Støttekomiteen for Vest-Sahara skrev 25 januar om hvordan Hans Inge Alander og Diego Vaula Foss ble stoppet på en flyplass i de okkuperte områdene av Vest-Sahara, og flydd tilbake til Casablanca. De ble ikke gitt en annen begrunnelse enn at de hadde for lite kontanter på seg. 

Da de landet samme kveld, klokken elleve, fikk de ordre om at de skulle deporteres fra Marokko, skrev Støttekomiteen. Passene ble fratatt dem. 

Etter femten timer fikk de mat. 

Hans Inge har tilbragt tre døgn på gulvet på flyplassene i Casablanca og Agadir. 

Først etter to døgn, 27. januar, ble Diego satt på flyet til Norge. I dag, 28. januar kl. 1700 norsk tid, ble Hans Inge satt på et fly. Ingen begrunnelse ble gitt for deres anholdelse. 

Klokken 1700, da flyet skulle ta av fra Agadir, la Alander ut denne statusen nedenfor på sin egen Facebookprofil. 

Jeg sitter nå endelig på flyet til Oslo, flydørene har akkurat lukket seg bak meg. Det er tre døgn siden politiet stoppet oss i passkontrollen i El Aaiún i okkuperte Vest-Sahara. Siden det har de nektet meg en seng å sove i og en dusj, de har nektet meg å forlate flyplassterminalen og tidvis nektet meg mat og drikke. Jeg har måttet sove på gulvene i Casablanca og Agadir. De har gitt null grunn. 
De gjør alt de kan for at jeg ikke skal ha lyst til å komme tilbake. Sannsynligvis strekker de strikken så langt de tror de kan uten å måtte vekke store reaksjoner fra norske myndigheter.
Nå skal det bli godt å komme hjem. Samtidig er jeg veldig heldig som får dra hjem til et noenlunde fritt og demokratisk land. 
Saharawiene har ikke den samme muligheten. 
De må leve med denne undertrykkelsen hver dag, år etter år. Den ulovlige okkupasjonen har vart i 40 år mens verdenssamfunnet sitter med hendene i fanget. Norske myndigheter sier man «støtter FN» i spørsmålet om Vest-Sahara. Men så lenge FN er handlingslammet på grunn av Marokkos nærmeste allierte, Frankrike, hjelper det lite å si at man støtter FN. Frankrike arbeider aktivt for å hindre at FN skal gjennomføre en lovet folkeavstemning, og protesterer når USA eller andre land foreslår at FN skal få rapportere på overgrepene i territoriet.
Det er på tide at Børge Brende og hans kollegaer i andre land får ut fingeren. Kritikken mot Frankrike må trappes opp. Det nytter ikke lene seg til FN uten å samtidig protestere mot franske myndigheter.
Samtidig må norske selskaper slutte å profittere på okkupasjonen. Det er smått absurd at jeg, en ufarlig nordmann, havner i en slags flyplassarrest for å besøke territoriet som norske selskaper får besøke fritt og uhindret. Selskapene samarbeider med Marokkos side i å plyndre saharawienes ressurser. Utkastelsen av meg illustrerer hvor hinsides uetisk selskaper som Sea Tank Chartering i Bergen og Gezina i Farsund opererer.
Jeg kom hit for å observere en rettssak mot saharawiske politiske fanger, og for å besøke slektningene til fangene. Fangene er dømt til mellom 20 år og livstid for å ha protestert mot marginaliseringen i de okkuperte områdene. En av disse politiske fangene har foreløpig sittet seks år i marokkanske fengsler for et overgrep han ikke kan ha begått. Tiltalen mot ham er nemlig overgrep som han skal ha begått på utsiden av fengselet på et tidspunkt da han allerede var i fengsel.
Folkeavstemning i Vest-Sahara nå!
PS: Takk til den norske ambassaden for å ha fulgt oss opp så tett disse dagene. Takk også til min kamerat, Diego fra Changemaker, som var med meg på det første halvannet døgnet. Diego hadde et fly hjem til Norge i går og er allerede tilbake i Oslo. Jeg måtte vente i ennå ett døgn, på mitt eget fly. Er hjemme i Norge sent i kveld.