Nina Taugbøl (19) levde med saharawierne i Algerie i et halvt år. Flyktningene fra Vest-Sahara er glemt av verden. Glåmdalen, 9. okt. 2010
Glåmdalen
9. oktober 2010
Av Anita Krok
Men rett utenfor Vest-Sahara ligger nordmenns vinterferieparadis Kanariøyene.
- Vest-Sahara har vi liksom nesten aldri hørt noe om, sier 19-åringen fra Skotterud.
Engasjement Hvorfor reiser ei norsk jente ut i ørkenen for å lære ukjente mennesker engelsk? Nina møtte saharawiene da hun studerte ved Røde Kors Nordisk United World College i Fjaler i Sogn og Fjordane, som er den norske partneren i Fredskorpsets utvekslingsprosjekt. Oppholdet i Tindouf er en del av skolens elevutveksling.
- Hadde folk flest visst mer om konflikten, hadde det vært et større internasjonalt fokus, ville konflikten vært løst for lenge siden.
Synger ut - Vest-Sahara er delt i to og mesteparten er okkupert av Marokko. Under krigen i 1975 flyktet halvparten av befolkningen. Disse bor i leire sør for Tindouf i Algerie. Midt i ørkenen. Opprinnelig var de et nomadefolk, noe som har hjulpet dem endel, for de klarer å overleve i ørkenen. Både mor og far i familien «min» måtte flykte. I løpet av de 35 årene har moren født ni barn. De synger mye, frihetssanger om en gang å vende tilbake, forteller hun.
Kameler - Fortsatt har man et par familiemedlemmer som lever nomadelivet ute i ørkenen. Kameler er kjempeviktig. De har masse kameler og geiter i egne innhegninger. Det handles med kameler og den spises også. Saharawierne lager utrolig god mat. Da vi bodde der, giftet søsteren i familien seg. Da ble det kjøpt inn to kameler. De kan jo kjøpe mat, men har de ikke penger, blir det ingen handel. Derfor er kameler, geiter og alle grønnsakene de dyrker i drivhusene så viktige. Halvparten av avlingen går til folk i leiren, den andre halvparten til salg på markedet.
Selvstyre Flyktningleiren er selvstyrt:
- Folk overlever på det de produserer selv. Alle vet hvilken rolle de har i samfunnet. Veldig mye er basert på frivillig arbeid fordi det finnes få betalte jobber i leirene. Dette går i et par år, men de preges av håpløsheten. Skal de bo slik i 35 år til? Overlevelsen er å sende ungene på skoler i andre land. Til Algerie, som alltid har støttet saharawierne, til Cuba. Libya, Sør-Afrika og Spania. Slik får de utdanning, senere arbeid og sender penger tilbake til familien i flyktningleiren. Men folk kan ikke selv endre på konflikten. De mener FN og det internasjonale samfunnet har glemt dem.
Naturressurser Tausheten skyldes muligens at Vest-Sahara har rike fiske- og fosforressurser flere enn Norge er interessert i.
- Det vil være selvmord for et lite folk å gå til krig mot Marokko, som har USA og Frankrike i ryggen. Det går nå en kampanje mot EUs fiskebåter som fisker ulovlig utenfor kysten av Vest-Sahara.
Nina ble svært glad i familien i La'ayoun og reiser snart på besøk. I høst flytter hun til Brighton og studier ved University of Sussex:
- Dette vil jeg bære med meg resten av livet. Nå blir det tre års bachelorstudier i internasjonal politikk og utvikling. Nina Taugbøl (19) fra Eidskog har bodd i en flyktningleir i Algerie - en leir for fordrevne saharawier fra Vestsahara - som nå okkuperes av Marokko. Saken blir også radioinnslag i Radio Kongsvingers magasin fredag.
Last ned reportasjens
side 1 og
side 2.