- Nå må verdenssamfunnet åpne øynene for denne glemte konflikten, sier Unge Venstre-leder Tord Hustveit.
- Det er helt nødvendig å vise at vi, med vårt etiske verdigrunnlag, ikke aksepterer okkupasjonen. Det er på tide at Marokko følger sine internasjonale forpliktelser og lar saharawiene få bestemme over sin egen framtid, sier Tord Hustveit, leder i Unge Venstre. 

Unge Venstres sentralstyre vedtok fredag 23. januar en uttalelse om Vest-Sahara. Se uttalelsen i sin helhet nedenfor. 

Vest-Sahara regnes som Afrikas siste koloni. Siden Marokkos okkupasjon av Vest-Sahara i 1979, har det vestafrikanske landet blitt styrt med jernhånd av sin nabo i nord. Marokko utøver en systematisk undertrykkelse av saharawiene, og unnlater å gjennomføre folkeavstemningen som FN krever.

For å få kontroll over befolkningen i Vest-Sahara, oppfordret marokkanske myndigheter til massiv utvandring til Vest-Sahara. De oppfordret spesielt til bosetting i de ressursrike områdene, slik at de kunne bruke sine egne borgere til å utvinne naturressursene der – blant annet fisk og fosfor. Utvinningen av naturresurser i de okkuperte områdene er med på å finansiere kostnadene for den marokkanske okkupasjonen av området i Vest-Sahara.

Frigjøringsbevegelsen i Vest-Sahara, Polisario, har lenge bedrevet en hard kamp mot den marokkanske annekteringen, men hittil uten å lykkes. Polisario forhindret marokkansk okkupasjon over hele Vest-Sahara, men Marokko har likevel klart å ta kontrollen på området med naturressurser som har størst økonomisk betydning.

Saharawiene er nå i mindretall i sitt eget land. Undertrykkelsen av saharawiene har ført til at over halvparten av befolkningen har rømt til flyktningleirer sørvest i Algerie. Over 160 000 saharawier har bodd der i 40 år, og de bor der fortsatt. Mange av de som bor der, har aldri vært i sitt eget hjemland. Tre generasjoner av saharawier er født og oppvokst i flyktningleirer.

Det finnes mange bevis for Marokkos okkupasjon av Vest-Sahara. Rundt de mest ressursrike områdene i Vest-Sahara, bygde Marokko enorme murer av sand og piggtråd omgitt av landminefelt. Pengene som holder okkupasjonen i gang, kommer fra disse områdene. Politisk frihet finnes i realiteten ikke i det okkuperte området. På internasjonale målinger av politisk frihet, havner Vest-Sahara sist av alle verdens stater.

I 1991 ble det inngått en våpenhvileavtale i regi av FN, og bestemt at det skulle avholdes folkeavstemning i 1992 om Vest-Saharas uavhengighet. Forpliktelsen har blitt brutt gang på gang av Marokko, og folkeavstemmingen har enda ikke blitt avholdt. Den væpnede konflikten er over etter at FN plasserte fredsbevarende styrker der, men det blir fortsatt begått grusomme brudd på menneskerettighetene, som ikke blir rapportert. FN får kun være tilstede på det premisset at de ikke rapporterer om menneskerettighetsbrudd. Organisasjoner har flere ganger gitt Marokko kraftig kritikk for grove brudd på menneskerettighetene.

Unge Venstre vil:

• at det skal avholdes en juridisk bindende folkeavstemming i Vest-Sahara om landets selvstendighet
• oppfordre norske næringslivsaktører til å avslutte handel med de okkuperte områdene og annen næringslivsaktivitet som bidrar til å opprettholde okkupasjonen
• øke bistanden til flyktningleirene der saharawiene bor.