsansvar – og salg av våpendeler til Marokko via tredjepart 

Vi viser til våre brev 16. mai 2011 og 23. desember 2011, og takker for deres svar på begge henvendelser, datert 27. juni 2011 og 27. februar 2012. (Se de fire brevene her http://vest-sahara.no/a125x1968)

I våre brev henviser vi til at Nammo har eksportert deler til et våpen som har blitt solgt til Marokko via Frankrike. Vi framfører at det vil være et tydelig brudd på grunnleggende samfunnsansvar å bistå Marokko med krigsmateriell, direkte eller indirekte, mens Vest-Sahara forblir under marokkansk okkupasjon. På grunn av okkupasjonen innvilges normalt ikke norske eksportører våpeneksportlisenser til Marokko. 

I deres brev har Nammo bekreftet hvilket våpen det dreier seg om: Exocet MM40 Block 3, et fransk sjømissil beregnet for å brukes fra fregatten FREMM, som er utviklet av Italia og Frankrike. I Ny Tid 8.4.2011 avslører Norges fredslag at Exocet-raketten selges til et stort antall omstridte mottakere, deriblant Marokko, og at Marokko skal bruke fregatten til å patruljere kysten til det okkuperte Vest-Sahara. 

I vårt første brev til Nammo, 16. mai 2011, stilte Støttekomiteen for Vest-Sahara spørsmål om hvordan selskapet kunne la våpenkomponentene eksporteres - komponenter som i sin tur vil brukes i Marokko/Vest-Sahara. Nammo besvarte henvendelsen utelukkende med referanser til lovverk og våpeneksportregelverk. Selskapet bekreftet også at det kjente til situasjonen mellom Marokko og Vest-Sahara.

Samtidig skriver selskapet at «Nammo som selskap må hele tiden forholde seg til og sette sin lit til at våre produksjons-lands nasjonale myndigheter er de som besitter den beste politiske kunnskap om hvilke land vi kan eksportere til og hvilke vi ikke kan eksportere til.» 

I vårt siste brev, datert 23. desember 2011, søkte vi ytterligere oppklaringer på hvordan Nammo oppfatter sitt CSR-ansvar: «For å få en forståelse av hvordan Nammo oppfatter sin rolle som et samfunnsansvarlig selskap, vil vi be om svar på følgende spørsmål fra deres selskap: Finner Nammo at det er etisk uheldig å levere komponenter for et våpensystem som vil benyttes av Marokko under sine patruljer av kysten av okkuperte Vest-Sahara?»

I Nammos svar 27. februar 2012 kom det det igjen utelukkende forklaringer om at selskapet følger lover, regler og internasjonale konvensjoner. 

Når et norsk selskap er kjent med hvor dets våpenkomponenter havner til slutt, kjenner til at det ikke eksisterer et grundig norsk lovverk for re-eksport av våpendeler, og kjenner til overgrepene som begås av myndighetene i det endelige mottakerlandet, mener Støttekomiteen for Vest-Sahara det er åpenbart at selskapet bør foreta egne, selvstendige vurderinger av samfunnsansvar. UN Guiding Principles on Business and Human Rights (2011) har definert en bedrifts ansvar til å respektere menneskerettighetene som å operere med aktsomhet (due diligence) slik at man unngår å krenke andres rettigheter, og at dette ansvaret er uavhengig av statens plikt til å beskytte menneskerettighetene. 

Som allerede påpekt, er det vår oppfatning at slik eksport derfor ikke må forekomme, uavhengig av hvorvidt det er i tråd med norsk lovverk eller ikke. 

Vi noterer at Nammo i sin årsrapport for 2012 skriver at selskapet vektlegger miljømessige, etiske og samfunnsmessige hensyn. Videre at Nammo skal kjennetegnes av høye etiske standarder, og at selskapet har en proaktiv tilnærming til etikk. 

Støttekomiteen for Vest-Sahara verdsetter Nammos tilslutning til Global Compact, og dermed initiativets ti prinsipper. Vi mener tilslutningen utgjør et vannskille i rammeverket som Nammo må forholde seg til ved vurderingene som selskapet må gjøre ved hvert eksporttilfelle. De to første UNGC-prinsippene etablerer selskapenes plikt til å støtte opp under menneskerettighetene og unnlate å bidra til menneskerettighetsbrudd. 

I brevet vi mottok 16. mai 2011, uttrykte Nammo at det hadde overlatt hele ansvaret for vurderingen av menneskerettighetskonsekvensene til eksportlisensutstederen. Nå derimot, etter selskapets tilslutning til Global Compact, faller denne vurderingen på selskapet selv. I tillegg må disse menneskerettslige aspektene selvsagt rapporteres på, i tråd med Global Compacts prinsipper.

Vi ser at tilslutningen til UNGC skjedde få uker før vi fikk forrige brev fra dere i 2012. Vi tar det for gitt at deres deltakelse i UNGC vil føre til at selskapet fra nå av vil rapportere på menneskerettighetsaspektene ved det som utgjør kjernen av Nammos virksomhet: eksporten av materiellet som selskapet produserer. Enhver rapportering fra Nammo som ikke ser på de menneskerettslige aspektene ved selskapets eksport, mener vi åpenbart vil være svært mangelfull. 

Å besvare spørsmål om etikk og samfunnsansvar utelukkende med legalistiske forklaringer, mener vi verken vil være forenlig med en Global Compact-tilknytning, eller med påstanden om å være samfunnsansvarlig. Det er heller ikke forenlig med Global Compacts og UN Guiding Principles å avvise spørsmål om samfunnsansvar, ved å henvise til at det er en utsteder av eksportlisens som skal foreta selskapets vurderinger.

Med den bakgrunn vil vi herved be om svar fra Nammo på følgende to spørsmål:
1) Vil selskapet fra nå av, etter at selskapet er blitt tilknyttet UNGC, rapportere på menneskerettslige aspekter ved eksporten til hvert av de landene selskapet direkte - eller via tredjeland/tredjeparter - eksporterer våpenkomponenter til? 
2) Vil selskapet selv unnlate å eksportere materiell - og unnlate å søke om våpeneksportlisens - i tilfeller der selskapet på eget initiativ har funnet at eksporten vil medføre en risiko for brudd på Global Compacts prinsipper om menneskerettigheter?

