Av Sigrun Espe
leder av Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH)
Studvest
Utgitt på trykk og web i nummer 19, 26/08-2009.

Torbjørn Egner fikk inspirasjon til Kardemommeby i Marokko for 60 år siden. I dag har Marokkos folkerettsstridige okkupasjon av Vest-Sahara pågått i 34 år og menneskerettighetsbruddene og tyveriet av Vest-Saharas naturressurser fortsetter. Dessverre fremstår norske bedrifter som Kasper, Jesper og Jonatan. Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill, og for øvrig kan man gjøre hva man vil.

Vest-Sahara, landet i nordvest-Afrika som har vært okkupert av Marokko siden 1975, blir ofte omtalt som Afrikas siste koloni. Den saharawiske befolkningen ble etter Marokkos okkupasjon delt, og over halvparten av befolkningen er i dag flyktninger. Siden 1975 har marokkanere strømmet til Vest-Sahara og utgjør nå flertallet i de okkuperte områdene. Dette brukes av Marokko til å legitimere opprettholdelsen av okkupasjonen. Saharawiene har veldig begrensede muligheter til å ytre seg, organisere seg eller få en god utdanning. I flyktningleirene må ungdommene håpe på stipender til å studere i utlandet, mens de som bor i okkuperte Vest-Sahara ofte opplever det som vanskelig å studere ved marokkanske universiteter.

Hva har så dette med Norge å gjøre? Jo, Vest-Sahara har enorme fiskebestander, olje- og fosfatressurser som gjør at mange norske selskaper har interesse av å drive næringsvirksomhet i landet. I løpet av året som har gått har norske bedrifter handlet fosfat og fisk, og søkt etter olje i okkuperte områder. Dette er handel som blir gjort med Marokko, som tjener penger på at norske selskaper tømmer det okkuperte området for naturressurser. Norske bedrifter bidrar dermed til at okkupasjonen er lønnsom, og at undertrykkingen av befolkningen fortsetter. Hvis norske bedrifters fremtreden tar slutt, kan dette påvirke internasjonalt næringsliv og marokkanske myndigheter. Studenter i Norge må kreve at norske myndigheter må gjøre det helt klart ovenfor norske bedrifter at det er uakseptabelt å operere i Vest-Sahara.

Bedriftene som opererer i Vest-Sahara er et stygt eksempel på bedrifters manglende samfunnsansvar. Vi studenter må derfor oppfordre myndighetene til å etablere en uavhengig ombudsmann for bedrifters samfunnsansvar som med innsynsrett kan vurdere om bedrifter gjør overtramp. På denne måten vil studenter kunne gi tommel opp til bedrifter som er ”greie og snille”, og ikke kjøpe produkter og tjenester fra ”de som plager andre”. Det finnes saker der vi som norske studenter virkelig kan gjøre en forskjell. Okkupasjonen av Vest-Sahara en slik sak.