– Vi skulle aller helst sett at vi slapp å fylle år, sier Erik Hagen, daglig leder i Støttekomiteen. – Den FN-ledede folkeavstemningen om Vest-Saharas uavhengighet skulle funnet sted for flere år siden. Folkeretten er under press. Det er viktig at land som Norge er tydelig på at okkupasjon ikke aksepteres, sier Hagen.

Bli medlem i Støttekomiteen her. 

Det er nå tretti år siden 1. november 1993, da fire unge menn møttes i en leilighet i Gamlebyen i Oslo og bestemte seg for å danne en støttegruppe for Vest-Sahara. En av dem, Ronny Hansen, hadde over flere år fulgt situasjonen i Vest-Sahara gjennom spanske aviser. Han hadde møtt representanter fra frigjøringsbevegelsen Polisario, og i 1992 dro han nysgjerrig ned til flyktningleirene i Algerie. 

Hansen ble enda mer opptatt av konflikten, og kom tilbake med et ønske om at andre i Norge også skulle engasjere seg.

– Vi satt der i Oslo og lurte på hvem vi kunne ringe som kanskje ville være med i gruppa vår, sier Hansen. Det var allerede bred støtte for Øst-Timor på denne tiden, en tidligere portugisisk koloni under indonesisk okkupasjon. Flere som sympatiserte med den saken fikk etter hvert også øynene opp for den identiske situasjonen i Vest-Sahara, sier han.

En av de som engasjerte seg tidlig var Hans Morten Haugen, nå professor ved VID vitenskapelige høgskole. Han understreker at han og de andre i styret hjalp til med organisering av foredrag, skriving av kronikker og lignende, men at det var Hansen som var primus motor i organisasjonen de første årene. 

Vest-Sahara på kartet 

Hansen forteller om hvordan de i begynnelsen fokuserte på å spre informasjon. Særlig mente foreningen det var viktig å snakke med politikere og beslutningstakere, og han ser tilbake på en svært lærerik og spennende tid hva gjelder politisk påvirkningsarbeid og arbeid med presse.

– Nå er det mye mer konkurranse om oppmerksomheten til politikerne. Jeg husker hvordan vi usjenert booket møter f.eks med utenrikskomiteen på Stortinget, Utenriksdepartementet, partiledere osv. Vi var kanskje naivt selvsikre, men det var lett å få folk til å høre på oss. Vi hadde en sterk tro på vårt budskap. Vårt arbeid på 90-tallet la grunnlaget for den tverrpolitiske enigheten rundt konflikten i Norge i dag. Haugen tilføyer: – For meg som også har arbeidet med en annen okkupasjon, nemlig Palestina, er det unikt at Støttekomiteen har lyktes i å bygge slike tverrpolitiske allianser, blant annet ved å arrangere brede delegasjonsreiser med ungdomspolitikere til okkupert Vest-Sahara. Denne innsatsen fortjener anerkjennelse.

I 1997 kom den første landsdekkende kampanjen for Vest-Sahara i Norge blant studenter, i samarbeid med Norsk Studentorganisasjon og SAIH, et tett samarbeid som har fortsatt fram til i dag. Studentenes og Støttekomiteens kampanje engasjerte studenter i hele landet. 150 studenter møtte opp på Universitetet i Oslo for å høre om Vest-Sahara i forbindelse med kampanjen. Et nytt høydepunkt med tanke på oppmerksomhet rundt Vest-Sahara kom i 2002, da Rafto-prisen ble tildelt den saharawiske menneskerettighetsaktivisten Sidi Mohammed Daddach. Hansen trekker også frem Støttekomiteens innsats for støtte til flyktningleirene og de som bodde der. Norsk Folkehjelp og Kirkens Nødhjelp engasjerte seg etter hvert i konflikten etter å ha snakket med Støttekomiteen og deres saharawiske venner.