3. oktober i år skal for øvrig Støttekomiteen for Vest-Sahara, Norges Fredslag og Changemaker arrangere et seminar i Oslo om hvordan norske våpenkomponenter havner i Marokko/Vest-Sahara og om CSR-aspektene tilknyttet dette. Nammos omtalte eksport er et av de to casene som seminaret trekker fram. Arrangementet finner sted i Kirkens Nødhjelps lokaler i Bernhard Getz gate 3, Oslo, kl. 18-20. Se mer om arrangementet her: https://www.facebook.com/events/225282244294299/

Vi ønsker å invitere Nammo til å delta med en 15 minutters innledning om hva slags menneskerettslige vurderinger selskapet foretok idet man valgte å eksportere de ovenfor nevnte våpenkomponentene. Vi inviterer Nammo også til å redegjøre for de to spørsmålene ovenfor. Vi ser fram til tilbakemelding innen 23. september om selskapet ønsker å delta med en innledning. 

Vi ser fram til å høre fra dere.

Med vennlig hilsen

Sara Nes
Støttekomiteen for Vest-Sahara 


Brev fra Nammo til Støttekomiteen 19. sept 2013

Hei Sara,

Vi bekrefter å ha mottatt deres invitasjon til å innlede på seminar om "Vest-Sahara: Norsk krigsmateriell og samfunnsansvar på avveie".

Nammo har ikke anledning til å delta på dette seminaret.

Vedrørende spørsmålene dere stiller i deres vedlagte brev så må vi få komme tilbake til disse. Vi deltar denne uken i UN Global Compact sitt seminar for næringslivsledere for nettopp å se nærmere på spørsmål rundt bedrifters samfunnsansvar.

Med vennlig hilsen

Sissel Solum 
Senior Vice President Communication/
Kommunikasjonsdirektør


Brev fra Støttekomiteen til Nammo 19. des 2013

Hei Sissel!

Takk for svar på invitasjonen vår der du sa at Nammo desverre ikke har anledning til å delta på seminaret vårt. 

Jeg håper dere hadde utbytte av seminaret dere deltok på om UN Global Compact, og håper du nå kan svare på spørsmålene som blir omtalt i brevet vi sendte dere 16. september i år. 

Med vennlig hilsen
Sara Kristine Nes
Støttekomiteen for Vest-Sahara. 


Brev fra Støttekomiteen til Nammo 30. des 2014

Angående Nammos forståelse av samfunnsansvar – og salg av våpendeler til Marokko via tredjepart 

Vi viser til våre brev 16. mai 2011 og 23. desember 2011, og takker for deres svar på begge henvendelser, datert 27. juni 2011 og 27. februar 2012. Vi viser også til ubesvarte brev sendt til Nammo 16. september og 19. desember 2013. (Se all korrespondansen her http://vest-sahara.no/a125x1968)

I våre brev henviser vi til at Nammo har eksportert deler til et våpen som har blitt solgt til Marokko via Frankrike. Vi framfører at det vil være et tydelig brudd på grunnleggende samfunnsansvar å bistå Marokko med krigsmateriell, direkte eller indirekte, mens Vest-Sahara forblir under marokkansk okkupasjon. På grunn av okkupasjonen innvilges normalt ikke norske eksportører våpeneksportlisenser til Marokko. 

I deres brev har Nammo bekreftet hvilket våpen det dreier seg om: Exocet MM40 Block 3, et fransk sjømissil beregnet for å brukes fra fregatten FREMM, som er utviklet av Italia og Frankrike. I Ny Tid 8.4.2011 avslører Norges Fredslag at Exocet-raketten selges til et stort antall omstridte mottakere, deriblant Marokko, og at Marokko skal bruke fregatten til å patruljere kysten til det okkuperte Vest-Sahara. 

I vårt første brev til Nammo, 16. mai 2011, stilte Støttekomiteen for Vest-Sahara spørsmål om hvordan selskapet kunne la våpenkomponentene eksporteres – komponenter som i sin tur vil brukes i Marokko/Vest-Sahara. Nammo besvarte henvendelsen utelukkende med referanser til lovverk og våpeneksportregelverk. Selskapet bekreftet også at det kjente til situasjonen mellom Marokko og Vest-Sahara.

Samtidig skriver selskapet at «Nammo som selskap må hele tiden forholde seg til og sette sin lit til at våre produksjons-lands nasjonale myndigheter er de som besitter den beste politiske kunnskap om hvilke land vi kan eksportere til og hvilke vi ikke kan eksportere til.» 

I vårt brev datert 23. desember 2011, søkte vi ytterligere oppklaringer på hvordan Nammo oppfatter sitt CSR-ansvar: «For å få en forståelse av hvordan Nammo oppfatter sin rolle som et samfunnsansvarlig selskap, vil vi be om svar på følgende spørsmål fra deres selskap: Finner Nammo at det er etisk uheldig å levere komponenter for et våpensystem som vil benyttes av Marokko under sine patruljer av kysten av okkuperte Vest-Sahara?»

I Nammos svar 27. februar 2012 kom det det igjen utelukkende forklaringer om at selskapet følger lover, regler og internasjonale konvensjoner. 

Når et norsk selskap er kjent med hvor dets våpenkomponenter havner til slutt, kjenner til at det ikke eksisterer et grundig norsk lovverk for re-eksport av våpendeler, og kjenner til overgrepene som begås av myndighetene i det endelige mottakerlandet, mener Støttekomiteen for Vest-Sahara det er åpenbart at selskapet bør foreta egne, selvstendige vurderinger av samfunnsansvar. UN Guiding Principles on Business and Human Rights (2011) har definert en bedrifts ansvar til å respektere menneskerettighetene som å operere med aktsomhet (due diligence) slik at man unngår å krenke andres rettigheter, og at dette ansvaret er uavhengig av statens plikt til å beskytte menneskerettighetene. 

