Anerkjenn Vest-Sahara! 

Vest-Sahara er Afrikas siste koloni. Siden 1975 har størstedelen av det ikke-selvstyrte området vært under marokkansk okkupasjon. Den internasjonale domstolen i Haag sin rådgivende uttalelse og mer enn 100 resolusjoner i FNs generalforsamling og sikkerhetsråd bekrefter saharawienes rett til selvbestemmelse. 

Den saharawiske befolkningen er delt i to. Den ene halvparten lever under brutal okkupasjon i Vest-Sahara. Den andre har tilbrakt de siste fire tiår i flyktningleirer i den algeriske ørken. I leirene vokser barn opp uten fremtidsutsikter. Der avhenger alt og alle av verdenssamfunnets bistand og nødhjelp. I økonomiske krisetider kuttes det i bistandsbudsjettene. Fire av ti barn er kronisk underernærte og matrasjonene er skrinne. For ambisiøse ungdommer er det vanskelig å akseptere en tilværelse uten fremtidsutsikter og viljen til konfrontasjon ligger latent hos mange.

Fra 1975-1991 var det væpnet konflikt mellom POLISARIO og Marokko. Tusenvis mistet livet i stridighetene. Etter krigen ble saharawiene lovet en folkeavstemning som kunne gi dem selvstendighet. Denne folkeavstemningen har aldri funnet sted. 

I de okkuperte områdene er saharawiene annenrangs innbyggere i eget land. Store bosettingsstrømmer fra Marokko har gjort disse til en diskriminert minoritet. De utsettes for en systematisk assimileringspolitikk på skole og universitet. Å flagge med deres nasjonale farger er strengt forbudt. Aktivister og deres familie trues og fengsles vilkårlig for politisk aktivitet og i særdeleshet agitasjon for et fritt Vest-Sahara. Da flere tusen saharawiere samlet seg for å protestere mot de stadig forverrede sosiale forholdene ved Gdeim Izik i 2010, ble de møtt med vannkanoner og brutalitet. Våren 2013, etter 27 måneder i varetekt, ble enkelte av arrangørene av 2010-protestene dømt til livstid i fengsel, i en marokkansk militær domstol.Norge fraråder enhver næringsaktivitet i de okkuperte områdene. Likevel finnes det fortsatt norske selskaper som bistår Marokko i plyndringen av Vest-Sahara. Oljefondet investerer i selskaper som driver oljeleting i Vest-Sahara, til tross for at Finansministeren allerede våren 2005 ekskluderte selskaper i territoriet. «Marokko har i en årrekke, til tross for sterk fordømmelse fra FN, okkupert Vest-Sahara», uttalte regjeringen og påpekte at oljeletingen «kan bidra til å legitimere Marokkos suverenitetskrav og dermed undergrave FNs fredsprosess».

På sin side har EU inngått en folkerettsstridig landbruksavtale med Marokko som inkluderer import av varer fra okkuperte Vest-Sahara. En lignende fiskeriavtale ble vedtatt i EU i 2013. Dette til tross for at EU-parlamentets egne jurister konkluderte i 2009 med at slike handelsavtaler er folkerettsstridige. 

I en tid da fredsforhandlingene mellom partene mangler realitet og tiden er i ferd med å renne ut for Vest-Sahara, er det på tide med nye grep. Å anerkjenne Vest-Sahara er en politisk handling. Om lag 80 land har til nå anerkjent landet som selvstendig. Det krever Stavanger Arbeiderparti at også Norge gjør. 

Rogaland Arbeiderparti krever:

• At Norge legger økt politisk press på Marokko for at det saharawiske folks legitime rett til selvbestemmelse blir respektert.
• At Norge dobler den humanitære bistanden til de saharawiske flyktningene.
• At Norge tar initiativ overfor andre nordiske land om et felles framstøt for at MINURSOs mandat utvides til å inkludere overvåkning av menneskerettighetene. 
• At Norge entydig fraråder all norsk samhandel med og næringsliv i Vest-Sahara.
• At Marokko øyeblikkelig løslater alle saharawiske politiske fanger.
• At Arbeiderpartiet tar initiativ overfor søsterorganisasjoner i Europa om at de må slutte å undergrave saharawienes rettigheter. 
• At Norge anerkjenner Den saharawiske arabiske demokratiske republikk.