– Støttekomiteen har hele tiden hatt god kontakt med saharawier. I begynnelsen var det mange tilknyttet Polisario som besøkte Norge. Etter hvert har det blitt flere ulike besøk fra saharawisk sivilsamfunn. Dette har vært viktig for å fortelle folk om situasjonen, ifølge Hansen.

Han forteller videre at på 90-tallet visste man svært lite om hva som foregikk i de okkuperte områdene. Dette er annerledes nå, etter at internett har gjort informasjon mer tilgjengelig. I dag snakker man mer om menneskerettighetsbrudd. Før var fokuset nesten utelukkende på retten til selvbestemmelse, og den humanitære situasjonen for de i flyktningleirene. 

Viktige seiere
På spørsmål om hva som har vært Støttekomiteens største suksess gjennom sine 30 år, fremhever både Hansen og nåværende daglig leder siden 2011, Erik Hagen, arbeidet med å stoppe Marokkos plyndring av naturressursene i det okkuperte Vest-Sahara. 

Støttekomiteen var pådriveren for å opprette paraplyorganisasjonen Western Sahara Resource Watch, og har gjennom organisasjonen bygget et bredt nettverk i Norge og internasjonalt. 

– Støttekomiteen har klart det mange solidaritetsgrupper ikke har klart. Vi har fornyet oss og holdt oss oppdatert. Vi var blant annet tidlig ute med å kartlegge båndene mellom okkupasjonen av Vest-Sahara og næringsliv, deriblant norske selskaper. Dette var avgjørende for å engasjere folk her hjemme, mener Hansen, og sikter blant annet til kampanjen mot norsk oljeleting i okkuperte Vest-Sahara i 2002. 

Dette er Erik Hagen også enig i. Nå har organisasjonen utviklet seg til å være svært delaktig i det som foregår internasjonalt. Støttekomiteen har koordinert påvirkningsarbeid i både FN og EU, og har vært med på å legge til rette for et viktig internasjonalt samarbeid. 

– Det internasjonale nettverket strekker seg nå over mange landegrenser, og Støttekomiteen har vært helt sentral i denne utviklingen, sier Hagen. 

Våren 2024 ventes en åttende dom i EU-domstolen, om EU og Marokkos pågående handelssamarbeid i de okkuperte områdene. De første sju rettssakene har alle blitt vunnet av Polisario, og dette internasjonale solidaritetsnettverket av frivillige har levert faktagrunnlaget som ligger til grunn for saharawienes kampanjer i domstolene. 

– For meg som også har arbeidet med en annen okkupasjon, nemlig Palestina, er det unikt at Støttekomiteen har lyktes i å bygge slike tverrpolitiske allianser, blant annet ved å arrangere brede delegasjonsreiser med ungdomspolitikere til okkupert Vest-Sahara. Denne innsatsen fortjener anerkjennelse, sier Hans Morten Haugen. 

Veien videre
Støttekomiteens økonomi og medlemstall har vokst jevnt de siste årene, og organisasjonen mottar stadig flere henvendelser fra ulike grupper som ønsker å vite mer om Vest-Sahara. 

– Det jeg synes er ekstra morsomt er at mens det tidligere var Støttekomiteen som var ansvarlig for det meste som skjedde i Norge hva gjelder Vest-Sahara, er det nå mye engasjement blant et mylder av øvrige organisasjoner. Vi klarer nesten ikke holde tritt med forespørslene, sier Hagen.

– Paradokset i dag er at Russlands invasjon av Ukraina ikke har ført til et oppsving knyttet til respekt for folkeretten i Vest-Sahara. Det er merkelig å følge med på enkelte europeiske stater så tydelig kritiserer afrikanske staters unnfallenhet i spørsmålet om Ukraina, samtidig som de samme statene støtter Marokkos okkupasjon politisk, rettslig og økonomisk. Vi skulle gjerne sett at europeiske stater er like tydelig på folkerett overalt, og ikke bare forfekter den når den er til sin egen interesse, sier Hagen.