Vårt Land, 2. desember 2009
Av Geir Ove Fonn
Last ned i pdf s.10 og 11.

I to og en halv uke har den prisbelønnede menneskerettsaktivisten sultestreiket på flyplassen på den spanske øya Lanzarote, etter at marokkanske myndigheter nektet henne innreise til Vest-Sahara der hun bor med
sine to barn.

Frykter krig. 
- Situasjonen er dramatisk. Haidar har svekket helse etter å ha blitt utsatt for grove overgrep i politisk fangenskap gjennom flere år. Dersom hun skulle dø er det fare for at konflikten om Vest-Sahara igjen kan føre til opprør og i verste fall krig, advarer leder Ronny Hansen i Støttekomiteen for Vest-Sahara.

Aminatou Haidar er blitt kalt Saharas Mahatma Gandhi, og ble i fjor nominert til Nobels fredspris. Hun har mottatt en rekke priser for sin ikkevoldelige kamp for menneskerettigheter og selvstyre for det omstridte Vest-Sahara. 43-åringen var på vei tilbake fra USA da hun ble fratatt sitt marokkanske pass og nektet innreise til Vest-Sahara.

Grunnen var at hun nektet å skrive «marokkansk» i kolonnen for statsborgerskap i innreisepapirene.

Arrestasjonsbølge. 
Ronny Hansen møtte Haidar i New York i begynnelsen av november, da hun mottok sin siste menneskerettighetspris. Haidar sa at hun fryktet å bli arrestert ved hjemkomsten, ettersom marokkanske myndigheter den siste tiden har arrestert en rekke forkjempere for selvstendighet for det ressursrike Vest-Sahara.

- Haidar er en klartenkt person med en mild fremtoning, men hun har en sterk overbevisning og vilje til å kjempe Vest-Saharas sak. Når hun sier at hun nå er villig til å dø for retten til å få passet tilbake og reise fritt til og fra Vest-Sahara, sier det noe både om hennes personlige styrke og om viktigheten av å kunne rapportere om det som skjer i Vest-Sahara, sier Ronny Hansen.

Spania er involvert i saken ved at hun ble fraktet til Lanzarote etter å ha blitt deportert av marokkanske myndigheter. Haidar har avvist et tilbud fra spanske myndigheter om spansk statsborgerskap, fordi hun ikke ønsker å være utlending i sitt eget land. Spania har som tidligere kolonimakt et spesielt ansvar i konflikten, men anklages av aktivister for å være ettergivende overfor uthalingstaktikken til marokkanske myndigheter.

Små fremskritt. 
Ifølge Ronny Hansen er det for tiden ingen utsikter til den folkeavstemningen for sin egen framtid som saharawiere er lovet av FNs sikkerhetsråd. Tvert imot er det økt press, blant annet fra Frankrike, for å utvanne FN-resolusjonen gjennom en avtale om autonomi. Da USAs utenriksminister Hillary Clinton for noen uker siden besøkte Marokko, uttrykte hun støtte til Marokkos forslag om å beholde det omstridte området mot et tilbud om begrenset selvstyre. 

Få dager senere tok Marokkos kong Mohammed VI en ny og hardere linje mot saharawiaktivistene, i sin årlige tale 6. november for å feire annekteringen av området i 1975:

- Man er enten en patriot eller en forræder. Man kan ikke nyte rettighetene og privilegiene som følger statsborgerskap, bare for å misbruke dem og konspirere med fiender av hjemlandet, sa kongen.

Utålmodige unge. 
Ronny Hansen i Støttekomiteen sier at den skjerpede tonen fra marokkanske myndigheter, kombinert med stillstand i prosessen for å få selvstyre, gjør at det er en sterkt økende utålmodighet spesielt blant unge saharawier.

- Mange mener at man nå må tilbake til væpnet kamp. Dette blir også diskutert i Polisario. Aminatou Haidar er en av de få modererende aktivistene som kan holde frigjøringskampen på et fredelig spor. Skulle hun dø som følge av sultestreiken, kan tilhengerne av væpnet kamp vinne fram, påpeker Hansen. Den norske regjeringen doblet i sommer den humanitære støtten til det i okkupere folket til 12 millioner kroner. Utenriksminister Jonas Gahr Støre sa samtidig at Norge ønsker en politisk løsning som respekterer saharawienes rett til selvbestemmelse. 

Aminatou Haidar har tidligere anklaget norske fiskeriselskaper som driver fiskerivirksomhet utenfor Vest-Sahara for å stjele av Vest-Saharas ressurser.