Kan jeg dra tilbake?

Rasmus Laupsa Rasmussen
Nestleder, Ap Bergen
Bergens Tidende, 19.mai 2014

Kjære Saadia El Alaoui, Marokkos ambassadør til Norge. 5. mai reiste jeg og seks andre nordmenn inn i El Aiun, Vest-Saharas hovedstad. Med oss i bagasjen hadde vi ingen bomber. Vi hadde med oss fotokameraer og ordbøker, og et ønske om å snakke med sivilbefolkningen. Likevel ble vi pågrepet og uttransportert fra området.

Forklaringen vi ble gitt var at vi skulle treffe separatister og terrorister. De dresskledde mennene, som for anledningen var 15 i tallet nektet å legitimere seg. De nektet å si hva de het. Og de nektet å gi oss en skriftlig begrunnelse. Fire dager senere, i turistbyen Marrakech, besøkte vi fredelige saharawiske studenter. Vi drakk te. Vi pratet om studentlivet. Om hvilken fremtid de så for seg. Om hvordan det er å leve i Marokko. Landet som okkuperer Vest-Sahara. Etter 40 minutter kom politiet. De forklarte oss nordmenn at vi ikke hadde søkt om tillatelse til å prate med studenter, og de forklarte studentene at vi var farlige.

Spørsmålet mitt til deg Saadia er: hva skjuler Marokko? Hva er det i Vest-Sahara dere ikke vil at vi skal se? Hvilke historier er det aktivistene i Vest-Sahara har å fortelle som dere ikke vil skal komme ut?

De dresskledde mennene i El Aaiun sa vi hadde løyet. Vi hadde sagt at vi var turister, mens vi egentlig skulle snakke med fredelige menneskerettighetsaktivister. Kjære ambassadør, ville vi ha sluppet inn dersom vi hadde vært åpen om hva vi skulle der?

Og hvor søker man egentlig om tillatelse til å snakke med studenter? Hvilket lovverk regulerer hvem man kan snakke med i Marokko? Er det kun studenter fra Vest-Sahara man må ha tillatelse til å snakke med, eller gjelder det marokanske studenter også?

Jeg vil tilbake. Jeg vil snakke med de modige menneskene som er fratatt sine rettigheter. Jeg vil vite hva de tenker om Marokkos plyndring av naturressursene i Vest-Sahara. Hva de mener om oljeletingen utenfor kysten av Vest-Sahara og hvilken fremtid de drømmer om. For de har nok drømmer de også. Drømmer om å kunne leve frie liv, som meg, og deg.

Jeg søker herved om tillatelse til å snakke med studenter i Marokko og tillatelse til å reise inn i okkuperte Vest-Sahara. Kan jeg det, Saaida?