Dette understøttes av Næringsminister Monica Mæland i et brev til Støttekomiteen 11. februar 2014 http://vest-sahara.no/a127x2076:

«Knyttet til dine konkrete spørsmål kan jeg legge til at jeg forventer at bedrifter som har sluttet seg til FNs Global Compact, følger deres ti prinsipper. Videre vil jeg vise til at det er styrenes og selskapenes ansvar å vurdere konkret muligheten for at våpen der norske deler og komponenter inngår, kan bli brukt i situasjoner som innebærer menneskerettighetsovergrep. Dette krever at bedriftene har etablert gode systemer for risikovurderinger og har integrert hensynet til menneskerettigheter i sine forretningsstrategier. Som eier følger vi opp hvilke rutiner selskapene har etablert for å håndtere dette ansvaret, og hvordan selskapene rapporterer om slike forhold.»

Som allerede påpekt, er det vår oppfatning at slik eksport derfor ikke må forekomme, uavhengig av hvorvidt det er i tråd med norsk lovverk eller ikke. 

Vi noterer at Nammo i sin årsrapport for 2012 skriver at selskapet vektlegger miljømessige, etiske og samfunnsmessige hensyn. Videre at Nammo skal kjennetegnes av høye etiske standarder, og at selskapet har en proaktiv tilnærming til etikk. 

Støttekomiteen for Vest-Sahara verdsetter Nammos tilslutning til Global Compact, og dermed initiativets ti prinsipper. Vi mener tilslutningen utgjør et vannskille i rammeverket som Nammo må forholde seg til ved vurderingene som selskapet må gjøre ved hvert eksporttilfelle. De to første UNGC-prinsippene etablerer selskapenes plikt til å støtte opp under menneskerettighetene og unnlate å bidra til menneskerettighetsbrudd. 

I brevet vi mottok 16. mai 2011, uttrykte Nammo at det hadde overlatt hele ansvaret for vurderingen av menneskerettighetskonsekvensene til eksportlisensutstederen. Nå derimot, etter selskapets tilslutning til Global Compact, faller denne vurderingen åpenbart på selskapet selv. I tillegg må disse menneskerettslige aspektene selvsagt rapporteres på, i tråd med Global Compacts prinsipper.

Vi ser at tilslutningen til UNGC skjedde få uker før vi fikk brevet fra dere 27.februar 2012. Vi tar det for gitt at deres deltakelse i UNGC vil føre til at selskapet fra nå av vil rapportere på menneskerettighetsaspektene ved det som utgjør kjernen av Nammos virksomhet: eksporten av materiellet som selskapet produserer. Enhver rapportering fra Nammo som ikke ser på de menneskerettslige aspektene ved selskapets eksport, mener vi vil være svært mangelfull. 

Å besvare spørsmål om etikk og samfunnsansvar utelukkende med legalistiske forklaringer, mener vi verken er forenlig med en Global Compact-tilknytning, eller med påstanden om å være samfunnsansvarlig. Det er heller ikke forenlig med Global Compact og UN Guiding Principles å avvise spørsmål om samfunnsansvar, ved å henvise til at det er en utsteder av eksportlisens som skal foreta selskapets vurderinger.

Med den bakgrunn vil vi herved be om svar fra Nammo på følgende to spørsmål – som vi allerede stilte i brevene våre av 16. september og 19. desember 2013:
1) Vil selskapet fra nå av, etter at selskapet er blitt tilknyttet UNGC, rapportere på menneskerettslige aspekter ved eksporten til hvert av de landene selskapet direkte - eller via tredjeland/tredjeparter - eksporterer våpenkomponenter til? 
2) Vil selskapet selv unnlate å eksportere materiell - og unnlate å søke om våpeneksportlisens - i tilfeller der selskapet på eget initiativ har funnet at eksporten vil medføre en risiko for brudd på Global Compacts prinsipper om menneskerettigheter?

Vi ser fram til å høre fra dere.

Med vennlig hilsen

Erik Hagen
Daglig leder, 
Støttekomiteen for Vest-Sahara 

Mail fra Nammo til Støttekomiteen, 7. januar 2015

Hei, Erik
Vi har mottatt deres brev og vil komme tilbake til dere på dette snarlig.

Mvh,

Sissel Solum 
Senior Vice President Communication/
Kommunikasjonsdirektør

Mail fra Støttekomiteen til Nammo, 31. desember 2015

Hei, Sissel

Takk for svaret 7. januar 2015 på brevet vi sendte Nammo i romjulen 2014. 
Vi kan ikke se å ha mottatt nye ytterligere svar etter din bekreftende epost. 
Vi ser fram til å høre fra dere, 
Godt Nytt År,

Mvh

Erik Hagen

Mail fra Støttekomiteen til Nammo, 29. desember 2016

Angående Nammos forståelse av samfunnsansvar - og salg av våpendeler til Marokko via tredjepart 

Vi viser til våre brev 16. mai 2011 og 23. desember 2011, og takker for deres svar på begge henvendelser, datert 27. juni 2011 og 27. februar 2012. Vi viser også til ubesvarte spørsmål i brev og purringer sendt til Nammo 16. september 2013, 19. desember 2013, 30. desember 2014 og 31. desember 2015. (Se korrespondansen her http://vest-sahara.no/a125x1968)

I våre brev henviser vi til at Nammo har eksportert deler til et våpen som har blitt solgt til Marokko via Frankrike. Vi framfører at det vil være et tydelig brudd på grunnleggende samfunnsansvar å bistå Marokko med krigsmateriell, direkte eller indirekte, mens Vest-Sahara forblir under marokkansk okkupasjon. På grunn av okkupasjonen innvilges normalt ikke norske eksportører våpeneksportlisenser til Marokko. 

I deres brev 27. juni 2011 har Nammo bekreftet hvilket våpen det dreier seg om: Exocet MM40 Block 3, et fransk sjømissil beregnet for å brukes fra fregatten FREMM. I Ny Tid 8. april 2011 avslører Norges Fredslag at Exocet-raketten selges til et stort antall omstridte mottakere, deriblant Marokko, og at Marokko skal bruke fregatten til å patruljere kysten til det okkuperte Vest-Sahara. 

I vårt første brev til Nammo, 16. mai 2011, stilte Støttekomiteen for Vest-Sahara spørsmål om hvordan selskapet kunne la våpenkomponentene eksporteres - komponenter som i sin tur vil brukes i Marokko/Vest-Sahara. Nammo besvarte henvendelsen utelukkende med referanser til lovverk og våpeneksportregelverk. Selskapet bekreftet også at det kjente til situasjonen mellom Marokko og Vest-Sahara.

