From: Jarle Ellefsen 
Date: Fri, Aug 18, 2017 at 1:59 PM
Subject: SV: Angående transporter fra Vest-Sahara

Til Erik Hagen,

Vi viser til henvendelsen under, men har ingen nye kommentarer utover det som tidligere har vært formidlet fra vår side.

Med vennlig hilsen
Spar Shipping AS
Jarle Ellefsen



From: Erik Hagen 
Date: Fri, Aug 11, 2017 at 6:23 PM
Subject: Re: Angående transporter fra Vest-Sahara
To: Jarle Ellefsen 

Til Spar Shipping v/adm dir Jarle Ellefsen

Støttekomiteen for Vest-Sahara viser til korrespondanse i 2015-2016 angående transporter i Vest-Sahara (under).

Spar Shipping har vært heldige. Som dere sikkert kjenner til: få uker etter at Spar Lyra rundet Sør-Afrika på vei til India, ble fartøyet NM Cherry Blossom anholdt i Port Elizabeth, Sør-Afrika, idet det var på vei til å frakte konfliktmineraler fra de okkuperte områdene til New Zealand. Fartøyet ble anholdt 1. mai. Det er nå 102 dager siden, og fartøyet er fremdeles anholdt. Eieren er gresk, mens time-charterer er Hamburg Sud. Kostnader for eier og charterer er betydelige. Selskapene hadde unnlatt å få tillatelse fra eierne av mineralene, Vest.Saharas folk, ved transport. Det er samme poeng som vår forening har prøvd å kommunisere til Spar Shipping gjennom vår tidligere korrespondanse: selv om det ikke foreligger FN-sanksjoner, bryter eksporten med grunnleggende folkerett.

Den finansielle og rettslige risikoen ved å være involvert i slike transporter har altså økt betraktelig siste året, da Vest-Saharas folk nå tyr til rettslige skritt til forsvar av sine rettigheter. Rederiforbundet er tydelig på at det frarådes å anløpe Vest-Sahara av hensyn til folkeretten.

Med bakgrunn i Spar Shippings praksis lager vi nå en undersøkelse for å finne ut hvordan norske og norsk-eide rederier som ikke er medlem av Rederiforbundet generelt forholder seg til grunnleggende samfunnsansvar.

Dette vil lede ut i en rapport som vil publiseres i høst. Vi har identifisert rundt 17 rederier som eier bulkskip av en slik type (+20.000 DWT) som kan anvendes av fosfattransporter i Vest-Sahara. Vi hører med disse om de har klausuler eller policy som forhindrer anløp til Vest-Sahara, og om de har en menneskerettighetspolicy.

I lys av den forestående rapporten, setter vi stor pris på om dere kan svare på følgende to korte spørsmål.

1) Har deres selskap en menneskerettighetspolicy? 

2) Har dere noen spesifikke retningslinjer for å hindre at deres fartøy benyttes til transporter fra okkuperte områder generelt eller Vest-Sahara spesifikt?

De som mottar denne mailen er rederier og skipseiere som kontrollerer bulkskip større enn 20.000 DWT. Alle kontaktede rederier og svar vil refereres i rapporten. Ikke-svar vil også rapporteres. Studien vil bli utgitt årlig de kommende årene. Studien vil bli utgitt årlig de kommende årene.

Vi ser frem til å høre fra dere, og håper på svar innen 26. august 2017.

Mvh

Erik Hagen



From: Erik Hagen
Date: 2016-01-14 13:15 GMT+01:00
Subject: Re: Angående transporter fra Vest-Sahara
To: Jarle Ellefsen 

Hei, Jarle Ellefsen

Da tolker vi det dithen at Spar Shipping etter sin interne gjennomgang har konkludert med å ikke utelukke at man også i framtiden vil fortsette å la Spar-fartøy anløpe Vest-Sahara, inkludert for transport av fosfatstein som et statlig marokkansk selskap i strid med folkeretten utvinner i de okkuperte områdene.

Vi tolker det også slik at Spar Shipping hevder å ha en policy på ikke å seile til områder i krig, men at man ikke ønsker å avklare hvilke krigsområder i verden man avviser å tillate anløp i, og at man uansett ikke har et ønske om å ta stilling til konfliktområder hvor man lar sine skip anløpe. 

Vi har full forståelse for at Spar opererer med langtidskontrakter. Vi ber ikke Spar om å endre inngåtte kontrakter. Det kunne vi oppklart på et møte. Det vi ber om er at man introduserer en klausul i sine nye kontrakter om å ikke la fartøy anløpe havner i Vest-Sahara i framtiden, slik stort sett alle andre norske rederier har gjort etter at man har blitt oppmerksom på dette i løpet av det siste tiåret. 

