Langs Atlanterhavskysten i Vest-Sahara promoterer Marokko et prosjekt som de som et “fyrtårn” for grønn omstilling: et dusin vindturbiner som reiser seg fra ørkenen og produserer ren energi til et stort avsaltingsanlegg som skal irrigere nye jordbruksarealer - land som snart vil tiltrekke seg arbeidere og bosettere fra hele Marokko.

Men under denne fortellingen om bærekraft ligger en mer kontroversiell virkelighet. Prosjektet, som er ledet av det franske selskapet Engie, ligger ikke i Marokko i det hele tatt, men er bygget i et territorium under militær okkupasjon - uten samtykke fra det saharawiske folket. Det som markedsføres som en klimaløsning, er i realiteten et prosjekt som styrker Marokkos ulovlige okkupasjon.

I Vest-Sahara har fornybar energi blitt et strategisk verktøy for okkupanten. Den driver industrien som utvinner territoriets ikke-fornybare ressurser, støtter landbruksprosjekter utformet for å tiltrekke marokkanske bosettere, og er i ferd med å mates inn i Marokkos nasjonale strømnett – for å forsyne okkupasjonsmakten, og potensielt EU, i årene som kommer. I 2025 kunngjorde de marokkanske myndighetene at store avsaltingsanlegg i Casablanca og Agadir skal drives med vindkraft fra okkuperte Vest-Sahara. 

Det siste satsingsområdet er tilknyttet grønt hydrogen: Marokko posisjonerer Vest-Sahara som en sentral produsent, noe som kan forsterke internasjonale energibånd til prosjekter bygget på okkupert land.

Rapporten som Støttekomiteen for Vest-Sahara og vår internasjonale partner Western Sahara Resource Watch publiserer i dag, «Greenwashing Occupation», gir den mest omfattende oversikten til nå over alle eksisterende og planlagte prosjekter for fornybar energi i Vest-Sahara. Rapporten er finansiert av Norad. 

Last ned rapporten her.

Energien som genereres på okkupert land øker Marokkos avhengighet av territoriet de okkuperer, og undergraver FNs arbeid for å realisere det saharawiske folkets rett til selvbestemmelse.

Marokko profilerer seg internasjonalt som et foregangsland innen fornybar energi som en del av sine forpliktelser under Parisavtalen. Men stater forventes kun å rapportere om klimatiltak innenfor sine internasjonalt anerkjente grenser. FN-organet som registrerer og vurderer partenes klimamål, UNFCCC, har likevel akseptert Marokkos rapportering og hevder at det ikke ligger innenfor deres mandat å vurdere innholdet i det de mottar. Denne passiviteten forverres av at Marokkos energiprosjekter kun kan gjennomføres under den militære okkupasjonen som FNs sentrale organer har erklært ulovlig.

Like bekymringsfullt er selskapenes opptreden. Ingen av selskapene som deltar i fornybarindustrien i Vest-Sahara – inkludert multinasjonale aktører som Engie, Enel, Siemens Energy og GE Vernova – har vist at de i det hele tatt har forsøkt å innhente samtykke fra territoriets befolkning, slik folkeretten krever. I stedet viser de til en påstått ‘konsultasjon’ av 'lokalbefolkningen’, en tilnærming som speiler den feilslåtte fremgangsmåten EU-kommisjonen har brukt i sine handels- og fiskeriavtaler med Marokko - avtaler som EU-domstolen har underkjent som ulovlige. Domstolen slo fast at en ‘konsultasjon’ av ‘befolkningen’ ikke kan erstatte det påkrevde samtykket fra folket i territoriet - det saharawiske folket.

Urovekkende nok planlegger EU, til tross for denne rettspraksisen, nå å støtte fornybarprosjekter og infrastruktur i Vest-Sahara under den nye handelsavtalen mellom EU og Marokko, og fremstiller dem som “fordeler for saharawiene”. Ved å finansiere prosjekter som de som beskrives i denne rapporten, risikerer EU å subsidiere Marokkos okkupasjon direkte og ytterligere forsterke undertrykkelsen av det saharawiske folket.