Samtidig skriver selskapet at «Nammo som selskap må hele tiden forholde seg til og sette sin lit til at våre produksjons-lands nasjonale myndigheter er de som besitter den beste politiske kunnskap om hvilke land vi kan eksportere til og hvilke vi ikke kan eksportere til.» 

I vårt brev datert 23. desember 2011, søkte vi ytterligere oppklaringer på hvordan Nammo oppfatter sitt samfunnsansvar: «For å få en forståelse av hvordan Nammo oppfatter sin rolle som et samfunnsansvarlig selskap, vil vi be om svar på følgende spørsmål fra deres selskap: Finner Nammo at det er etisk uheldig å levere komponenter for et våpensystem som vil benyttes av Marokko under sine patruljer av kysten av okkuperte Vest-Sahara?»

I Nammos svar 27. februar 2012 kom det det igjen utelukkende forklaringer om at selskapet følger lover, regler og internasjonale konvensjoner. 

Når et norsk selskap er kjent med hvor dets våpenkomponenter havner til slutt, kjenner til at det ikke eksisterer et grundig norsk lovverk for re-eksport av våpendeler, og kjenner til overgrepene som begås av myndighetene i det endelige mottakerlandet, mener Støttekomiteen for Vest-Sahara det er åpenbart at selskapet bør foreta egne, selvstendige vurderinger av samfunnsansvar. UN Guiding Principles on Business and Human Rights (2011) har definert en bedrifts ansvar til å respektere menneskerettighetene som å operere med aktsomhet (due diligence) slik at man unngår å krenke andres rettigheter, og at dette ansvaret er uavhengig av statens plikt til å beskytte menneskerettighetene. 

Dette prinsippet understøttes av Næringsminister Monica Mæland i et brev til Støttekomiteen 11. februar 2014, i omtalen av UNGC http://vest-sahara.no/a127x2076:

«[J]eg forventer at bedrifter som har sluttet seg til FNs Global Compact, følger deres ti prinsipper. Videre vil jeg vise til at det er styrenes og selskapenes ansvar å vurdere konkret muligheten for at våpen der norske deler og komponenter inngår, kan bli brukt i situasjoner som innebærer menneskerettighetsovergrep. Dette krever at bedriftene har etablert gode systemer for risikovurderinger og har integrert hensynet til menneskerettigheter i sine forretningsstrategier. Som eier følger vi opp hvilke rutiner selskapene har etablert for å håndtere dette ansvaret, og hvordan selskapene rapporterer om slike forhold.»

Som allerede påpekt, er det vår oppfatning at slik eksport derfor ikke må forekomme, uavhengig av hvorvidt det er i tråd med norsk lovverk eller ikke. 

Vi noterer at Nammo i sine årsrapporter skriver at selskapet vektlegger miljømessige, etiske og samfunnsmessige hensyn. Videre at Nammo skal kjennetegnes av høye etiske standarder, og at selskapet har en proaktiv tilnærming til etikk. 

Støttekomiteen for Vest-Sahara verdsetter Nammos tilslutning til Global Compact, og dermed initiativets ti prinsipper. Vi mener at Nammo, gjennom denne tilslutningen, må forholde seg til ved vurderingene som selskapet må gjøre ved hvert eksporttilfelle. De to første UNGC-prinsippene etablerer selskapenes plikt til å støtte opp under menneskerettighetene og unnlate å bidra til menneskerettighetsbrudd. Det er også avgjørende at utviklingen av menneskerettighetsforpliktelsene for selskaper har utviklet seg mye siden vi først startet denne korrespondansen i 2011, gjennom UNGP.

I brevet vi mottok 16. mai 2011, uttrykte Nammo at det hadde overlatt hele ansvaret for vurderingen av menneskerettighetskonsekvensene til eksportlisensutstederen. Nå derimot, etter selskapets tilslutning til Global Compact og ved implementeringen av UNGP, faller denne vurderingen åpenbart på selskapet selv. I tillegg må disse menneskerettslige aspektene selvsagt rapporteres på, i tråd med Global Compacts prinsipper.

Vi ser at tilslutningen til UNGC skjedde få uker før vi fikk brevet fra dere 27.februar 2012. Vi tok det for gitt at deres deltakelse i UNGC ville føre til at selskapet fra nå av som et minimum ville rapportere på menneskerettslige aspektene ved Nammos eksport. Enhver rapportering fra Nammo som ikke ser på de menneskerettslige aspektene ved selskapets eksport, mener vi vil være svært mangelfull, i lys av de forpliktelser som følger med UNGC. 

I brevene/purringene til Nammo 16. september 2013, 19. desember 2013, 30. desember 2014 og 31. desember 2015 - som vi dessverre ikke kan se å ha fått svar på - etterspurte vi hvorvidt Nammo fra nå av, etter å ha blitt tilknyttet UNGC, ville rapportere på menneskerettslige aspekter ved eksporten til hvert av de landene som selskapet direkte - eller via tredjeland/tredjeparter - eksporterer våpenkomponenter til. I dokumentene Communication of Progress til Global Compact for de siste årene, inkludert i rapporten for 2015, ser vi imidlertid at det ikke rapporteres på konsekvensene av eksporten generelt eller landspesifikt. Ved Nammos utelatelser i rapporteringen anser dermed dette spørsmålet som besvart: at Nammo ikke har til hensikt å rapportere på menneskerettighetskonsekvensene av sin eksport, inkludert på hva slags konsekvenser det har at dets salg av materiell bevisst ender opp i situasjoner som på marokkanske marinefartøy i okkuperte Vest-Sahara. 

Å besvare spørsmål om etikk og samfunnsansvar utelukkende med legalistiske forklaringer om den norske regjeringens eksporttillatelser, mener vi verken er forenlig med en Global Compact-tilknytning, eller med påstanden om å være samfunnsansvarlig. Det er heller ikke forenlig med UN Guiding Principles å avvise spørsmål om samfunnsansvar, ved å henvise til at det er en utsteder av eksportlisens som skal foreta selskapets vurderinger. 

