I dag la Støttekomiten for Vest-Sahara fram et notat om siste årets utvikling i tåkelagte tall i SSB-statistikken. Notatet viser hvordan viktige handelstall fra land som Hviterussland, Marokko, Russland og Colombia tilbakeholdes fra de åpne tallene publisert på nettsidene til Statistisk Sentralbyrå (SSB). 

Kronikken nedenfor hadde vi på trykk i nettavisen Transit i dag. 

Det hviterussiske folk fortjener norsk åpenhet

Hvor stort volum råstoffer for norsk gjødselindustri eksporteres fra en statseid hviterussisk bedrift til Norge? Det vet man ikke. 

Den statseide hviterussiske bedriften Belarusian Potash Company (BPC), er storeksportør av kalium til Norge. Fra denne uken har eksporten av slike produkter fra diktaturet blitt lammet, som følge av streiker fra de ansatte i bransjen. Ansatte i BPCs morselskap har i flere år kjempet i oppoverbakke for retten til å organisere seg fritt. Det hviterussiske eksilmiljøet har stilt spørsmål ved eksporten fra diktaturet til Norge. 

Norsk tåkelegging

Vanligvis er det mulig å hente ut informasjon om norsk utenrikshandel fra SSBs databaser. Men ikke de hviterussiske kaliumtallene. Årsaken er at importøren i Norge har bedt om at informasjonen tåkelegges i statistikkene. 

Selskapers mulighet til å unndra varehandelstall fra norsk statistikk over utenrikshandel har gjort at det er mindre åpenhet rundt slike forhold enn det var for et tiår siden. 

Det er viktige konkurransehensyn som ligger bak reglene om at handel skal kunne tåkelegges i statistikkene. Det skal nemlig ikke kunne være mulig for konkurrenter av lovlig norsk handel å resonnere seg til fram hvor mye norske enkeltselskaper handler, og til hvilken pris, basert på tall oppgitt i de åpne SSB-statistikkene. Ordningen med såkalt ’undertrykking’ av data er fullt lovlig for selskaper å be om – og SSB må ta til følge anmodningen gitt at enkle forutsetninger er oppfylt. SSB må da slå sammen varekategorier eller flytte ‘undertrykte’ varekategorier over i anonyme sekkeposter.

Utfordringen er at norsk og internasjonalt sivilsamfunn dermed ikke får anvendbar informasjon om handelen med regimer som okkuperer, ligger i krig eller som bryter menneskerettighetene. 

7 milliarder undertrykket

Dessverre er stater som Hviterussland, Marokko, Russland og Colombia blant gjengangerne i undertrykkingen av slike data. I disse statene begås det alvorlige menneskerettighetsbrudd. I fjor var import for rundt 7 milliarder kroner – eller én prosent av total norsk import – tåkelagt i SSB-databasen. Det utgjør en betydelig økning fra 2010. Undertrykkingen av importtall til Norge fra Hviterussland var på 406 millioner kroner i 2019. 

Støttekomiteen for Vest-Sahara har sporet en stor del av økningen av de totale norske undertrykte dataene tilbake til norsk import for et gjødselselskap i Norge, som får innsatsfaktorene fra Russland og fra statseide bedrifter i Marokko og Hviterussland. Selv om disse råvarene ikke kommer til Norge fra okkuperte territorier, er det viktig for sivilsamfunnet og vaktbikkjer i disse statene å kunne vite hvor store summer, og til hvilken verdi, norske selskaper lovlig kjøper inn. Landene scorer høyt i globale korrupsjonsindekser og erfarer stort demokratisk underskudd.

Ikke tull med diktatorens tall

Da spørsmålet om de tilslørte tallene var oppe i Stortinget i 2018, unngikk finansministeren å gå inn i problemstillingen: 

Støttekomiteen for Vest-Sahara mener at det i enkelte tilfeller må gjøres unntak fra regelen om den såkalte ‘undertrykkingen’ av tall for norsk handelsstatistikk. 

Det viktige hensynet til å forhindre offentliggjøring av norske selskapers mulige konkurransesensitive data bør ikke gå foran full åpenhet om næringsrelasjoner med stater som ignorerer grunnleggende demokratiske verdier og folkerett. Det skylder vi de modige aktivistene i gatene i Minsk.