Det er viktig for oss å få avklaring på at man har gjort sitt ytterste for å unngå slike transporter i framtiden. Så langt det kan la seg gjøre, skulle vi sett at dette ble få avklart i denne korrespondansen vi har med Spar nå. Vi tror det også er iSpars egen interesse å få dette avklart så tidlig som mulig. 

For ordens skyld vil vi gjerne få anføre et par ting ved det dere skrev i mailen til oss 4. januar.
1. «Vi tar ikke stilling til indre konflikter». Denne korte setningen mener vi er selvmotsigende, og skaper uklarhet ved om Spar har satt seg inn i Vest-Sahara-saken. Det kan virke som om Spar mener dette er en «indre konflikt»? Dersom det er slik at man tror Vest-Sahara en «indre» konflikt, underbygger det troen om at Spar har tatt stilling til at Vest-Sahara er utgjør en del av Marokko, og med andre ord tatt stilling til konflikten. Det er altså ikke en del av Marokko. Vest-Sahara anerkjennes verken av FN eller Den internasjonale domstolen i Haag eller den ferske dommen fra Europadomstolen i desember 2015 som en del av Marokko. Det er en aggresjonshandling, en okkupasjon av et såkalt ikke-selvstyrt territorium. Det å transportere stjålet fosfat utvunnet av den marokkanske stat i et territorium som ikke er del av Marokko, i en kontekst hvor befolkningen selv tydelig ber om at det ikke skal eksporteres fosfat, og hvor eksporten er direkte med på å finansielt og politisk støtte opp under okkupasjonen – det er å ta stilling til en konflikt. 

Dersom man mener at man ikke ønsker å ta stilling til konflikter generelt, (og altså ikke mente at det hadde noe med ‘indre’ å gjøre) er det også det høyst mangelfullt. Det å drive næringsliv i konfliktområder er politikk. Dette er et av de mest grunnleggende elementene ved norsk samfunnsansvar-debatt som vi har antatt at norske rederier var godt kjent med. Les mer om norsk næringsliv og konfliktområder for eksempel i:
Stortingsmelding nr 10 (2008-2009) ‘Næringslivets samfunnsansvar i en global økonomi’, 
«Samfunnsansvar - styrets rolle» fra NHO, eller PRIO/NHO-publikasjonen ‘Bedrifter i konfliktområder’.

2. «[L]and i Afrika på lik linje med alle andre land har rett på sin mat og sine byggevarer. Ellers ville det være umulig å fremme vekst og utvikling.» Ja, land i Afrika har rett til byggevarer, mat og utvikling. Nettopp derfor må de selv få bestemme over eksporten av fosfat, slik at de selv kan kjøpe mat og byggevarer. Fosfatsteinen er deres mest verdifulle ressurs. Det er urimelig at et folk skal frarøves sine muligheter til selv å få tilgang på disse godene av den grunn at deres ressurser tømmes av en okkupasjonsmakt. En egen eksport av slike naturressurser og rikdommene som skulle finansiert deres eget innkjøp av byggevarer og mat. Igjen: Eierne av fosfatet mottar nødhjelpsrasjoner fra FN og Norge. Med en fosfatpris på 115 dollar tonnet, anslår vi at lasten til det ene Spar-skip er verdt rundt 50 millioner kroner. Istedenfor å motta bistand fra Norge, kunne de kjøpt sin egen mat. 

Det skal også sies at Vest-Sahara ikke er hvilket-som-helst et «land i Afrika» - iallfall ikke noe man kan sammenlikne med andre land. Som du sikkert har lest, er det den siste gjenværende kolonien som ikke har blitt et selvstendig land, men som er under okkupasjon. At dette «landet» skal «utvikles» ved å tilrettelegge for at den marokkanske stat kan plyndre ut ressursene faller på sin egen urimelighet. Snarere er det motsatt: at den marokkanske eksporten nettopp forhindrer utvikling. Dette kommer tydelig fram blant annet i Oljefondets eksklusjoner av selskaper som tar del i industrien, eller alle de internasjonale investorer som har svartelistet importselskapet som Spar Capella-transporten var gjort på oppdrag for. Vi tar det for gitt at Spar Shipping ikke har diskutert premisset om Vest-Saharas utvikling med noen fra Vest-Sahara? Verken vi i Støttekomiteen for Vest-Sahara, Spar Shipping eller Marokko har et mandat til å fortelle hva som er til beste for befolkningens utviling. Det er det de selv som skal avgjøre. Og befolkningen ønsker altså ikke denne handelen eller påståtte utviklingen velkommen. 

