Innlegget nedenfor var på trykk i Fædrelandsvennen, 9. oktober 2014. 

Last også ned brev sendt fra alle ungdomspartiene i Vest-Agder til NOV, 1. oktober 2014.
 

I okkuperte Vest-Sahara utspiller det seg et historisk drama utenfor søkelyset til norske medier. 

Skrevet av Kai Steffen Østensen, leder, AUF i Vest-Agder, Theodor Barndon Helland, formann, Agder FpU, Melina Taraldsen, leder, Vest-Agder KrFU, Lena Høyrem Gabrielsen, talsperson, Grønn Ungdom Vest-Agder, Jocelyn Alexandra Villalobos, leder, Kristiansand Rød Ungdom, Randi Fredriksen, Leder, Vest-Agder Senterungdom, Solveig Foss, leder, Sosialistisk Ungdom Vest-Agder, Lasse Gregersen, leder, Unge Pirater, Amalie Gunnufsen, leder, Unge Høyre Vest-Agder og Mathea Fennefoss, leder, Unge Venstre Vest-Agder 

En oljerigg skal om få uker seile inn i farvannene utenfor det okkuperte territoriet. Riggen jobber på oppdrag fra det amerikanske oljeselskapet Kosmos Energy. For første gang i historien skal Marokko bore etter olje i området som det brutalt og ulovlig okkuperer.

Ingen land i verden anerkjenner Marokkos anneksjon av territoriet. Mer enn 100 FN-resolusjoner slår fast at det saharawiske folk har rett til selvbestemmelse. Men denne retten kan de sannsynligvis se langt etter dersom Marokko gjør et oljefunn. Saharawier som protesterer mot oljeletingen utsettes for grove overgrep av marokkansk politi.

9. april i år kunne Fædrelandsvennen avsløre at sørlandsbedriften National Oilwell Varco står bak leveranser på én milliard kroner til den kontroversielle riggen. Ungdomspartiene i Vest-Agder finner Sørlandsinvolveringen i okkuperte Vest-Sahara svært beklagelig.

Operatøren Kosmos Energy er et lite oljeselskap med få boreoperasjoner internasjonalt. I begge de afrikanske landene hvor Kosmos har boret hittil har de benyttet rigger laget at det amerikanske riggselskapet Atwood Oceanics. Det lå dermed i kortene at det var Atwood som skulle levere riggen til Kosmos, noe Atwood også selv har annonsert i etterkant. Sommeren 2013 kunngjorde Atwood og Kosmos sammen at riggen skulle brukes «utenfor Marokko».

Trekvart år etterpå, i mars 2014 avslørte NRK at riggen faktisk skulle brukes i Vest-Sahara. Aker Solutions uttalte at de ikke ville gjøre videre arbeid på riggen og at de frasa seg videre serviceavtaler. NOV oppklarte derimot til Fædrelandsvennen at oppdraget deres var overstått - og at videre service av utstyret skulle håndteres av NOVs morselskap i USA.

«Som alle andre har vi sympati med menneskene der. Men utstyret er ikke lenger vår eiendom. Da har vi ingen mulighet til å bestemme hvor det skal brukes», uttalte selskapets administrerende direktør. NOV sier de ikke visste om Vest-Sahara-oppdraget før saken kom fram i norske medier.

Sett fra perspektivet til folket i Vest-Sahara er saken kun trist. Det saharawiske folk er et delt folk. Okkupasjonen har ført halve befolkningen på flukt og de bor som flyktninger i Algeries ørken. Den andre halvparten bor i det som okkuperes av Marokko. Felles for dem er at de håper at Marokko ikke finner olje i deres eget land.

Midt i denne triste saken ligger det likevel en mulighet for NOV: Selskapet kan framstå som både etisk og samfunnsansvarlig. NOV kan, i etterpåklokskapens lys, bruke sin kunnskap og vise sin sympati for de menneskene i Vest-Sahara som vil føle konsekvensene av milliarden som NOV tjente.

NOV kan ta opp telefonrøret og ringe sine kolleger i Texas. Saharawiene trenger ikke sympati fra NOV, de trenger hjelp til at det bøtes på skaden som er gjort.