Flyktninghjelpen publiserte i siste nummer av sitt utenriksmagasin Perspektiv (01/2012) en stor reportasje om Vest-Sahara. Se saken på Flyktninghjelpens nettsider. 

Kommentaren nedenfor ble skrevet i samme nummer av spesialrådgiver i Flyktninghjelpen, Richard Skretteberg.

Vest-Sahara: Utsatt for en iscenesatt realpolitisk Kafka-prosess

Saharawiene i Vest-Sahara er midt inne i en Kafta-prosess, der okkupantmakten Marokko har regien med direkte eller indirekte støte fra Frankrike, Spania og et USA som ser en anen vei. Bare verdenssamfunnet kan sørge for at sirkelen brytes. Flyktninghjelpen, mars 2012

Det er ikke bare saharawiene i okkupert område som lider. 165 000 saharawiske flyktninger har i 36 år levd i flyktningleire i nabolandet Algerie. Isolasjon og ekstreme klimatiske forhold gjør at flyktningene er helt avhengige av internasjonal assistanse. Kun ti prosent av maten de trenger kan de dyrke selv. Hjelpen fra det internasjonale samfunnet har vært begrenset og under- og feilernæring, spesielt blant barn, har vært utbredt. 

Spanske myndigheter har vist stor unnfallenhet i Vest-Sahara konflikten. Spanske politikere har vært mer opptatt av å sikre spanske fiskeriinteresser enn å få til en konstruktiv løsning i tråd med FN-sporet. At uttak av naturressurser i okkupert område, uten at det tilfaller den opprinnelige befolkningen, er i strid med folkeretten, har vært av underordnet betydning. 

Mens spanske myndigheter har sviktet sin tidligere koloni, har saharawiene fått stor støtte i det spanske sivilsamfunnet. Kommuner, organisasjoner og enkeltpersoner har gitt hjelp til folk i leirene og tatt i mot saharawier som har kommet til Spania. Den økonomiske krisen i Spania har imidlertid minsket denne støtten kraftig og mange saharawier i Spania har mistet jobben. Til sammen har dette hatt store konsekvenser for flyktningbefolkningen.

Frankrike lar sine strategiske og økonomiske interesser i Marokko komme i første rekke. President Sarkozy har forsøkt å fremstå som en forkjemper for menneskerettighetene. Han vurderte å boikotte OL i Beijing og rettet voldsomme angrep på Gadaffi forut før Nato-bombingen i Libya. Saharawiene spør ikke om Nato-bomber, men noe så selvsagt som at menneskerettighetene bli overvåket av FN. Dette blir stoppet av Frankrike i Sikkerhetsrådet. Sarkozys trang til å pynte meg med menneskerettighetene har fått et skudd for baugen. I stedet fremstår han som en liten president med altfor stor dress.