Se uttalelsen på Senterungdommens nettsider. 

Møt fosforkrisa tidlig!

Alt liv og all matproduksjon er avhengig av grunnstoffet fosfor. For at generasjonene som kommer etter oss skal kunne produsere tilstrekkelig mat, må fosforet som er i omløp globalt og nasjonalt forvaltes langt bedre.

Store deler av den industrielle matproduksjonen internasjonalt er i dag basert på bruk av mineralgjødsel. Denne gjødselen er laget fra fosforholdig fosfatstein. Sakte, men sikkert, går verdens tilgjengelige reserver av fosfatstein tomme. Konsekvensene er at de globale prisene på mineralgjødsel vil skyte i været, fulgt av en sannsynlig vekst i matvareprisene. Noen forskere anslår at etterspørselen av fosfor vil overgå produksjonen allerede innen utgangen av dette århundret, kanskje så tidlig som rundt 2070. De første som vil merke dette er verdens fattigste: Småbønder i utviklingsland som i dag er avhengig av å gjødsle åkrene med mineralgjødsel vil ikke få råd til gjødselen om den er mange ganger dyrere enn i dag.

75 prosent av reservene av fosfatstein befinner seg i Marokko og i territoriet Vest-Sahara, som Marokko ulovlig okkuperer. Det er dermed ytterligere etiske og folkerettslige problemstillinger knyttet til det internasjonale samfunnets bruk av ressursen.

Verdens matproduksjon slik den fungerer i dag lever derfor på lånt tid. Det er ikke et alternativ i framtiden å være avhengig av mineralgjødsel. Derimot må fosforet som allerede er i omløp forvaltes bedre. Men det er svært begrenset hva som gjøres i Norge og internasjonalt. Det er store tap av fosfor i dag – et tap som internasjonale og norske myndigheter ikke gjør nok for å stoppe.

En fersk rapport utgitt av Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Støttekomiteen for Vest-Sahara trekker fram forskningen som fastslår at 80 % av alt fosforet som tas ut av fosfatsteinreservene forsvinner på veien mellom gruva og gaffelen. Det meste renner ut i elver og hav fra åkrene. Rapporten fastslår også at det ikke finnes en helhetlig strategi på fosforspørsmålet i Norge, og at flere sentrale etater ikke ser ut til å gjøre særlig mye på temaet.

Å resirkulere fosforet som allerede er i omløp er den beste strategien for at reservene som allerede finnes skal vare lengst mulig. Forskning viser at det også vil være den beste støtten til verdens fattige bønder.

Det er tvingende nødvendig at en satsning på resirkulering av denne livsviktige naturressursen må finne sted - før eller senere. Å være tidlig ute i forskningen på temaet vil kunne åpne betydelige muligheter for norsk næringsliv.

Senterungdommen krever:

• At norske myndighetene tar initiativ til en nasjonal fosforplattform som forener offentlige etater, privat næringsliv og forskningsmiljøer, med hensikt å samkjøre forskningen og tiltakene knyttet til forvaltningen av fosforressursene i Norge.
• Økt støtte til forskningsmiljøene i Norge som forsker på resirkulering av fosfor.
• At norske myndigheter setter et mål for hvor mye av fosforet i organisk avfall som skal føres tilbake til landbruket, slik man har gjort i Sverige.
• At Utenriksdepartementet tar initiativ til internasjonal kartlegging og overvåkning av gjenværende reserver av fosfatstein.