Lokal reder i tvilsomme farvann
Skrevet av: Ingvild Braut
Journalist i Haugesunds Avis tirsdag 22. januar 2013.

Tirsdag kveld i forrige uke kom lasteskipet «Green Selje» fram til Dakhla, en havneby på nordvestkysten av Afrika. «Green Selje» er eid av rederiet «Green Reefers», igjen eid av bømlingen Kristian Eidesvik. Skipet lastet fisk fra havområdene utenfor de okkuperte områdene i Vest-Sahara.

På samme tid befant også to norske studenter seg i Dakhla. Ingrid Rostad (24) og Thea Katrin Mjelstad (21), begge bosatt i Bergen, mener Eidesvik støtter opp om en okkupasjonsmakt ved å handle med Marokko.
Mens «Green Selje» legger til kai og fisken blir lastet om bord i skipet, forteller Rostad om inntrykk fra reisen.

Siden Marokko okkuperte landområdet i 1975, har saharawiske aktivister kjempet for frigjøring. Etter fredsavtalen i 1991, har denne kampen blitt kjempet uten våpen.

De to norske studentene forteller at flere saharawiske aktivister har med seg sterke historier om overvåkning og tortur, noe Amnesty International sin rapport over menneskerettighetsbrudd i 2012 bekrefter.

Av erfaring vet jeg at slike møter gjør inntrykk. For et år siden traff jeg den saharawiske studenten Sultana Khaya i Oslo. Hun fortalte om hvordan marokkansk politi slo ut det høyre øyet hennes da hun deltok på en studentdemonstrasjon i Marokko i 2007. Sultana fortalte rolig historien om grov tortur, som bare ble verre og verre. Hver nye setning føltes som et slag i magen.

De marokkanske myndighetenes overvåkning har de norske studentene også fått oppleve. Over telefon fra Dakhla forteller Rostad at de er slitne etter å ha blitt overvåket kontinuerlig siden de kom.

De må passe på at de ikke snakker med tilfeldige saharawier på gaten, for disse kan bli stemplet som aktivister hvis de snakker med vestlige turister.

Allikevel mener de dette er lite i forhold til de av saharawiene som har blitt overvåket i over 20 år. Det verste vi risikerer, sier studentene, er å bli kastet ut av landet, saharawiene risikerer fengsel og tortur.

De okkuperte områdene i Vest-Sahara er rik på naturressurser. På land finnes store forekomster av fosfor, i havet er det fisk og på havbunnen olje.

Naturressursene blir solgt av Marokko på det internasjonale markedet, på tross av at flere regjeringer, blant annet den norske, fraråder handel i de okkuperte områdene.

De saharawiske aktivistene mener de okkuperte landområdene og naturressursene tilhører dem. Så lenge næringsvirksomheten ikke samsvarer med lokalbefolkningens interesser, kan handelen Eidesvik gjør med Marokko være i strid med folkeretten.

Frarådingen til tross, rederen fra vårt distrikt har ingen betenkeligheter med å eksportere fisk fra de okkuperte områdene i Vest-Sahara. For kort tid siden fortalte Eidesvik til Haugesund Avis at han ikke kommer til å stoppe handelen i de okkuperte områdene før regjeringen innfører klare sanksjoner mot Marokko.

Det er selvfølgelig helt riktig som Eidesvik sier til Haugesunds Avis, at et råd ikke innebærer noen forpliktelser. Og den norske regjeringens fraråding, er tydeligvis et råd Eidesvik ikke akter å følger. Er det da Eidesvik som er umoralsk, eller den norske regjeringen som er naiv?

Uansett hvem en gir ansvaret, og uansett hva en skulle mene om saken, er Eidesviks handel med Marokko i aller høyeste grad en politisk handling. Og denne gangen politisk handling i favør av Marokko. Fordi handelen gir inntekter som igjen gir Marokko mer ressurser til å fortsette okkupasjonen i Vest-Sahara.

Tilbake i Dakhla, forteller de to norske studentene at mange saharawier mener at naturressurser er hovedmotivasjonen til den lange okkupasjonen. Noen går så langt at de kunne ønske at området var uten naturressurser, slik hadde det kanskje aldri blitt noen okkupasjon.