Kjent saharawisk politisk fange 'forsvunnet' etter covid-19-kontakt

Fire dager etter at Elhafed fortalte sin datter at han trolig delte celle med en covid-19-pasient, forsvant han. Tre uker senere har fortsatt ingen har hørt fra den politiske fangen.

Publisert 03. november 2020

Ingen har hørt fra den velkjente saharawiske politiske fangen og menneskerettighetsforkjemperen Yahya Mohamed Elhafed Iaazze på tre uker.

Den nå 54 år gamle fangen ble i 2008 dømt til 15 års fengsel av en marokkansk domstol. Tidligere denne måneden fortalte han sin datter Fatou at han 9. oktober hadde blitt satt på celle med en fange som skal ha hatt covid-19. De tilbragte over et døgn i i nær fysisk kontakt på en liten celle i Bouzairkarn fengsel i Sør-Marokko. 13 oktober ble Elhafed Iazza trolig overført til en isolasjonscelle. Siden da har han ikke kommunisert med sin familie, og fengselsmyndighetene har nektet å dele informasjon om hans plassering eller helse.

Fatou Yahya ber at faren, Yahya Mohamed Elhafed Iaazza, settes fri. 

Hans familie og deres representant er beskymret for at hans astma og andre eksisterende helseforhold kan utsette han for en alvorlig sykdomsrisiko.

"Uavhengig av bakgrunnen for en fengsling; mister ikke en fange sin menneskelighet", sier Elhafed Iaazza's datter, Fatou Elhafed Iaazaa. «Min far er fortsatt et menneske, med en iboende rett til liv. Ingen bør blir frarøves eget liv av myndighetene eller bli satt i en situasjon som setter deres liv i fare. Vi har ikke fått noe informasjon om min far på 20 dager. Vi vet ikke hvorvidt han er dø eller lever", uttalte hun.

Tone Sørfonn Moe, Elhafed Iaazza’s Oslo-baserte internasjonale rettsrepresentant har uttalt at «Yahya Mohamed Elhafed Iaazza har blitt fengslet utelukkende for sine synspunkter, og han bør derfor umiddelbart bli løslatt fra fengsel. Dette blir enda mer presserende i lys av hvordan han kan ha blitt eksponert for covid-19", sier hun. 

I april 2020 publiserte Amnesty Internasjonal en uttalelse hvor de ba Marokko om å løslate alle fengslede journalister og fredlige demonstranter i landets overfylte fengsler og varetektsceller, særlig de med underliggende medisinske tilstander. Samme måned fremmet 27 saharawiske organisasjoner et felles krav om løslatelse av alle saharawiske fanger – til sammen 38 fengslede – grunnet den nåværende covid-19 krisen.

Selv om Marokko benådet og løslot 5654 fanger ved pandemiens begynnelse, ble ingen politiske fanger satt fri. Covid-19 spredde seg raskt i marokkanske fengsler, hvor fire fengsler rapporterte smitte innen april og ett fengsel rapporterte 300 tilfeller. Aktivister som arbeider med fengselrettigheter sier at koronaviruset har spredd seg raskt på grunn av ekstrem overbefolkning og uhygienske forhold fengslene, inkludert i Bouzairkarn fengsel hvor Elhafed Iaazza og andre saharawiske politiske fanger holdes.

Elhafed Iaazza omtales som «faren» til saharawiske politiske fanger fordi han tar unge aktivister under sine vinger når de først ankommer fengselet og hjelper dem med å overleve tøffe forhold. Hans familie sier at han lider av dårlig helse, inkludert asma, rheumatisme og effektene etter langvarige sultestreiker, deriblant en som varte i 62 døgn, i protest mot vilkårlig fengsling og tortur, samt den inhumane behandlingen og systematiske rasediskrimineringen som han og andre saharawiske politiske fanger lider under.