På denne bakgrunn har vi tre spørsmål til Nammo. 
1) Vi gjentar spørsmålet stilt i brevene/purringene våre 16. september 2013, 19. desember 2013, 30. desember 2014, 31. desember 2015: Vil selskapet selv unnlate å eksportere materiell - og unnlate å søke om våpeneksportlisens - i tilfeller der selskapet på eget initiativ har funnet at eksporten vil medføre en risiko for brudd på Global Compacts prinsipper om menneskerettigheter?
2) UN Global Compacts prinsipp 1 og 2 lyder henholdsvis “Businesses should support and respect the protection of internationally proclaimed human rights" og "make sure that they are not complicit in human rights abuses”. Mener Nammo at det er i tråd med disse prinsippene å selge krigsmateriell til tredjeland (for eksempel av den ovennevnte typen) vitende om at det skal reeksporteres til land som bryter menneskerettighetene?
3a) Hvis nei på spørsmål 2, hvordan har Nammo konkludert med dette?
3b) Hvis ja på spørsmål 2, hvorfor unnlater Nammo å drøfte disse forholdene i
Communication of Progress-rapportene til UN Global Compact? 


Vi ser fram til å høre fra dere.


Med vennlig hilsen

/sign./
Erik Hagen
Daglig leder, 
Støttekomiteen for Vest-Sahara 


Brev fra Nammo til Støttekomiteen, 18. januar 2018 (Last ned.) 

Deres brev av 29 desember 2016 vedrørende Nammo's samfunnsansvar

Med referanse til den siste korrespondansen fra Støttekomiteen for Vest-Sahara til Nammo samt tidligere års korrespondanser ønsker vi å gi følgende kommentarer.
For det første vil vi understreke at alle Nammos enheter hele tiden gjør vurderinger rundt risiko knyttet til den daglige driften av selskapet, inkludert etiske spørsmål.
Spørsmål relatert til menneskerettigheter utgjør også en naturlig del av dette. Nammo har ansvar for å sikre at det ikke skjer brudd på menneskerettighetene i noen av våre legale enheter og vi har et ansvar for sivilsamfunnet som er lokalisert i umiddelbar nærhet til våre produksjonsenheter. I tillegg kommer det et ansvar for våre partnere og ansatte og de som påvirkes direkte av våre leverandørkjeder.

Vi har ansvar for å sikre at vår forretningsaktivitet er i henhold til nasjonale miljø,
sikkerhet -og kvalitetsstandarder. Vi har innført krav til våre underleverandører og partnere om å følge FNs ti prinsipper og vi gjør jevnlig etterkontroll av dette.
Vi fører også internkontroll med våre egne enheter og ser til at FN's ti prinsipper etterleves her. Våre ansatte skal ha en trygg og sikker arbeidsplass og her skal ILO's prinsipper følges.

Lokalsamfunnene rundt våre produksjonsenheter skal føle seg trygge på at driften av våre virksomheter er i henhold til nasjonale miljø -og sikkerhetsstandarder og at dette blir fulgt opp gjennom både interne og eksterne kontroller.

Gjennom flere år med korrespondanser mellom oss og med tilsynelatende ulike oppfatninger av tolkningen av menneskerettighetsansvar og norsk eksportkontroll ønsker vi å invitere dere til et dialogmøte ved vårt hovedkontor på Raufoss. Dere vil da få muligheten til å bli bedre kjent med vårt selskap og hvordan vi driver vår virksomhet.

Vi håper dere vil ta dere tid til dette.

Velkommen!
Med vennlig hilsen
Sissel Solum
Senior Vice President Compliance
Nammo


Brev fra Støttekomiteen til Nammo, 15. juli 2018

Nammo AS
v/Adm.dir.Morten Brandtzæg

Angående Nammos forståelse av samfunnsansvar - og salg av våpendeler til Marokko via tredjepart 

Vi viser til våre brev 16. mai 2011 og 23. desember 2011, og takker for deres svar på begge henvendelser, datert 27. juni 2011 og 27. februar 2012. Vi viser også til ubesvarte spørsmål i brev og purringer sendt til Nammo 16. september 2013, 19. desember 2013, 30. desember 2014 og 31. desember 2015. 

Vi viser videre til vårt nye brev til Nammo 29. desember 2016 som etter påminnelse fra vår side 19. april 2017, 18. oktober 2017, 21. november 2017 og 6. januar 2018 ble besvart fra deres side 8. januar 2018. (Se hele korrespondansen her http://vest-sahara.no/a125x1968)

Vi takker for det hyggelige tilbudet om å møtes. Vi mener det ikke er fordelaktig eller tidseffektivt med et møte. Vi er av den mening at det er avgjørende at sivilsamfunnet blir opplyst om, og får konkrete og skriftlige svar på hvorvidt Nammo har interne retningslinjer og innarbeidet praksis for å kunne oppfylle sin forpliktelse om å respektere menneskerettighetene (inkludert forpliktelsene under UNGP, UNGC og OECDs retningslinjer for multinasjonale selskaper).

Virksomheter har et ansvar for å respektere menneskerettighetene i sin virksomhet. Herunder pålegges det virksomheter en plikt til å både gjennomføre undersøkelser, i form av aktsomhetsvurderinger om menneskerettighetene (for å kunne etablere hvorvidt ens virksomhet står i fare for å bryte rettighetene til en tredjepart), samt en plikt til å følge opp nevnte undersøkelser for å forhindre brudd på menneskerettighetene, og ved eventuelle brudd, å iverksette tiltak for å rette opp og forhindre fremtidige brudd. Som følge av denne plikten, mener vi at det er i Nammos egen interesse å dokumentere at virksomheten opererer i tråd med de menneskerettslige forventninger etablert i UNGP, UNGC og OECDs. I denne sammenheng minner vi om at det finnes innklagingsmuligheter for sivilsamfunn overfor selskaper som hevdes å bryte med forventningene. Vi gjør oppmerksom på at en kopi av denne henvendelsen sendes til OECDs kontaktpunkt for multinasjonale selskaper i Norge, og at vi siden 2013 har forsøkt å få svar fra Nammo om dets policy og praksis på menneskerettigheter