Vest-Sahara har en helt unik folkerettslig status. Det er altså det siste ikke-selvstyrt territoriet i Afrika – en koloni – der det et folket som skal få bestemme, ikke nabolandet Marokko. Det er denne spesielle folkerettslige situasjonen som gjør at Vest-Sahara er det eneste stedet i verden hvor norske myndigheter fraråder handel og næringsaktiviteter. Det er ikke uten grunn at skiftende norske regjeringer har en slik policy. 

3. «min umiddelbare reaksjon var at det kunne umulig være problematisk å seile på Vest-Sahara, for hva om det var mat eller korn til befolkningen? Skulle det da også problematiseres?»
Spørsmålet om nytten og verdien av en handelsboikott er en viktig problemstilling. I enkelte sammenhenger har boikott hatt stygge humanitære konsekvenser, som tilfellet var med Irak. I andre sammenhenger var den avgjørende for å løse konflikter og bedre menneskerettigheter, som tilfellet var i Sør-Afrika. At all handel stopper vil alltid ha en effekt på sivilbefolkning. Det viktigste i en slik situasjon er å høre på hva befolkningen selv sier. Ønsker eierne av naturressursene i et område at man ikke skal drive handel, ja, så bør man ikke gjøre det. Saharawiene ber spesifikt om at det ikke skal handles med naturressurser i Vest-Sahara. Befolkningen i Vest-Sahara i dag er i all hovedsak marokkanske bosettere og militære. Det bør også legges til at Spar Shipping nok aldri kommer til å transportere mat eller korn til flertallet av Vest-Saharas folk: du har sikkert lest at de riktignok er fra kysten og havnebyene, men de bor noen hundre kilometer fra kysten, bak verdens største minefelt, forvist til flyktningleirer i ørkenen. Mange av de som bor der pleide å arbeide i fosfatgruven som nå tømmes for fosfat. Det er umulig å shippe korn dit. 

En av de tingene vi kunne ha lagt fram dersom dere hadde ment det var formålstjenlig med et møte, er for eksempel at Peace and Security Council i den Afrikanske Union har vedtatt resolusjoner om at selskaper som deltar i den ulovlige plyndringen av Vest-Sahara ikke skal få drive næringsliv i andre land i Afrika. Det vil naturlig nok også gjelde rederier. Dette er altså AUs posisjon. Vår organisasjon veileder afrikanske stater og AU om handelen. Vest-Sahara-republikken, som har sin regjering i eksil, er fullverdig medlem av AU. Marokko er den eneste staten i Afrika som ikke er medlem av AU. Det skyldes at de okkuperer den siste gjenværende afrikanske kolonien. Det er sikkert fint for Marokko om SparShipping vil fortsette å anløpe havner i Vest-Sahara og Marokko i framtiden, men en slik praksis er svært umusikalsk sett i lys av afrikansk Vest-Sahara-politikk og vil også kunne stenge dører for Spar. Vi vil orientere disse myndighetene og AU om den posisjonen Spar velger å ta i spørsmålet om Vest-Sahara-transporter. 

Hovedsakelig er spørsmålet om Spars posisjon til spørsmålet viktig for det saharawiske folk, men det vil også være en betydelig interesse ellers i Norge og Hordaland for at Spar oppklarer sin posisjon på dette. Vi vil igjen få understreke at politiske miljøer i Norge, studentmiljøer, LO og menneskerettighetsmiljøer unisont er kritiske til slikt næringsliv. Noen få av disse uttrykte sin bekymring i BT i juli. 

Vi noterer oss at det i mailen deres 4. januar ble skrevet at man ikke hadde registrert å ha mottatt negative reaksjoner overhodet. Vi tillater oss derfor å sende en kopi av denne korrespondansen til de stemmene som i BT i juli - slik vi tolker det - ytret sterk kritikk overfor Spars engasjement. Vi er sikre på at disse ønsker en avklaring på linje med oss. 

Til slutt vil vi få takke for at dere har vært rede til å besvare mailene, og ser fram til fortsatt dialog. 

