Følg vår kontinuerlig oppdaterte samleside om koronakrisen i Vest-Sahara.

• Dårlig rustet befolkning

Etter flere tiår med dårlig og ubalansert nødhjelpsdiett står flyktningbefolkningen svært dårlig rustet til å møte utbredelsen av en alvorlig virussykdom. Etter at norsk ernæringsbistand til flyktningleirenes sykehus og helseklinikker ble stanset for to år siden har underernæring og anemi skutt i været, ifølge ferske tall fra FN. Nivåene av humanitær bistand har sunket stadig lavere, samtidig som matvareprisene på de omkringliggende markedene har økt. 

På grunn av det tørre klimaet og støvet i luften, har mange allerede utviklet astma og luftveissykdommer. I noen av leirene leveres det kun åtte liter vann til hver person per dag. Det er under halvparten av hva FN definerer som et krisenivå. De åtte literne skal fylle hele dagsbehovet: drikkevann, klesvask, husvask, sanitær osv.  

• Svakt helsevesen

Helsedepartementet og sykehustilbudet i flyktningleirene har alltid vært svært dårlig, men det fikk seg en voldsom knekk for halvannet år siden, etter at norske bistandsaktører trakk seg ut etter 19 års støtte til de lokale sykehusene og helseklinikkene. En stor andel av sykehuspersonellet har derfor sluttet i sitt arbeid, da de ikke har hatt råd til å jobbe ubetalt. Nå jobber det langt flere saharawiske leger i Spania enn det gjør i flyktningleirene hvor man ikke får inntekt. Også selve administrasjonen i departementet har vært kraftig svekket siden. Ifølge det norske Utenriksdepartementet, måtte norsk bistand til programmet stanses fordi andre kriser internasjonalt var viktigere. Flyktningbefolkningn står dermed langt dårligere rustet for å møte krisen i dag, enn om viruset hadde kommet for bare to-tre år siden. Prosjektet i flyktningleirene hadde i alle år rapportert på langt bedre resultater enn Kirkens Nødhjelp hadde fått UD-midler for, og på grunn av de positive resultatene valgte UD å forlenge støtten årlig i nesten to tiår.  

• Avhengighet av spansk økonomi

Flyktingfamilienes økonomi er stadig mer avhengig av hjemsending av penger fra familiemedlemmer i Spania. Et Spania i lockdown gir alvorlige følger for flyktningleirenes økonomi. Da finanskrisen slo inn over Spania med full styrke i 2008, førte det til en kraftig nedgang i hjemsending av penger. Den økonomiske krisen ble direkte fulgt av en eksplosiv økning i feil- og underernæring blant flyktningene, ifølge norske ernæringsforskere fra Høyskolen i Oslo og Akershus. Når en ny finanskrise slår inn over Spania, vil det kunne ha voldsomme konsekvenser for økonomien og helsesituasjonen i flyktningleirene.  

• Vanskelig å isolere flyktningleirene
  
  Med lavere bistand og økt avhengigheten fra spansk økonomi, er flyktningene i stadig større grad avhengig av kontakt med Tindouf by og handel med Mauritania. I Tindouf by vil de kunne motta hjemsendte penger, og handle varer som ikke er tilgjengelig i leirene. Men de kan også plukke opp virus.  
   
• Sårbare politiske fanger

Marokko holder et par dusin saharawiske politiske fanger, idømt strenge fengselsstraffer. De sanitære forholdene i fengslene er under enhver kritikk, og ledende menneskerettighetsaktivister ber om at fangene umiddelbart løslates. I enkelte land med dårlige fengselsforhold har fanger blitt sluppet fri. Dette har ikke vært tilfelle ennå i Marokko. FNs høykommissær for menneskerettigheter ba 25. mars 2020 om at politiske fanger rundt i verden må slippes fri. Sivilsamfunnsgrupper internasjonalt, og Vest-Saharas frigjøringsbevegelse Polisario har bedt om et internasjonalt press på Marokko om løslatelse av saharawiske politiske fanger. 

• Nye overgrep i det skjulte

Marokko kan lykkes med å komme unna med nye overgrep mot lokale saharawiske aktivister. Støttekomiteens erfaring er at saharawiske aktivister dømmes hardere og mer urettferdig i fravær av internasjonal tilstedeværelse. Lockdown av de okkuperte områdene gjør det også vanskelig for saharawier å gå ut i offentlig rom for å rapportere på norske og internasjonale selskapers deltagelse i plyndringen av territoriet, som fortsatt finner sted. Det har også satt begresninger for vår egen forening for å kartlegge transporter inn til tredjeland. 

• Tapt synlighet

For å forhindre viruset inn til flyktningleirene, vil ikke Polisario lenger utstede tillatelser til utenlandske besøk. Det inkluderer journalister, diplomater og alle andre som ellers ville kunne vært med på å sette søkelys på den politiske situasjonen og den generelle humanitære krisen som allerede har rammet leirene. Når det stenges for innreise, blir det mindre synlighet til dette. Leirene mottar spesielt mye besøk fra Spania og Italia, som er særskilt rammet av koronakrisen. Så sent som 10. mars kjørte en delegasjon frivillige spanjoler til flyktningleirene tonnevis med humanitær bistand til flyktningleirene. Det er uklart om denne noensinne ankom, men tilsvarende bistandskonvoier vil det nå måtte settes en stopper for.  

Den årlige filmfestivalen i flyktningleirene som normalt fører til internasjonal oppmerksomhet og besøk er hittil utsatt til oktober.  Det samme er det viktige 'Vacaciones en Paz'-programmet, der det var planlagt at 4000 saharawiske flyktningbarn skulle tilbringe sommeren hos europeiske familier, når temperaturene i leirene når sitt høyeste. Programmet har pågått i flere tiår, og er av stor økonomisk, humanitær og politisk verdi for flyktningene..