Vi takker for utgreiingene om at menneskerettighetene respekteres på Nammos produksjonsanlegg, og i umiddelbar nærhet av dem. Vi har aldri stilt spørsmål ved dette. Det vi siden 2011 har bedt om, er en oppklaring av hvorvidt Nammo vurderer de menneskerettslige konsekvensene ved at selskapet eksporterer produkter til forretningspartnere, produkter som i sin tur kan benyttes til brudd på menneskerettighetene. En plikt til å respektere menneskerettighetene innebærer således ikke bare en plikt til å offentlig opplyse om at plikten respekteres, men en plikt til å aktivt, gjennom løpende undersøkelser, undersøke hvorvidt ens virksomhet står i fare for å krenke menneskerettighetene til en eventuell tredjepart. Denne plikten kan kun overholdes ved at virksomheten aktivt etablerer interne retningslinjer og rutiner, og aktivt gjennomgår sine interne retningslinjer og rutiner i samråd med krav stilt fra offentlige instanser, men også ved å aktivt samhandle med sivilsamfunnet for å kunne ha riktig og oppdatert informasjon om aktuelle menneskerettighetsforhold. 

Nammo påpeker at Støttekomiteen og selskapet har «ulike oppfatninger av tolkningen av menneskerettighetsansvar og norsk eksportkontroll». Vi vil understreke at vi i denne korrespondansen ikke har stilt spørsmål ved UDs eksportkontrollregime eller Nammos overholdelse av dette, men utelukkende har bedt om Nammos vurderinger av dets egne forpliktelser og praksis ved eksport av utstyr som kan anvendes til brudd på menneskerettighetene. Ettersom Nammo i sin korrespondanse ikke har gått inn på hvordan det selv vurderer aspektet ved sine menneskerettslige konsekvenser av sin eksport, inkludert aktsomhetsvurderinger tilknyttet dette, er det umulig for oss å vite på hvilke punkter Nammo er uenige med Støttekomiteen. Nammo har i sine brev til Støttekomiteen verken kommentert eller bestridt en eneste av de referansene vi gjør til samfunnsansvarsinitiativene selskapet er del av, eller til de menneskerettslige forpliktelsene som vi mener Nammo er bundet av. Nammo har verken kommentert eller avfeid vår påstand om at det er forpliktet til å vurdere de menneskerettslige konsekvenser av sin eksport.

Vi finner det bemerkelsesverdig at Nammo på den ene siden hevder å operere i tråd med internasjonale prinsipper for samfunnsansvar, men på den andre unnlater å besvare spørsmål eller kommentere aktsomhetsvurderinger om menneskerettighetene ved sin eksport. 

Når Støttekomiteen for Vest-Sahara framfører at det må foretas aktsomhetsvurderinger om menneskerettighetene, baserer vi det på henvisning til UNGP, og til daværende Næringsminister Monica Mælands oppklaring om at våpeneksportører i Norge ikke bare kan støtte seg på eksportkontrollregimet, men også må foreta selvstendige vurderinger av etikk.

For å tydeliggjøre dette: 

* UN Guiding Principles etablerer at et selskap må vurdere hvorledes dets operasjoner kan negativt påvirke menneskerettighetene. Plikten til å respektere menneskerettighetene inneholder en plikt til å eksplisitt og offentlig påberope seg ansvaret for å respektere menneskerettighetene, samt å foreta ‘human rights due diligence’ for å indentifisere de konkrete menneskerettighetene virksomheten står i fare for å berøre, og dernest, å ha interne retningslinjer samt rutiner på plass for å kunne motvirke og begrense konsekvensene av eventuelle brudd på menneskerettighetene (paragraf 15). Hvordan en virksomhet kan overholde sin plikt til å respektere menneskerettighetene er nærmere regulert i paragraf 16 til 24. Paragraf 17a etablerer at selskapers aktsomhetsvurderinger må omhandle "adverse human rights impacts that the business enterprise may cause or contribute to through its own activities, or which may be directly linked to its operations, products or services by its business relationships;" Paragraf 18 etablerer konkret at selskaper skal vurdere faktiske og potensielle negative konsekvenser for menneskerettighetene internt, inkludert “as a result of their business relationships”. En virksomhet har dermed ansvar for å undersøke og dernest forhindre brudd på menneskerettighetene gjennom hele deres virksomhet, herunder også gjennom deres forretningsforhold. For å innfri kravet om å respektere menneskerettighetene, bør selskapet innhente ekstern hjelp eller søke i meningsfull konsultasjon med berørte grupper, herunder også 'civil society'. Dette ansvaret ligger, ifølge UNGP, på selskapene uavhengig av praksis fra stater (eller, i dette tilfellet, eksportregelverk).
* Kapittel IV i OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper etablerer selskapers menneskerettslige forpliktelser. Artikkel 1 fastslår at selskaper “should avoid infringing on the human rights of others”. Artikkel 3: “Seek ways to prevent or mitigate adverse human rights impacts that are directly linked to their business operations, products or services by a business relationship, even if they do not contribute to those impacts”. Artikkel 5: “Carry out human rights due diligence as appropriate to their size, the nature and context of operations and the severity of the risks of adverse human rights impacts.”

Det ligger i dette at det ikke er tilstrekkelig å se på om menneskerettighetene brytes på dets egne produksjonslokaliteter. For å bidra til å oppklare den eventuelle uenighet som måtte være mellom Nammo og Støttekomiteen i tolkningen av et selskaps menneskerettslige forpliktelser, ber vi derfor Nammo om å besvare to generelle spørsmål, knyttet til policy og praksis ved eksport. 

1) Mener Nammo det er forpliktet til å foreta aktsomhetsvurderinger knyttet til de menneskerettslige konsekvensene av sin eksport?
2) Foretar Nammo aktsomhetsvurderinger knyttet til de menneskerettslige konsekvensene av sin eksport?

Vi ber konkret om at det ikke svares med henvisninger til norsk eksportkontrollregime, da vi ikke spør om dette.

På ett punkt i Nammos brev av 8. januar 2018 kommenterer Nammo selskapets oppfølging av forretningspartnere: «Vi har innført krav til våre underleverandører og partnere om å følge FNs ti prinsipper og vi gjør jevnlig etterkontroll av dette». Vi antar at det med «FNs ti prinsipper» henvises til UN Global Compact. Dette er interessant, men vi finner rutinen mangelfull og ikke dekkende, idet aktsomhetsvurderinger skal foretas i forkant, slik det fremkommer av UNGPs paragraf 15. Hva angår etterkontrollen som Nammo hevder å foreta, har vi følgende to spørsmål i det konkrete tilfellet med eksport til Frankrike, av utstyr som skal brukes av Marokko. 