Mvh

Erik Hagen



2016-01-04 18:58 GMT+01:00 Jarle Ellefsen :
Erik Hagen,

BT fokuserte på Vest-Sahara som vi den gang ikke hadde noe reflektert forhold til, men min umiddelbare reaksjon var at det kunne umulig være problematisk å seile på Vest-Sahara, for hva om det var mat eller korn til befolkningen? Skulle det da også problematiseres?

Vi har ved tidligere anledninger i forbindelse med piratvirksomhet sett at det har vært argumentert med at en kunne seile rundt Sør-Afrika for derved å unngå piratproblematikken. Når en har inngått langsiktige kontrakter, så blir det selvsagt umulig å forholde seg til et slikt premiss. Dessuten er det også en snever innfallsvinkel, da land i Afrika på lik linje med alle andre land har rett på sin mat og sine byggevarer. Ellers ville det være umulig å fremme vekst og utvikling. Vårt ståsted ble da at vi ønsket å seile på de fleste destinasjoner gitt at det vitterlig er vårt livsgrunnlag, men at det måtte gjøres på ansvarlig vis som også ga sikkerhet for mannskapet. Det er vårt primære ståsted.

Sedvane ved inngåelse av kontrakter er at en seiler world-wide, og ekskluderer på land og lastetyper. Vi har ikke ekskludert hverken Vest-Sahara eller fosfatstein i våre kontrakter. Begge deler er lovlig så vidt vi kan bedømme. 

Premisset at en skal ekskludere på transporter ut av Vest-Sahara virker i utgangspunktet merkelig for da stopper all handel og hva skal en da leve av?

Vi tar ikke stilling til indre konflikter og har hverken anledning eller ønske om å drive å debattere dette. Vi leier i all hovedsak ut våre skip og hvilke valg befrakter så foretar seg får i utgangspunktet bli opp til dem, gitt at det er innenfor de lovlige rammer som er stipulert i certepartiet til enhver tid.

Vi seiler under norsk flagg og norsk lov og internasjonale sanksjoner satt av for eksempel FN’s sikkerhetsråd blir selvsagt viktig og til dels avgjørende for hva vi kan gjøre og hvilke rammer som blir satt for vår virksomhet. Lov og rett er selvfølgelig heller ikke altoverskyggende og generelt samfunnsansvar er viktig. Vi har pekt på effektiv drift med lavt karbon fotavtrykk, internasjonal handel og forbrødring, samt generell tilgang til mat og ordinære byggevarer som viktig for vår drift, uavhengig av geografi og politisk tilhørighet. Det mener vi også vi kan innestå for på generelt grunnlag.

Med vennlig hilsen
Spar Shipping AS

Jarle Ellefsen


Fra: Erik Hagen 
Til: Jarle Ellefsen 
4. januar 2016
Emne: Re: Angående transporter fra Vest-Sahara

Jarle Ellefsen
Spar Shipping

Takk for epost i dag, som svar på henvendelse til Spar 24.desember 2015.

Til BT uttalte Spar Shipping 27. juli at «vi vil ta noen interne runder på Vest-Sahara for å evaluere hvor vi står» og at «kanskje vil vi i kjølvannet av at BT gjorde oss oppmerksomme på denne handelen vurdere om vi skal slutte å leie ut skip dersom de skal brukes i fosfathandel i Vest-Sahara». 

Jeg har to spørsmål i forhold til det du nå svarer : 
1) Tolker jeg din mail som at dere er ferdig med den interne vurderingen, og har konkludert med at dere vil tillate at deres fartøy gjentar slike transporter dersom det åpner seg mulighet til det?

2) Spar Shipping sier at det er "få destinasjoner vi ikke er beredt til å seile på. Det begrenser seg som regel til land rammet av krig...". Hvordan definerer Spar Shipping krig? Hvilke områder i krig er dere ikke beredt og ikke beredt til å besøke? Definerer Spar Shipping land under fremmed okkupasjon - der halve befolkningen er kastet på flukt - som krig? 

Hvorvidt det er i tråd eller i strid med norsk lov mener vi egentlig er irrelevant. Internasjonale sanksjoner finnes ikke – ettersom FNs Sikkerhetsråd er sammensatt slik det er, og Marokkos nære allierte sitter mer permanent sete i rådet. Spørsmålet et selskap må stille seg er om det ønsker å ta del i den folkerettsstridige plyndringen av et lands ressurser eller ikke. Det handler ikke om å ta stilling til politikk, men om grunnleggende menneskerettigheter og etikk. Når det er sagt åpner den nye dommen i Europadomstolen i desember for at frigjøringsbevegelsen kan ta rettslige skritt mot selskaper involvert i slik handel. 

