2003 står Brahim Noumria og 12 andre saharawiske menneskerettighetsaktivister på Casablanca internasjonale flyplass. Det er siste uke i mars, og gruppen med saharawier er på vei til FNs Menneskerettighetskommisjon i Sveits for å legge fram dokumentasjon på overgrep i okkuperte Vest-Sahara. Flere av dem har selv nylig vært utsatt for overgrep, mens andre er pårørende av saharawier som har forsvunnet i løpet av den tretti år lange okkupasjonen.

Gruppen har ordnet pass, visum og billetter, og står klare til å sjekke inn.

Men gruppen får aldri kommet seg ut av landet. For marokkansk politi nekter dem å reise. Politiet beslaglegger passene deres, konfiskerer all dokumentasjonen de hadde samlet sammen, og truer dem med vold dersom de kommer tilbake til flyplassen.

Helt siden dette har passløse Brahim (t.h.) vært ute av stand til å reise utenlands for å fortelle om situasjonen i Vest-Sahara.

Okkupasjonsmyndighetene i El Aaiun har lovet ham at passet skal returneres i morgen, 30. april. Brahim sier i en epost til Støttekomiteen for Vest-Sahara at han fikk den gode nyheten tidligere denne uken.

Brahim er den eneste av de 13 aktivistene som hittil ikke har fått passet tilbake. Førstemann som fikk passet tilbake var Raftoprisvinner Sidi Mohammed Daddach. Han mottok det bare få dager etter at 31 norske organisasjoner hadde sendt et brev til den marokkanske Innenriksministeren.

Det har vært en lang prosess for Brahim og aktivistene å få passene returnert. En domstol i Agadir avgjorde i 2004 at passene hadde blitt konfiskert på en ulovlig måte. Året før hadde Brahim og kompisene klaget saken fram for det marokkanske rettssystemet.

Brahim Noumria besøkte Norge i 2002, i forbindelse med at hans kollega Daddach vant Raftoprisen i Bergen. Han hadde da møter med både Stortingets utenrikskomité og med statsminister Kjell Magne Bondevik.