1) Har det blitt foretatt etterkontroll av partneren som Nammo eksporterte det omtalte utstyret til, spesifikt i lys av etterlevelse av UN Global Compact artikkel 1? 
2) Hva ble eventuelt funnet i etterkontrollen? 

Nammos svar til oss 8. januar 2018 unnlater å besvare våre spørsmål i vårt brev av 29. desember 2016. Vi vil på ny be om at Nammo besvarer spørsmålene. For ordens skyld gjentar vi dem:
1) Vi gjentar spørsmålet stilt i brevene/purringene våre 16. september 2013, 19. desember 2013, 30. desember 2014, 31. desember 2015: Vil selskapet selv unnlate å eksportere materiell - og unnlate å søke om våpeneksportlisens - i tilfeller der selskapet på eget initiativ har funnet at eksporten vil medføre en risiko for brudd på Global Compacts prinsipper om menneskerettigheter?
2) UN Global Compacts prinsipp 1 og 2 lyder henholdsvis “Businesses should support and respect the protection of internationally proclaimed human rights” og “make sure that they are not complicit in human rights abuses”. Mener Nammo at det er i tråd med disse prinsippene å selge krigsmateriell til tredjeland (for eksempel av den ovennevnte typen) vitende om at det skal reeksporteres til land som bryter menneskerettighetene?
3a) Hvis nei på spørsmål 2, hvordan har Nammo konkludert med dette?
3b) Hvis ja på spørsmål 2, hvorfor unnlater Nammo å drøfte disse forholdene i
Communication of Progress-rapportene til UN Global Compact?

Vi vil påpeke at det tok oss ni brev og seks år med purringer før vi fikk svar fra Nammo sist. Vi ber om at det tar kortere tid å få svar nå. Vi takker igjen for det hyggelige tilbudet om å møtes, men ber om forståelse for at vi ønsker at disse forholdene dokumenteres skriftlig. 

Vi ser fram til å høre fra dere.

Med vennlig hilsen

Erik Hagen
Daglig leder
Støttekomiteen for Vest-Sahara
 

Brev fra Støttekomiteen til Nammo, 27. september 2018

Til Nammo
v/adm. dir Morten Brandtzæg

Takk for brevet 8. januar 2018 som svar på vårt brev av 29. desember 2016. 
Vi besvarte dette 15. juli 2018, men kan ikke se å ha mottatt svar på vårt brev. 
Ser fram til å høre fra dere, 

Mvh
Erik Hagen
Daglig leder
Støttekomiteen for Vest-Sahara

Brev fra Støttekomiteen til Nammo, 20. november 2018

Til Nammo
v/adm. dir Morten Brandtzæg

Takk for brevet 8. januar 2018 som svar på vårt brev av 29. desember 2016. 
Vi besvarte dette 15. juli 2018. Som påpekt i vår mail til dere 27. september 2018 kan vi ikke se å ha mottatt svar på vårt brev. 

Ser fram til å høre fra dere, 

Mvh
Erik Hagen
Daglig leder,
Støttekomiteen for Vest-Sahara

Brev fra Støttekomiteen til Nammo, 30. desember 2018

Til Nammo
v/adm. dir Morten Brandtzæg
Takk for brevet 8. januar 2018 som svar på vårt brev av 29. desember 2016. 
Vi besvarte dette 15. juli 2018. Som påpekt i vår mail til dere 27. september 2018 og 20. november 2018 kan vi ikke se å ha mottatt svar på vårt brev. 
Vi ser fram til å høre fra dere, 
Mvh
Erik Hagen
Daglig leder,
Støttekomiteen for Vest-Sahara

Brev fra Støttekomiteen til Nammo, 13. mars 2019

Til Nammo
v/adm. dir Morten Brandtzæg
Takk for brevet 8. januar 2018 som svar på vårt brev av 29. desember 2016. 
Vi besvarte dette 15. juli 2018. Som påpekt i vår mail til dere 27. september 2018, 20. november 2018 og 30. desember 2018 kan vi ikke se å ha mottatt svar på vårt brev. 
Vi ser fram til å høre fra dere, 

Erik Hagen
Daglig leder,
Støttekomiteen for Vest-Sahara

Brev fra Støttekomiteen til Nammo, 13. mars 2019

Til Nammo
v/adm. dir Morten Brandtzæg
Takk for brevet 8. januar 2018 som svar på vårt brev av 29. desember 2016.
Vi besvarte dette 15. juli 2018. Som påpekt i vår mail til dere 27. september 2018, 20. november 2018,  30. desember 2018 og 13. mars 2019 kan vi ikke se å ha mottatt svar på vårt brev.
Vi ser fram til å høre fra dere, 

Erik Hagen
Daglig leder,
Støttekomiteen for Vest-Sahara

Brev fra Støttekomiteen til Nammo, 13. august 2019

Til Nammo
v/adm. dir Morten Brandtzæg
Takk for brevet 8. januar 2018 som svar på vårt brev av 29. desember 2016. 
Vi besvarte dette 15. juli 2018. Som påpekt i vår mail til dere 27. september 2018, 20. november 2018,  30. desember 2018, 13. mars 2019 og 11. mai 2019 kan vi ikke se å ha mottatt svar på vårt brev. 

Mvh,
Erik Hagen
Daglig leder,
Støttekomiteen for Vest-Sahara

Brev fra Støttekomiteen til Nammo, 2. oktober 2019

Til Nammo
v/adm. dir Morten Brandtzæg
Takk for brevet 8. januar 2018 som svar på vårt brev av 29. desember 2016. 
Vi besvarte dette 15. juli 2018. Som påpekt i vår mail til dere 27. september 2018, 20. november 2018,  30. desember 2018, 13. mars 2019, 11. mai 2019 og 13. august 2019 kan vi ikke se å ha mottatt svar på vårt brev.
Vi ser fram til å høre fra dere, 

Mvh
Erik Hagen
Daglig leder,
Støttekomiteen for Vest-Sahara

Brev fra Støttekomiteen til Nammo [v/adm dir og komm.dir], 5. desember 2019

Hei, 
Jeg skriver bare kort for å høre om dere mottok brevet vi sendte vedlagt?  Vi ser fram til å høre fra dere,

Mvh
Erik Hagen
Daglig leder,
Støttekomiteen for Vest-Sahara
 

Brev fra Nammo til Støttekomiteen, 5. desember 2019
Ang Nammo og Samfunnsansvar

Vi takker for brev og påminnelser, sist 02. oktober 2019.