Elhafed Iaazza ble dømt for å ha organisert en demonstrasjon som førte til en marokkansk politimanns dødsfall 27. februar 2008 i Tan Tan by, i sørlige Marokko. Yahya Mohamad var derimot ikke tilstede under demonstrasjonen. Hovedbeviset mot han var en signert innrømmelse, som han hevder ble fremskaffet under tortur. Hans advokater sier han ble nektet juridisk rett til å fremlegge bevis som kunne bevist hans uskyldighet. Amnesty ba om hans løslatelse i 2009 etter å ha påpekt flere uregelmessigheter ved Elhafed Iaazza's rettsak.

Elhafed Iaaza er en av mange saharawier som angripes av Marokko gjennom vilkårlig varetekt og juridisk trakassering, for sitt Vest-Sahara-engasjement. Vest-Sahara er et ikke-selv-styrt territorium sør for Marokko og som har vært under ulovlig okkupasjon i nesten 45 år.

Saharawiske menneskerettighetsforsvarere som fremmer sosial rettferdighet og aktivister som krever gjennomføringen av en lovet folkeavstemning, blir ofte tiltalt for å ha begått voldelige forbrytelser, torturert til å signere innrømmelser og gitt lange fenselsstraffer. Den vilkårlige fengslingen av saharawiske menneskerettighetsaktivister har blitt bredt dokumentert av FN's arbeidsgruppe mot vilkårlig fengsling, som har påpekt at saharawier som aktivt fremmer selvbestemmelse for Vest-Sahara blir utsatt for diskriminerende praksiser som bryter med menneskerettighetene.

30. oktober stemte FNs Sikkerhetsråd for å videreføre den fredsbevarende opeasjonen i Vest-Sahara, kjent som MINURSO, men nektet å tillegge styrken et mandat for å rapportere på menneskerettighetene.

Yahya Mohamed Elhafed Iazza

  • Født i 1966, gift og har tre barn. Han er en fremtredende saharawisk menneskerettighetsforsvarer som er kjent som «faren» til saharawiske politiske fanger.
  • Arrestert 29. februar 2008 i Tan Tan etter en demonstrasjon 27. februar i forbindelse med feiringen av Vest-Saharas nasjonaldag. Yahya Mohamad deltok ikke selv på demonstrasjonen og arrestasjonen av han kom som en respons på hans menneskerettighetsaktivisme som en saharawi som støtter selvbestemmelse for Vest-Saharas folk. Yahya Mohamad var en av de mest fremtredende aktivistene i Tan Tan by; som president for den lokale avdelingen til menneskerettighetsgruppen CODESA. I sitt arbeide, var han aktiv i saker til politiske fanger og tidligere torturofre.
  • I forbindelse med arrestasjonen, sier Yahya Mohamed at han ble utsatt for voldelig tortur; mens han ble holdt isolert og tvunget til å signere tilståelser som senere ble brukt mot ham som hovedbevis.
  • Dømt for å være ansvarlig for å ha organisert en demonstrasjon 27. februar 2008, som førte til en marokkansk politimanns død. Han skal selv ikke ha vært tilstede under demonstrasjonen.
  • Dømt til 15 års fengsel 9. oktober 2008 på bakgrunn av tilståelser signert under tortur. Forsvaret fikk ikke lov til å kalle inn vitner til hans forsvar under rettsaken. 24. juni 2009 ble dommen bekreftet av ankedomstolen. Før avgjørelsen ba Amnesty International om hans løslatelse.
  • Hans underliggende helsesituasjon med asma og rheumatisme gjør ham sårbar for covid-19. Han lider også av fysiske skader fra flere sultestreiker, den lengste varte 62 dager. Frem til idag, fortsetter Yahya Mohamed å neglisjeres helsemessig.
  • Han er fengslet i det marokkanske fengselet Bouzairkarn, sør i Marokko.
     

