I Klassekampen, 4. april 2007.
Last ned innlegget i pdf.

Norges politikk i Vest-Sahara fungerer ikke. 

Utenriksdepartementet fraråder norske selskaper å investere i marokkansk-okkuperte Vest-Sahara. Det er bra tenkt, men politikken fungerer ikke. Selskapene kjenner ikke til frarådningen, eller gir blaffen i den uten at det får konsekvenser.

En av Vest-Saharas ledende menneskerettighetsaktivister, Aminatou Haidar, var nylig på Norges-besøk. Som så mange andre klartalte og modige kvinner og menn i okkuperte Vest-Sahara, har Haidar blitt straffet med både fengsel og tortur for sin kritiske røst.

Haidar forklarte at den opprinnelige befolkningen i det marokkansk-okkuperte landet, saharawiene, ikke tjener en krone på det internasjonale næringslivet i Vest-Sahara. Mye av fosfat- og fiskeribransjen er svært lukrativt for høytstående marokkanske offiserer. Men ikke for saharawiene.

”Okkupasjonen og overgrepene i Vest-Sahara vil bare fortsette så lenge de utenlandske selskapene profiterer på okkupasjonen”, sa Haidar til meg da hun var på besøk.

Hun gjorde det klart at hun setter pris på at norske myndigheter fraråder norsk næringsliv å investere i Vest-Sahara, men at den norske politikken har svært liten effekt.

For stadig flere norske selskaper roter seg inn i Vest-Sahara på Marokkos side i konflikten.

Den største norske enkeltinvesteringen i Vest-Sahara så langt fant sted i fjor. Da rykket den norske Sjøvikgruppen inn i de okkuperte områdene, med fileteringsanlegg og trålere. Under en fiskerilisens utstedt av okkupanten håver de nå inn tonnevis med fisk. Sjefen i selskapet, Odd K. Sjøvik sa til Bergens Tidende 10. mars i år han har god samvittighet, og at kritikken mot hans engasjement bygger på uvitenhet. Sjøvik sier de bare gir den fattige lokalbefolkningen en mulighet til å "høste utenfor kysten deres".

Men Vest-Sahara er ikke en del av Marokkos kyst. Og Sjøvik unnlater å fortelle at den fattige lokalbefolkningen som jobber på prosjektet hans alle er marokkanske bosettere som er ført inn i landet i strid med internasjonal lov.

De norske selskapene i Vest-Sahara har alltid utvist en total mangel på forståelse for at de spiller en brikke i Marokkos skitne spill i å befolke og sysselsette området med ulovlige marokkanske bosettere.

Med dette i tankene, uttalte Arbeiderpartiet ved sitt forrige landsmøte i 2005 at "før konflikten [i Vest-Sahara] er løst må ikke norske kommersielle aktører drive virksomhet i de okkuperte områdene".

Med AP i regjering har den norske offisielle politikken blitt strammet inn. Mens den tidligere regjeringen anbefalte selskaper å ikke investere i området, har Norge nå gått til det skritt å fraråde ethvert økonomisk samkvem med Vest-Sahara. Det betyr en frarådning av både investeringer i området, og handel med varer derfra. Bra tenkt, men har det hjulpet? Tydeligvis ikke.

“Vi er ikke blitt frarådet noe av UD”, sa Odd K. Sjøvik til Bergens Tidende.

Grunnen er enkel. UDs frarådning er bare kjent for de selskapene som er så dønn ærlige at de oppsøker UD og spør hva UD mener. Ennå har ikke norske myndigheter tatt kontakt med selskapene som de vet profiterer på okkupasjonen i strid med lokalbefolkningens ønsker. Eksempelet Sjøvik viser at den norske frarådningen er verdiløs så lenge den ikke fortelles til noen. Intet selskap vil kontakte UD bare for å høre noe de ikke ønsker å høre.

Det er på høy tid at frarådningen aktivt formidles til selskapene det gjelder. UD bør så snart som mulig løfte av røret, ringe rundt til selskapene og fortelle hva Norge mener om krigsprofitering.

Hvis en slik myk strategi ikke fungerer, må regjeringen vurdere andre, og strengere tiltak. Norge står helt fritt til å forby norske investeringer i og handel med varer fra de områdene av Vest-Sahara som Marokko ulovlig har okkupert. Gjør vi dette vil vi både ha folkeretten, etikken og det undertrykte saharawiske folk på vår side.