I en liten leilighet i Genève sitter Abba Ali Said Daf (51) og Gabula Salma Daf (57). Det er midten av september, og de to er i byen for å overvære at den spanske rettsmedisineren Carlos Martín Beristain legger frem rapporten ‘MEHRIS - A Possibility of Hope’. Rapporten, som har vekt internasjonal interesse, bekrefter funnet av to hittil ukjente massegraver i Vest-Sahara. 

Det fremgår av rapporten, utarbeidet av et spansk forskerteam fra University of the Basque Country og Aranzadi Society of Sience, at det er blitt funnet levninger av åtte saharawiske personer og at disse skal ha blitt utsatt for utenomrettslige henrettelser vinteren 1976. 

I 2009 konstaterte FNs arbeidsgruppe mot tvungne forsvinninger at Marokko var et foregangsland innen overgangsjustis og arbeid mot tvungne forsvinninger. Rapporten lansert i Genève slår sprekker i denne fremstillingen.

Ble ikke trodd
Det er første gang Abba og Gabula er i Europa. De omkomne i massegraven er deres nære slektninger - bortført og henrettet idet Marokko okkuperte Vest-Sahara i 1975. 

Med hendene foldet i fanget og blikket festet på veggen foran seg, forteller Abba historien om hvordan han som 13 år gammel gutt bevitnet henrettelsen av Mohamed Mulud Mohamed Lamin og Mohamed Abdalahe Ramdan. Tydelig beveget forteller han om den skjebnesvangre dagen. 

- Jeg hadde fått i oppgave å hente vann fra en brønn i nærheten av der jeg bodde. De tre andre i følget mitt, inkludert min far, dro i forveien for å gjøre i stand. Da jeg kom frem til vår avtalte møteplass ble jeg oppmerksom på at noe ikke var som det skulle. Jeg hørte lyden av biler, men jeg klart ikke lokalisere de andre, sier han. 

Før han visste ordet av det ble Abba overrumplet av tre marokkanske soldater og dratt inn i en ukjent bil. Inne i bilen satt allerede Mohamed Mulud og Mohamed Abdalahe, to slektninger av faren.

- På et tidspunkt stoppet bilen og vi ble dratt ut. En offiser ba Mohamed Mulud gi fra seg identifikasjonspapirene sine og han spurte om han visste hvor Polisario var. Da Mohamed svarte at han var sivil og at han ikke visste, blir han skutt. Det samme skjedde med Mohamed Abdalah.

På spørsmål om hvordan han selv overlevde, svarer han. - Jeg hoppet på ryggen til en marokkansk soldat. Han bad meg si ‘Lenge leve kongen, lenge leve forsvaret.’ Uten hans hjelp hadde jeg ikke vært i live i dag. 

Fra baksetet i bilen lå unggutten og hørte at andre saharawier ble drept. 

- En mann bad den muslimske bønnen man ber før man dør. Så ble alt stille. Jeg har fortalt den samme historien i flere tiår, men frem til nå har ingen trodd meg.

Faren til Abba overlevde angrepet. Like godt gikk det ikke for Gabula. Blant de Abba kan ha hørt bli drept er Gabulas bror og far. De to ble funnet i massegraven. 

- Jeg mistet flere familiemedlemmer den dagen, blant annet min far, bror, to fettere og min svoger, sier Gabula til Støttekomiteen. 

- Etter det som skjedde ble moren min gal og ute av stand til å ta vare på meg og mine søsken. Veldig få forstår hvordan det er å vokse opp uten en far, sier hun.

Krever ny granskning
Ifølge Advisory Council on Human Rights (CCDH), en nasjonal marokkansk menneskerettighetsinstitusjon, skal fire av de forsvunne ha blitt arrestert i Amgala og senere brakt til Smara hvor de angivelig døde i arresten. Den nye spanske rapporten slår hull i denne påstanden og har ved hjelp av intervjuer og tekniske undersøkelser kunnet slå fast at disse fire ble skutt på stedet, før de ble begravet i sanden. 

På bakgrunn av denne nye informasjonen har Amnesty International nå bedt FN om å igangsette en uavhengig og selvstendig etterforskning av forsvinningene. I forrige uke krevde også en tverrpolitisk gruppe av europaparlamentarikere at Marokko står frem med all tilgengelig informasjon om de flere hundre forsvunne saharawiene som fortsatt ikke er gjort rede for.