Andre nylige tilfeller 
Siste utvikling med Yahya Mohamed kommer i rekken av en serie tilfeller av straff og diskrimining mot saharawiske politiske fanger: 

  • To medlemmer av den såkalte ‘Studentgruppen’ ble nylig overført internt i Bouzaikarn fengsel. En av dem, Elkantawi Elbeur, ble tvunget til å stå i seks timer i fengselsgården i den brennhete solen. Caset deres framkommer i en uttalelse fra FNs arbeidsgruppe mot vilkårlig fengsling, Opinion No. 67/2019. Arbeidsgruppen framholdt at fengslingen er vilkårlig, og at studentene må løslates. Marokko har fremdeles ikke implementert avgjørelsen. Derimot har de unge studentene blitt gjenstand for gjengjeldelse som respons på deres appell til FN (se A/HRC/45/16).
  • 21. oktober ble den unge saharawiske studenten Al-Hussein Al-Bachir Ibrahim dømt til 12 år i fengsel av ankedomstolen. Forut for dette hadde saken hans blitt behandlet i en felles uttalelse 7. juli 2020 av FNs Spesialprosedyrer (Jal Mar 2/2020), som ytret alvorlig bekymring over bruken av innrømmelser avgitt under tortur som bevis, samt det faktum at Hussein hadde utelukkende blitt fengslet på grunn av aktivisme.
  • Den vedvarende isolasjonen og dårlige behandlingen av Khatri Dadda, en 21 år gammel saharawisk journalist og aktivist som nylig ble dømt til 20 år i fengsel er fremdeles bekymringsfull. Det skriver en FNs Spesialproseyder i en felles uttalelse 21. juli 2020 (JAL Mar 3/2020). I uttalelsen uttrykker også spesialprosedyrene bekymring knyttet til av prinsipper om rettferdig rettergang ikke er fulgt.
  • Den fortsatte isolasjonen av flere av de såkalte 'Gdeim Izik-fangene er urovekkende. Gruppen har nå sittet fengslet i ti år. Deres sak har blant annet blitt trukket fram i en fellesuttaelse av FNs spesialprosedyrer i juli 2017 (AL Mar 3/2017). Der ble det ytret bekymring over brudd på prinsipper om rettferdig rettergang, og at bevis for at aktivistene utelukkende hadde blitt arrestert som response på deres aktivisme og deltakelse i en fredelig protest.

Marokko fortsetter å lukke øynene til appeller fra internasjonale menneskerettighetsorganisasjoner og FN menneskerettighetsmekanismer om å løslate saharawiske politiske fanger. Tidligere leder av FNs arbeidsgruppe mot vilkårlig fengsling, Mads Andenæs, har uttalt at under hans besøk til Gdeim Izik-fangene i 2013 “framsto det som tydelig at vilkårlig fengslede saharawiske aktivister lider av ulike typer av helseproblemer. Noen av disse som konsekvens av tortur, mishandling og dårlige fengselsforhold. Dette setter fangene i akutt fare. Situasjonen blir enda mer alvorlig i lys av fangenes tidligere sultestreiker og fraværet av helsehjelp. Disse fredelige aktivistene må umiddelbart løslates fra fengsel i lys av den direkte faren til deres helse”, sa han.

Nyheter

Ungdomspartiene besøkte de saharawiske flyktningleirene

Ungdomspartiene besøkte denne uken de saharawiske flyktningleirene i Algerie.

04. februar 2024

Marokko blir president i FNs Menneskerettighetsråd

I dag ble Marokko valgt til å lede FNs Menneskerettighetsråd. Det skaper kraftige reaksjoner. 

10. januar 2024

Marokko til valg som president av FNs Menneskerettighetsråd

“Tilliten til FN-systemet står på spill”, sier Støttekomiteen om denne ukens valg av nytt presidentskap i Menneskerettighetsrådet. Norske organisasjoner er kritiske til kandidaturet. 

08. januar 2024

Oljefondet svartelister israelsk selskap i okkuperte Vest-Sahara

Oljefondet offentliggjorde i går at de har kastet ut israelske Delek Group fra sine porteføljer på grunn av oljeleting i okkuperte Vest-Sahara.

19. desember 2023