Om to uker, 23. januar, finner en svært viktig rettssak sted i Marokkos hovedstad, Rabat. Rettssaken skulle egentlig finne sted i romjulen, men ble utsatt. Rettsprosessen er mot en gruppe saharawiske menn som hittil har vært i fengsel i seks år.

I oktober 2010 bygget en håndfull saharawier en teltleir på en slette utenfor Vest-Saharas hovedstad El Aaiun. Leiren var en stille protest mot undertrykkelse og marginalisering i det okkuperte hjemlandet. Vest-Sahara har vært under ulovlig okkupasjon fra Marokko siden 1975.

Det skulle snart bli stadig flere som sluttet seg til protestleiren. Til slutt bodde tusenvis av saharawier i den improviserte bosetningen.

Tidlig om morgenen 8. november 2010 stormet marokkansk politi og militære leiren, med helikoptre og vannkanoner. Hundrevis av saharawier ble pågrepet. 11 marokkanske politimenn og en håndfull saharawier ble drept i sammenstøtene. Så sent som kvelden før hadde ledelsen av leiren lagt fram sosiale og økonomiske krav til myndighetene.

‘Gdeim Izik 25’, kaller man i dag gruppen på 25 saharawiske menn som ble arrestert i forbindelse med ødeleggelsen av protestleiren Gdeim Izik i november 2010 - og som fortsatt er fengslet.

Gruppen ble i februar 2013, dømt for drapene på 11 politimenn i en militærdomstol i Rabat, Marokko. Rettssaken ble av internasjonale observatører rapportert som verdiløs, "null and void", som følge av ikke-eksisterende bevis, rapportering av omfattende bruk av tortur, og tilståelser oppnådd gjennom tortur. Torturkomiteen i FNs Menneskerettighetsråd påførte Marokko et sviende nederlag 12. desember for torturen påført på en av fangene, Naama Asfari, som hadde blitt idømt en straff på 30 år. Asfari satt allerede i varetekt og ble torturert på den samme dagen han ifølge militærdomstolen skal ha begått overgrep selv. 

FNs menneskerettighetsråd ber marokkanske myndigheter om å kompensere Asfari for torturen han er utsatt for. 

Gruppen har nå vært fengslet i seks år. Ankesaken for gruppen 'Gdeim Izik' var satt til 26. desember 2016 ved Tribunal de Premiere Instance de Salé i Rabat. Domstolen utsatte rettssaken til 23. januar 2017, og lot ingen av de politiske fangene få sin frihet gjennom midlertidig løslatelse.

Støttekomiteen for Vest-Sahara hadde fire nordmenn som deltakende observatører på rettsprosessen. En av dem var jusstudent fra Universitetet i Bergen, Tone Sørfonn Moe. Etter fire forsøk lyktes hun til slutt å komme inn i rettslokalet, der hun tilbragte hele dagen.

Last ned hennes rapport fra 26. desember her. 

De 25 fangene satt i et glassbur under prosessen, og fikk ikke med seg hva som ble sagt. Pårørende til fangene fikk ikke delta.

Sørfonn Moe møtte flere av familiemedlemmene til ”Gdeim Izik 25”, blant annet Selma, konen til Abdeljalil Laaroussi. Hun fortalte om hvordan ektemannen hadde vært i forhandlinger med myndighetene kvelden før, den 7. november.

«Alle som forsvarer sitt land er en politiker, men fremstilles som kriminelle», fortalte hun.

El Bakay Farassa, en 64 år gammel mann, kunne fortelle Sørfonn Moe hvordan han ble holdt fengslet i 3 måneder og 22 dager i etterkant av politiets storming av leiren. Han var blant de flere hundre som ble løslatt utover vinteren 2010/2011.

«Han ble lukket inn i en celle i politistasjonen i El Aaiun med hendene fastlåst bak på ryggen med håndjern. Han forklarte at han her ble sittende, rett på gulvet, uten klær og uten mat», forteller Sørfonn Moe.

«Han forklarte at når han ba kom politimennene og dyttet han overende. Politiet skal ha revet av ham skjegget, og holdt munnen hans åpen mens de spyttet», forteller hun.

«Den åpenbart dårlige rettsprosessen i en militær domstol i 2013 betyr en dobbel urett. For det første har man brukt Gdeim Izik-episoden for å kaste i fengsel uskyldige aktivister. For det andre betyr det at de som har drept marokkanske politimenn har fått gå fri», sier Sørfonn Moe.

Se ellers denne rapporten fra 26.desember-prosessen fra portugisiske Isabel Lourenco.