Vi synes det er beklagelig at komiteen ikke ønsker å møte Nammo til dialog og diskusjon om norsk forsvarsindustri og eksportkontroll men vil fortsette å sende brev med spørsmål som bærer preg av manglende forståelse om nettopp norsk eksportkontroll.

Vi ønsker å svare komiteen på en god måte. Vi mener det gjøres best ved å forklare noen generelle poenger om våpeneksport, i tillegg til å gi konkrete svar på de spørsmålene som er stilt.

Først det generelle:

Norsk våpeneksport foregår ikke i et vakuum. Den er tett sammenvevd med utenriks- og sikkerhetspolitikken. Det er også tunge teknologiske og praktiske grunner til det samarbeid som foregår mellom mange land og industribedrifter i dag og som Nammo er en del av.

Det viktigste er kanskje at Norge er et lite land. Vi er helt avhengige av å samarbeide med andre – i særdeleshet våre NATO-allierte. «Våpeneksport» er i så måte et villedende begrep. Det er mer riktig å si at Norge er del av et system der teknologi, utvikling, råvarer, komponenter og deler av systemer utveksles. Rundt 95% av det Nammo selger, går til NATO-land. Også militær deltakelse i internasjonale oppdrag samt allianseforpliktelser er en del av dette bildet. Norge har hverken teknologisk eller industriell kapasitet til å utvikle, bygge og drifte store og avanserte systemer alene. Men vi bidrar med viktige komponenter, som rakettmotorer og spesialisert ammunisjon. Det er bred politisk enighet om at Norge skal delta i dette systemet, og ha en militær produksjonskapasitet. Det ses på som viktig for forsvarsevnen, og relevante avstemninger i Stortinget har ofte endt med at samtlige partier med få unntak har støttet dette.

Det er også – etter vårt syn – viktig å poengtere at hvert land har sine egne lover for eksport av militært materiell. Det er ingen som tillater at underleverandører fra andre land skal styre hvor et lands ferdige produkter kan selges. Heller ikke i Norge tillater vi dette.

Implikasjonen er at eksport av for eksempel rakettmotorer til Frankrike/MBDA aldri vil være «en omgåelse av eksportregelverket via tredjeland». Det er et salg av rakettmotorer (komponent) til en nær alliert. Frankrike har sitt eget eksportregelverk som styrer salg av for eksempel EXOCET-missilene. Eventuelle eksportbegrensninger avgjøres politisk i Frankrike, fordi sluttproduktet er utviklet og produsert i Frankrike. Det er slik systemet fungerer. Det er ikke noen i Norge som omgår eksportregelverket.

Om norske myndigheter likevel skulle ønske å stoppe eksport av rakettmotorer til en nær NATO-alliert, ville det i aller høyeste grad være en politisk beslutning. Det er slett ikke naturlig for et selskap som Nammo å ta slike beslutninger. Det ville være helt eksepsjonelt, og få umiddelbare utenrikspolitiske og forsvarspolitiske konsekvenser.

Vedrørende deres spørsmål om vår praksis ved eksport.

1. Mener Nammo det er forpliktet til å foreta aktsomhetsvurderinger knyttet til de menneskerettslige konsekvensene av sin eksport?

2. Foretar Nammo aktsomhetsvurderinger knyttet til de menneskerettslige konsekvenser av sin eksport?

Svar: 
1 og 2: Det er forventet at Nammo foretar aktsomhetsvurderinger innen flere områder før vi eksporterer våre produkter til et annet land. Et av områdene som vurderes er menneskerettigheter.

Spørsmål relatert til vårt brev av 8. januar 2018 og oppfølging av leverandørkjeden.

1. Har det blitt foretatt etterkontroll av partneren som Nammo eksporterer det omtalte utstyret til, spesifikt i ly av etterlevelse av UN Global Compact artikkel 1.

2. Hva ble eventuelt funnet i etterkontrollen.

Svar:

1 og 2: Nammo reviderer ikke sine kunder men kundene reviderer Nammo som leverandør. Nammo har som ansvar å revidere og følge opp sine underleverandører nedover i kjeden. MBDA er en kunde og ikke en leverandør. Områder vi forventer at våre leverandører etterlever er nevnt i vår Supplier Conduct Principles som dere kan lese på våre nettsider.

Vedrørende de tre siste spørsmål i brev av 19 mars. 2019:

1. Vil selskapet selv unnlate å eksportere materiell – og unnlate å søke om våpeneksportlisens – i tilfeller der selskapet på eget initiativ har funnet at eksporten vil medføre en risiko for brudd på Global Compacts prinsipper om menneskerettigheter?

2. Mener Nammo det er i tråd med UNGC prinsipp 1 og 2 å selge krigsmateriell til tredjeland vitende om at det skal reeksporteres til land som bryter menneskerettighetene?

Svar:

1. Våre interne risikovurderinger tilsier at vi ikke skal eksportere produkter til land/kunder hvis vi har kjennskap til at eksporten vil medføre brudd på menneskerettighetene. Dette er aktsomhetsvurderinger som gjøres i forkant av inngåtte avtaler.

2. Formuleringen av spørsmål 2 ovenfor er slik vi ser det uforståelig. Dette er en av årsakene til at vi inviterte Vest-Sahara komiteen til et møte slik at vi kan bli bedre kjent og ikke minst unngå misforståelser i begreper og kunnskap om hvordan vi som industri følger norsk eksportkontroll.

Dere er fortsatt velkommen til et møte med oss!

Vennlig hilsen

Sissel Solum
Chief Compliance Officer
Nammo AS
Kopi sendt til: OECD’s kontaktpunkt i Norge.