EUs fiskeripolitikk og Vest-Sahara

Klassekampen
9. januar 2010
Av Hans Morten Haugen
dr.jur., førsteamanuensis Diakonhjemmet Høgskole
Last ned her.

Sverre Vatnar skriver interessant om EUs usolidariske fiskeripolitikk i Klassekampen 22. desember, men han overser den groveste krenkelsen som EUs fiskeripolitikk representerer: fiskeriavtalen mellom EU og Marokko. Fiskeriavtalen ble vedtatt 22. mai 2006, mot Sveriges stemme, og med to avholdende stemmer (Finland og Nederland).

Grunnen til at avtalen ikke fikk full oppslutning, er at avtalen sier den skal gjelde for områder under Marokkos suverenitet og jurisdiksjon. Dette siste viser til den delen av Vest-Sahara som har vært okkupert av Marokko siden 1975 (nærmere 80 prosent).

Vest-Sahara behandles i FN som et «ikke-selvstyrt område», som reguleres av kapittel 11 i FN-pakten. Årlige FN-resolusjoner, som alle EU-land stemmer for, sier at den «ufravikelige retten» som folkene i ikke-selvstyrte områder har over sine naturressurser skal sikres. Resolusjonene anerkjenner folkenes «eiendomsrett» over disse ressursene. Det er altså ingen prinsipiell uenighet i EU om hvorvidt denne retten faktisk finnes. Denne retten, som ble bekreftet under FNs Havrettskonferanse i 1982, var sentral for Det etiske råd under Statens Pensjonsfond – Utland (Oljefondet) da rådet anbefalte at fondet trakk seg ut av selskapet Kerr-McGee i 2005.

EU ble utfordret under hele prosessen. EUs daværende fiskerikommissær Joseph Borg uttalte i februar 2006 at avtalen var i samsvar med en juridisk betenkning fra FNs daværende sjefjurist («Legal Counsel») til Sikkerhetsrådet i 2002. Dette blir imøtegått av forfatteren bak FNs juridiske betenkning, Hans Correll.

I februar 2006 avga EU også sin egen juridiske betenkning, der det vises til FNs juridiske betenkning fra 2002 og hvor det understrekes at «utvinning av ressurser i ikke-selvstyrte områder er i strid med internasjonal rett dersom slik utvinning ikke respekterer interessene og ønskene til folket i ikke-selvstyrte områder». Videre heter det at det «ikke kan utelukkes at Marokko ikke vil etterleve sine folkerettslige forpliktelser vis-à-vis folket i Vest-Sahara». Denne påstanden ignorerer totalt det som har vært Marokkos faktiske politikk til i dag.

Fiskeriavtalen mellom EU og Marokko representerer faktisk en de facto anerkjennelse av Marokkos fortsatte okkupasjon av Vest-Sahara, og bidrar derfor effektivt til å undergrave folkeretten. Marokko har ikke noen juridisk kompetanse til å inngå noen rettslige avtaler vedrørende Vest-Sahara, men har som sin eneste plikt å legge til rette for at befolkningens ønske om framtidig territoriell status kan komme til uttrykk gjennom en folkeavstemning.

Interessant nok har USAs frihandelsavtale med Marokko tydelig ekskludert Vest-Sahara. USA er – sammen med Israel – alene om å stemme imot FN-resolusjoner om økonomisk virksomhet i ikke-selvstyrte områder. USA har likevel maktet det EU ikke til nå har maktet.

Ut fra et folkerettslig perspektiv, og i samsvar med generelle EU-posisjoner vedrørende Vest-Sahara, er det to løsninger: Fiskeriavtalen mellom EU og Marokko må enten revideres eller sies opp.