Næringsminister Monica Mæland skriver til Støttekomiteen at norske eksportører av våpen har mer enn bare eksportregelverket å følge. De må også selv vurdere risikoen for at våpnene de er med på å lage bidrar til overgrep på menneskerettighetene, påpeker hun.
(Bilde: Christine Spersrud Haug / NFD)De siste årene har Støttekomiteen for Vest-Sahara forsøkt å komme til bunns i norske våpenselskapers praksis med eksport av krigsmateriell. Ved enkelte tilfeller har slikt utstyr endt opp i Marokko. Våpenselskapene vi har vært i er i kontakt med besvarer spørsmål om samfunnsansvar ved at de følger norsk eksportregelverk.
"Dette mener vi ikke er en gyldig måte å definere samfunnsansvar på", skrev
Støttekomiteen i et brev til Nærings- og Handelsminister Trond Giske 26. september 2013. Særlig trakk Støttekomiteen fram det faktum at selskapene hevder å følge FN-retningslinjer for samfunnsansvar, gjennom sin tilslutning til Fn-initiativet UN Global Compact, men at de samtidig fraskriver seg eget ansvar. Støttekomiteen stilte Giske to spørsmål:
1) Er du enig med Støttekomiteen for Vest-Sahara i at et selskap som har tilsluttet seg Global Compacts prinsipper ikke utelukkende kan støtte seg på argumenter om eksportlovgiving, men på eget grunnlag må vurdere de etiske og menneskerettslige konsekvensene av sine aktiviteter?
2) Vil NHD gjennom sin eierskapsutøvelse forsøke å forhindre eksporttilfeller hvor det er en stor risiko for at norske deler og komponenter blir brukt i våpen som anvendes for å begå menneskerettighetsovergrep?Da svar aldri ble mottatt før Giske gikk av som minister, ba Støttekomiteen den nye næringsministeren om oppklaringer. I et brev til Støttekomiteen 11. februar 2014 kommer Mæland med mange av de samme svarene som NHD tidligere har levert. Ett punkt er imidlertid tydelig: selskapene har også et ansvar for å sikre at deres leveranser ikke bidrar til menneskerettighetsovergrep (vår uthevning):
"I henhold til UN Guiding Principles on Business and Human Rights har våpenbedrifter i likhet med andre et ansvar for å hindre at menneskerettighetene blir krenket som følge av det de gjør. De konkrete vurderingene av selskapenes innsats på dette området er et styreansvar. Som eier følger vi opp hvilke rutiner selskapene har etablert for å håndtere dette ansvaret og hvordan selskapene rapporterer. Dette er en viktig del av den regelmessige eierdialogen vi har med selskapene. Hvilke prosesser et selskap har etablert for å redusere risikoen for at det skal medvirke til menneskerettighetsbrudd er et viktig spørsmål i en slik oppfølging. For øvrig viser jeg til at norske myndigheter fraråder engasjement i økonomisk virksomhet i Vest-Sahara i henhold til Folkeretten.
Knyttet til dine konkrete spørsmål kan jeg legge til at jeg forventer at bedrifter som har sluttet seg til FNs Global Compact, følger deres ti prinsipper. Videre vil jeg vise til at
det er styrenes og selskapenes ansvar å vurdere konkret muligheten for at våpen der norske deler og komponenter inngår, kan bli brukt i situasjoner som innebærer menneskerettighetsovergrep. Dette krever at bedriftene har etablert gode systemer for risikovurderinger og har integrert hensynet til menneskerettigheter i sine forretningsstrategier. Som eier følger vi opp hvilke rutiner selskapene har etablert for å håndtere dette ansvaret, og hvordan selskapene rapporterer om slike forhold."
Les hele brevet fra næringsminister Mæland her.