Etter løslatelsen i 2001 har Daddach fortsatt sin kamp for frigjøring av okkuperte Vest-Sahara. I november 2002 mottok han den Bergen-baserte Raftoprisen for menneskerettigheter. I sin begrunnelse, uttalte Raftostiftelsen:  

“Daddach serves as a symbol for his people’s history of suffering and their fight for independence. Daddach is a moderate voice that can build bridges for the future. Despite having spent more than half his life as a prisoner of conscience, Daddach has never given up the fight for people’s basic rights and for human dignity.”

Daddach har i blitt et stadig større symbol på den sivile befolkningens ikke- voldelige kamp for menneskerettigheter, bevegelsesfrihet, ytringsfrihet og retten til selvbestemmelse.  

Da han kom til Norge for å motta prisen, møtte han Statsminister Bondevik, Utenrikskomiteen på Stortinget, representanter for Utenriksdepartementet, norsk presse og organisasjonsliv.  

I Bergen fikk han også møtt sin mor (t.v.) for første gang på 27 år. Hun hadde bodd i flyktningleirene i Algerie siden Vest-Sahara ble okkupert i 1975. Derfra hadde hun vært aktiv i kampanjene for å frigjøre Daddach fra fengselet. Gjenforeningen ble lagt merke rost av FNs generalsekretær, og fikk bred dekning i norske og utenlandske medier.
 

"Jeg vil uttrykke min takknemlighet overfor alle dem som bidro til denne familiegjen-foreningen, selv om den var midlertidig."

FNs generalsekretær Kofi Annan, januar 2003, om Daddachs møte med moren, i Norge. 

Marokkanske myndigheter fratok Daddach passet i 2003, da han stod på Casablanca flyplass, på vei til FNs menneskerettighetskommisjon i Genève. Daddach skulle, sammen med 12 andre aktivister, legge fram dokumentasjon om overgrep i de okkuperte område-ne. Siden da forsøkte Daddach å få tilbakelevert passet, uten hell.  

November 2006, skulle Raftostiftelsen feire sitt 20-årsjubileum, og Daddach ble invitert til å delta. Marokkanske myndigheter nektet imidlertid å gi ham passet tilbake. 

Samme måned sendte 31 norske organisasjoner en appell til den marokkanske innenriksministeren, med krav om at passet skulle returneres. Les appellen her. Kampanjen var vellykket, og Daddach var igjen i stand til å reise utenlands. Det første han gjorde var å reise til leirene i Algerie der han møtte sin mor.  

I februar 2007 kom Daddach til Norge for annen gang. På besøket holdt han flere foredrag, og hadde møte blant annet med Utviklingsminister Erik Solheim og representanter fra norsk UD og Stortinget.  

Les mer om Daddach her.