Over: For første gang på over et tiår møtte Sidahmed sine slektninger i okkuperte Vest-Sahara. Sidahmed er mannen til høyre, sammen med søsken og mor.

- Da jeg forlot Vest-Sahara i 1996, var det verken politi eller militære i min bydel. Nå er det en militærpost i hver eneste lille krok av byen. Til og med i nærheten av der familien min bor har de satt opp en post, sier Sidahmed om sitt første møte med Vest-Saharas hovedstad på 13 år. 

Sidahmed reiste fra marokkansk-okkuperte Vest-Sahara som flyktning i 1996, og kom til Sandnes fire år senere. Der har han bodd siden, hvor han nå er leder av Foreningen for Saharawier i Norge. Men han har lenge nølt med å reise på besøk til Vest-Sahara. Flere av de som returnerer til de okkuperte områdene blir satt i lange avhør, og blir trakassert og truet av marokkansk politi. 

Det var med delte følelser Sidahmed ankom sin hjemby El Aaiun for å besøke familien. 

- Marokkanske myndigheter har forandret byen til det ugjenkjennelige. Det er vanvittige mengder med politi og militære, og de har bygget nye hus og boligområder overalt for marokkanske bosettere. Jeg kan tippe på at El Aaiun har blitt dobbelt så stor siden jeg flyktet. Jeg kjente meg knapt igjen, sier han. 

Om nettene sier han det var folketomt i gatene. Og i kvartalene hvor det før pleide å spasere saharawier på kveldstid, var det nå folketomt. Bare politifolk patruljerte. Når han tok turer utendørs, ble han fotfulgt av sivilkledd politi. Han ble aldri tatt inn i avhør eller trakassert. Men han ble stoppet av politiet, ransaket og bedt om å reise tilbake til familiens hus. 

- Jeg følte meg som en utlending da jeg var der. På kveldene var det så fremmed at jeg mest av alt bare ville reise rett tilbake til Norge. Men det tristeste av alt, er at til og med mine saharawiske venner og min familie, som har bodd der hele livet, også sier de nå føler seg som utlendinger i Vest-Sahara, forteller Sidahmed. 

- Før kunne jeg vandre gatelangs på kveldene og møte folk jeg kjente. Nå var gatene nesten tomme for saharawier. De sitter inne i husene sine på kveldene og nesten gjemmer seg, forteller han.

Sandnes-saharawien sier det var ”kjekt” å møte familien igjen. Den 60 år gamle moren begynner å bli eldre. Som så mange andre av saharawiene, har hun tilbrakt et års tid i fengsel for politisk aktivisme. Han fikk også møtt søstrene og broren. 

En av hans slektninger har nettopp blitt arrestert. Brahim Dahane, som er leder av en av de saharawiske menneskerettighetsnettverkene, ble satt i fengsel tidligere i oktober. Grunnen var at han hadde besøkt de saharawiske flyktningleirene i Algerie.

Nå skal han - og seks andre saharawier – foran en militær domstol, tiltalt for landsforræderi. FNs operasjon i Vest-Sahara er den eneste FN-styrken i verden som ikke har mandat til å rapportere på menneskerettighetsovergrep, på grunn av Frankrikes støtte til Marokko i Sikkerhetsrådet.

Det er ikke bare fremtredende aktivister som Dahane som lever under vanskelige forhold. Sidahmed forteller at også den jevne saharawi har fått det vanskeligere siden han reiste fra sitt hjemland. 

- De som nekter å samarbeide med marokkanerne får det bare verre. Flere av mine venner driver egne butikker, men det går veldig dårlig for dem. Man skulle tro at de hadde tatt del i veksten i El Aaiun siden 90-tallet, men det har de ikke. Saharawiene har det bare stusseligere enn noen gang før, sier han. 

Sidahmed kom tilbake fra sin reise til Vest-Sahara for to dager siden.