FLYKTIGE BLIKK. Det ble ikke bedre i Kongo, Sri Lanka, Somalia eller Burma. Det var bare vårt flyktige blikk som fokuserte på Gaza.

Kommentar av Jan Egeland
Aftenposten, 24. januar 2009
http://www.aftenposten.no/meninger/spaltister/egeland/article2885450.ece
Last ned i pdf her.

I romjulen fulgte vi alle den voldsomme starten på Israels bombardement av Hamas-mål på Gaza. I de samme dagene ble fem hundre forsvarsløse sivile drept i Øst-Kongo på grensen mot Sudan. Denne terroren er del av en ny krig mellom regjeringsstyrker fra Uganda, Kongo og Sør Sudan og den Nord-ugandiske «Herrens Motstandsarme» som er i gang med en ny terrorkampanje mot sivile. Det har vært øredøvende stillhet rundt utbruddet av denne store krigen.

Den fjerde januar ble samtlige bombetokt og raketter registrert i og rundt vesle Gaza. Derfor klarte en hel verden å overse at Sri Lankas regjering formelt opphevet våpenhvilen med de tamilske tigrene som ble inngått med norsk hjelp i 2002. Samtidig dundret den srilankiske hæren løs på geriljakontrollerte områder med katastrofale konsekvenser for en allerede utpint sivilbefolkning.

I Gaza, som i Sri Lanka, ønsker folkevalgte regjeringer å knuse motstandsbevegelser som har brukt avskyelig terror, men som også har folkelig støtte. Begge steder begår regjeringsarmeene omfattende folkerettsbrudd. Begge steder forsøker man å holde internasjonal presse og andre vitner borte. Men der slutter også sammenligningen.

Ethvert rakettnedslag i sanden i Israel eller i en bygning i Gaza blir internasjonale nyheter. Hele byer som faller etter harde og blodige gateslag i Sri Lanka nevnes ikke.

Den 13. januar fikk vi detaljerte rapporter om hvordan israelske tropper, i strid med all fornuft og alle normer, tok krigen inn i en Gaza by fylt med flyktninger, kvinner og barn. Samme dag ble en ny fredsutsending, amerikanske Christopher Ross, utnevnt av FN til den uløste konflikten i Vest-Sahara. Både Marokko, som okkuperer Vest Sahara, og frigjøringsbevegelsen Polisario ønsket megleren velkommen. Men uten noen oppmerksomhet i mediene, i opinionen og blant utenrikspolitikere vil han ikke lykkes.

Den 15. januar fulgte vi enhver ny spekulasjon i det hektiske og tannløse diplomatiet for våpenhvile i Gaza. Samme dag trakk etiopiske styrker seg ut av Somalias hovedstad etter et mislykket forsøk på å temme det lovløse landet som nå igjen overlates til borgerkrig mellom klanledere og krigsherrer.

Uten FN-styrker ser vi frem mot fortsatte somaliske lidelser og en frihavn for pirater og terrorister. 16000 sivile er trolig drept i Somalia siden Etiopia med USAs velsignelse invaderte landet tidlig i 2007. Det er i dag landet uten håp, uten fremtid, uten internasjonal hjelp – og uten oppmerksomhet.

Listen kunne gjøres mye lengre. Mens vi alle fokuserte på Midtøsten og Wall Street kunne militærregimet befeste sitt vanstyre i Burma. Ingen husker lengre at ulike hovedsteder lovet økt press for en demokratisk løsning etter munkeopprøret i 2007 og syklonen i 2008. Generalene slipper unna med mord fordi ingen fokuserer på det som skjer i Burma.

Håpet for palestinere, israelere og Midtøstens folk for øvrig er at stor oppmerksomhet kan gi, til slutt, et effektivt press på parter som skaper elendighet for seg selv og sine naboer. Men, de glemte konfliktene fortjener også vår oppmerksomhet.