Av Ann-Charlotte Fritzon
Dagen (Sverige)
11. sept 2007

Politimennene stod i en ring rundt henne og fortsatte og slå til hun spydde blod.

- Dere har ødlagt øyet mitt, ropte den 27-årige Sultana fortvilet til dem, og forsøkte å beskytte det andre øyet mot batongslagene. Sultana er politisk aktivist fra Vest-Sahara. Hun er på snarvisitt i Stockholm og forteller om sine personlige erfaringer med brudd på menneskerettigheter i Marokko.

27-årige Sultana Khaya Sidi Brahim, en student fra det okkuperte Vest-Sahara, er i Stockholm sammen med søsteren sin, dagen før valget i Marokko. Hun har kommet for å fortelle om sitt folks situasjon. Saharawier, kalles de, og bor i område okkupert av i Marokko og i flyktningeleire i Algerie.

Sultana vet hva hun snakker om når hun forteller om trakasserier, mishandling og tortur. I detalj forteller hun om det siste eksemplet; en studentdemonstrasjon i Marrakech i mai måned. Den begynte som en sitt-ned-demonstrasjon i protest mot politiets brutale framferd ved en tidligere demonstrasjon.

Krav om frihet
-Jeg må aller først fortelle at vi har besluttet oss for bare benytte ikke-voldsmetoder. Vårt fremste våpen er vårt flagg som vi heiser så ofte vi har mulighet for det. Vi kler oss i nasjonaldrakter og synger våre egne sanger. På enkelte demonstrasjoner har vi plakater der vi krever folkeavstemning og frihet.

Myndighetene tok maidemonstrasjonen med stort alvor, og kommanderte ut 700 politimenn for å handtere 500 studenter. De hadde meget klar beskjed om å passe spesielt godt på enkelte studenter, og Sultana var blant disse.

De studentene som ikke kom seg unna, ble mishandlet grovt. Flere politimenn stilte seg rundt Sultana, og begynte å slå henne batonger, fra alle retninger. Ett av slagene var rettet mot hennes ansikt og traff hennes høyre øye. Hun ropte ut at de hadde ødelagt øyet hennes, men de fortsatte å slå henne.

-Smerten var ulidelig, og jeg forsøkte å beskytte det andre øyet.

Kastet opp blod
Da ambulanser kom til stede for å hente de skadde, så plassen ut som en slagmark. Det var blod overalt. Sultana kastet opp blod. Men det skulle bli enda verre. I ambulansen fikk hun håndjern, og politimenn som fulgte med i ambulansen fortsatte å slå henne, ivrig oppmuntret av ambulansesjåføren.

Sultanas stemme er ganske svak når hun forteller sin historie, ikke på grunn av de redselsfulle minnene, men snarere fordi hun fremdeles har sterke smerter i ansiktet etter flere benbrudd. Hun dreier hodet mot meg for å kunne se med sitt friske øye. Øyet som skjuler seg under bandasjen er for alltid ødelagt. Hun er ikke bare blind; øyeeplet er punktert.

Det første sykehuset nektet å ha noe med henne å gjøre, så mishandlingen fortsatte i ambulansen på vei til neste sykehus, avbrutt av to timers forhør. Sultana tror ikke at turister som besøker den berømte markedsplassen i Marrakech, vet at den ligger like ved den største politistasjonen, der tortur og mishandling forekommer. Hun ble slått her også, men det hun opplevde i ambulansen var verst. Ambulansen var et rullende torturkammer, på vei fra sykehus til sykehus.

Ble dømt til fengel
Da det skulle holdes rettssak for de trettitalls ungdommer som var anholdt, kunne ikke Sultana være tilstede på grunn av de skadene hun var påført. Dette skjedde den 25. mai.

-Jeg ble dømt til 8 måneders fengsel, til tross for at det er jeg som var offeret. Selvsagt anket vi dommen, og resultatet av dette var at jeg i stedet fikk 3 måneder betinget, forteller hun. Og legger til at ved dette rettsmøte var det en italiensk dommer tilstede som observatør.

Polisario boikottet valget
I Vest-Sahara foregår det et opprør mot okkupasjonsmakten Marokko. Motstandbevegelsen Polisario besluttet å boikotte folkeavstemmingen som forgikk på fredag. Myndighetene svarte på dette med å fengsle og mishandle aktivister og trakassere befolkningen.

Siden 1991 har saharawiene ventet på en folkeavstemming vedrørende Vest-Saharas som FN har vedtatt, for å få slutt på den geriljakrig som hadde pågått i lengre tid. I 2005 ble man lei av å vente, og protestene har etter hvert blitt så intensive at man i dag kaller det en intifada. Nå har den marokkanske regjeringen som et kompromiss foreslått indre selvstyre i området, men Polisario går ikke med på annet enn full selvstendighet.

Sultana forteller om overgrep etter overgrep, om mord og trakasserier, om vanskeligheter for hennes folk å skaffe seg et lønnet arbeide, og om håpløsheten i flyktningeleirene.

Har tenkt å reise tilbake til Marokko
Har hun virkelig til hensikt å reise til Marokko igjen?

-Selvsagt. Det viktigste for oss er å fortelle dere om vår situasjon, og ikke tenke på vår egen sikkerhet. Dere kan hjelpe oss ved at dere setter press på Marokko, og bryter vår isolering ved å besøke oss, være til stede i rettssalene, og protestere mot brudd på menneskerettighetene i et okkupert land.

[Oversatt fra svensk av Støttekomiteen for Vest-Sahara]