Kronikk i Varden, 29. august 2008:

Yara ønsker å gi inntrykk av at de med sin gjødselproduksjon gjør en kjempeinnsats for å redde verdens befolkning fra sult. Samtidig har selskapet nå i august bevisst kjøpt inn tyvegods fra en okkupasjonsmakt. 

Mens selskapet feirer vinneren av årets Yarapris lever eierne av fosfatet i konstant nød. Yara har ignorert norske etikkrav og UDs fraråding ved å kjøpe fosfat fra okkuperte Vest-Sahara. 

Dette kan ikke kalles annet enn en svært uetisk handel og et soleklart tegn på dobbeltmoral.

Import til Herøya
Yaras anlegg på Herøya har i august importert en skipslast med fosfat fra okkuperte Vest-Sahara til en mulig verdi av 38,4 millioner kr. Fosfatet de har importert tilhører saharawiene, et folk som har levd med undertrykkelse eller eksil i over 30 år. 

Vest-Sahara ble okkupert av Marokko i 1975 og konflikten behandles av FN som Afrikas siste uløste kolonispørsmål. 

Fosfat er det ettertraktede og svært kostbare mineralet som saharawiene kunne bygget sin framtid på. Men før folket rekker å få sin etterlengtede selvstendighet, har landet trolig blitt plyndret tomt for sin mest verdifulle ressurs. 
Flertallet av saharawiene er forvist til et liv i flyktningleirer i Algerie. Ifølge Kirkens Nødhjelp lider 19 prosent av barna i de saharawiske flyktningleirene av underernæring.

Stjeler verdier
Situasjonen er verre enn i Darfur, der 16 prosent av barna lider av det samme. Flyktningene er avhengig av internasjonal bistand for å overleve og Norge er en av de viktige bidragsyterne. 

Men Norads årlige støtte på 2-3 millioner årlig til de saharawiske flyktningleirene blir en dråpe i havet når Yara i en enkelt skipslast stjeler verdier for 38,4 millioner kroner fra den trengende befolkningen. 

Mer enn 100 FN-resolusjoner har bekreftet at Vest-Saharas framtid skal avgjøres av landets folk. 

En større juridisk redegjørelse fra FN i 2002 konkluderte med at det okkuperte folkets råderett over landets naturressurser er konstant og ikke kan overdras til okkupanten.

Lovet bot og bedring
For at handelen med naturressurser fra Vest-Sahara skal være i tråd med folkeretten, må den være til nytte for det saharawiske folk. Men det er den ikke. Yara har til og med unnlatt å forhøre seg med fosfatets opprinnelige eiere – saharawiene – eller med deres representanter.

Finansdepartementet har tidligere kalt liknende næringsliv for \"et særlig grovt brudd på grunnleggende etiske normer fordi dette kan bidra til å legitimere Marokkos suverenitetskrav og dermed undergrave FNs fredsprosess\", og har solgt Oljefond-aksjer som har vært investert i det okkuperte landet. 

Da det sist ble avdekket liknende import av fosfat fra Vest-Sahara, sa Yara at de ikke ville gjøre slike importer igjen. Allikevel velger Yara nå å bevisst å bryte sine tidligere løfter og ignorerer dermed UDs fraråding og norske etikkrav ved å handle med varer fra det okkuperte området.

Yara må beklage
Støttekomiteen for Vest-Sahara krever at Yara må beklage sitt uetiske fosfatinnkjøp og kompensere for heleriet ovenfor den saharawiske befolkningen og deres internasjonale representanter. 

Yara er 36 prosent statseid, og at selskapet til tross for dette ikke klarer å overholde norske etikkrav er meget trist. Støttekomiteen har store forventninger til at Staten vil utøve et mer aktivt eierskap i slike saker og at de vil følge opp sine egne anbefalinger på et mer håndfast vis.

Yaras fosfat vil nå omdannes til gjødsel og selges til norske bønder over hele landet. Grønnsakene som i tiden framover havner på norske middagsbord kan bidra til å opprettholde en brutal okkupasjon som er internasjonalt fordømt - en okkupasjon som skaper økt ustabilitet på terskelen til Europa og som har drevet over 200.000 mennesker i eksil.