Takk for interessen i vår organisasjon. Rammene for vårt arbeid er definert i vår politiske plattform, der er også gjengitt de rettslige referansene som utgjør grunnlaget for saharawienes rett til selv å få bestemme over sitt eget land og sine ressurser. Norad, LO-forbund og personlige medlemmer står bak stort sett all vår finansiering. 

Det er stor støtte for saharawienes rettigheter i Norge, særlig i Hordaland. Dette gjør at vårt arbeid opp mot investormiljø, politiske miljøer og konsumenter ofte får et svært bredt nedslagsfelt. Vi har vært i kontakt med norsk næringsliv i 15 år. Stort sett samtlige selskaper vi har vært i kontakt med over denne tiden har innsett de rettslige, etiske og etterhvert omdømmemessige kontroversene involvert i slik handel. 

Vi noterer oss at Spar Shipping ikke har registrert «noen negative reaksjoner overhodet». 

Nå som Spar Shipping har satt seg inn i konflikten, vil vi på det sterkeste anmode rederiet på å være tydelige på at man ikke ønsker å tillate sine fartøy til å bli brukt til slikt formål i framtiden, slik en rekke andre norske rederier har vært. 

Vi ser fram til å høre fra dere på våre to spørsmål, og noterer oss at selskapet ikke finner det formålstjenlig å møtes. Tilbudet står åpent.

Mvh


Erik Hagen
Støttekomiteen for Vest-Sahara

From: Jarle Ellefsen 
2016-01-04 10:10 GMT+01:00 

Erik Hagen,

Godt Nyttår!

Aktiviteten Deres er notert.

Vi lever av å leie skip ut på tidscerteparti av varierende tidsperioder. De seiler i verdensomspennende skipsfart og på de fleste destinasjoner. De to siste årene har Spar skip besøkt mellom 80-90 forskjellige land. Det er således få destinasjoner vi ikke er beredt til å seile på. Det begrenser seg som regel til land rammet av krig, sanksjoner eller definert som ulovlig av flagg stat. Utover det så ønsker vi i prinsippet færrest mulig restriksjoner på destinasjoner vi kan seile og på typer laster vi kan frakte.

Det gjør våre skip attraktive, effektive og reduserer ballastreiser som igjen reduserer karbon fotavtrykk som er en av de største utfordringer verden og transportnæringen står overfor i dag.

Det er viktig for oss på generell basis å legge til rette for samhandling og forbrødring i internasjonal handel uten å måtte skjele til politisk ståsted. Vi frakter råvarer, mat og byggevarer. Generelt er det helt uproblematisk og sågar prisverdig.

I tilfellet MV Spar Capella, så var hun sluttet ut på en tidsperiode til en anerkjent befrakter og vi var i utgangspunktet ukjent med hva deres intensjon for skipet var. De tok skipet i Marokko hvor hun kom åpen. Det viste seg at første tur var en last med Phos Rock fra Vest-Sahara til Kannada. Vi forstår at Phos Rock er gjødsel som brukes i jordbruket og at dette er helt legal handel også i forhold til norske myndigheter. Vi har ikke mottatt noen negative reaksjoner overhodet.

Vi ser ikke behov for noe møte, men mottar gjerne informasjon om Deres gruppering, hvordan dere arbeider, hva dere står for og hvem som finansierer dere?

Med vennlig hilsen
Spar Shipping AS

Jarle Ellefsen


Fra: Erik Hagen 
Sendt: 24. desember 2015 18:04
Til: Jarle Ellefsen 
Emne: Angående transporter fra Vest-Sahara

Hei, Jarle Ellefsen

Jeg tror ikke vi har vært i kontakt tidligere. Vår organisasjon jobber med daglig monitorering av all havnetrafikk i Vest-Sahara, og utvikler rapporter og mediedekning på vegne av vår internasjonale organisasjon Western Sahara Resource Watch.

I forbindelse med dekningen av Spar Capella-transporten i sommer, noterte jeg med interesse noe som ble sagt til Bergens Tidende. Det står at Spar Shipping "vil ta noen interne runder for å evaluere hvor de står i saken". 

Jeg er jevnlig i Bergen. Tror du det ville vært aktuelt for dere om jeg kom innom slik at vi kan gå igjennom forhold knyttet til norsk politikk, folkerett og hvordan andre norske selskaper har løst disse tingene?

Ønskes en riktig God Jul herfra,

Mvh


Erik Hagen
Daglig leder,
Støttekomiteen for Vest-Sahara