De første prøveboringer i Vest-Sahara ble foretatt av spanjolene fra 1960, men ingen av funnene viste seg å være drivverdige. Det var først i 2001 at Marokko besluttet seg for å gjenoppta letingen i de okkuperte områdene. I oktober 2001 signerte Marokkos statlige oljeselskap letekontrakter med det amerikanske selskapet Kerr-McGee (KMG), og franske TotalFinaElf (senere Total). Siden undersøkelsene ble satt i gang har Marokko nektet for å avholde en folkeavstemning for lokalbefolkningen.

Kontraktene med de to utenlandske selskapene ble raskt fordømt av den vestsahariske eksilregjeringen, som kalte dem en provokasjon og et brudd på våpenhvilen. FNs visegeneralsekretær for juridiske saker slo deretter fast, i januar 2002, at ”if further exploration and exploitation activities were to proceed in disregard of the interests and wishes of the people of Western Sahara, they would be in violation of the principles of international law”. Se den grundige FN-vurderingen her.

Mens Total avsluttet sine aktiviteter i Vest-Sahara i 2004, forlenget KMG sine letekontrakter flere ganger, til tross for den skarpe FN-uttalelsen. I mai 2006 avsluttet de imidlertid sine engasjementer i Vest-Sahara. Les om kampanjen mot Kerr-McGee her. Det samme gjorde KMGs partner Pioneer Natural Resources. Senere samme år ble det imidlertid kjent at en annen av KMGs partnere, det amerikanske selskapet Kosmos Energy, har fortsatt der KMG slapp. Kosmos Energy har signert en letekontrakt, og allerede uttalt at de planlegger å starte leteboring høsten 2007. Høsten 2006 offentliggjorde de at de hadde leid inn en rigg.

Solidaritetsorganisasjoner for Vest-Sahara i hele verden har drevet en kampanje mot KMG, Total og deres kontraktspartnere. Dette førte til at alle selskapets kontraktører – norske TGS-Nopec, nederlandske Fugro og danske Thor Offshore trakk seg fra videre aktiviteter. Det gjorde også onshore-selskapet Wessex Exploration, som på den tiden var i dialog med marokkanske oljemyndigheter. Wessex samarbeider nå i stedet med Vest-Saharas eksilregjering.  

Norske myndigheter finner Marokkos oljeleting i Vest-Sahara på kanten av internasjonal lov. Aksjeposten som Finansdepartementet hadde i KMG gjennom Oljefondet ble solgt sommeren 2005. Verdien på aksjeposten var på 337 millioner kroner. Begrunnelsen var at aktivitetene til KMG utgjør et ”særlig grovt brudd på grunnleggende etiske normer” ved at de styrker Marokkos suverenitetskrav over området og bidrar til å legge hindringer i veien for FNs fredsplaner for Vest-Sahara. Så vidt SKVS kjenner til, har KMG- og Pioneer-aksjer nå blitt solgt ut fra samtlige norske private og offentlige fond.  

Selv leteaktiviteter kan være i strid med havretten, ifølge et innlegg holdt av tidligere statssekretær i Utenriksdepartementet, Vidar Helgesen i 2003.  

I mai 2006 inngikk amerikanske Kosmos Energy en offshore letekontrakt med de marokkanske myndighetene. Dette er den eneste offshorekontrakten pr. i dag.  

Mens Vest-Saharas eksilregjering kritiserer Marokkos oljeleting i Vest-Sahara, har de samtidig startet en parallell prosess med en egen konsesjonsrunde for leting off- og onshore de samme områdene. En håndfull utenlandske selskaper har allerede signert med eksilregjeringen, og har førsterett til å lete i Vest-Sahara den dagen landet blir selvstendig. Se mer om eksilregjeringens lisensrunde på hjemmesiden www.sadroilandgas.com.  

Kosmos Energy

Det Texas-baserte selskapet Kosmos Energy er i dag det eneste oljeselskapet som jobber for Marokko offshore okkuperte Vest-Sahara - i strid med folkeretten.

Kosmos Energy ble første gang engasjert i Vest-Sahara i 2005, da de kjøpte seg inn med 30% i den leteblokken Boujdour der Kerr-McGee var operatør. Etter at Kerr-McGee forlot området, signerte Kosmos 3. mai 2006 en omfattende avtale med det marokkanske statsoljeselskapet ONHYM. Samme måned åpnet de et kontor i Marokko, uten å ha andre engasjementer i Marokko enn Boujdour-avtalen.  

Mai 2011 ble selskapet registrert på børsen i New York. Fram til da var selskapet privateid, og dermed umulig å få kommentarer fra. ”Vi trenger ikke snakke med dere”, har Kosmos-ledelsen sagt til Støttekomiteen for Vest-Sahara.  

Marokko har store planer for å speede opp oljeletingen i Vest-Sahara. I sin strategi for 2005-2009 sier ONHYM at Vest-Sahara ”fortsatt er underutforsket, og skal bli gjenstand for et intensivt utforskningsprogram, med hensikt å bevise potensielle oljeforekomster i området”.

Kosmos står sentralt i denne strategien. På et kart fra Marokkos statsoljeselskap ONHYM, er Kosmos’ leteblokker tydelig markert utenfor Boujdour. Et halvt år etter at Kerr-McGee trakk seg ut av Vest-Sahara, og Kosmos inngikk sin kontrakt alene med marokkanske myndighetene, framstår det fremdeles på Kosmos-hjemmesidene som om Kosmos opererer Boujdour-blokken i samarbeid med andre selskaper. Slik så hjemmesidene ut pr. 10. desember 2006 www.kosmosenergy.com/assets.html.

Ifølge en presentasjon i Sør-Afrika som selskapet holdt i 2005, planlegger Kosmos å bore i Vest-Sahara innen utgangen av 2007. I en presentasjon i mai 2007, var planene framskutt til 2009.  

28. mars 2008 annonserte ONHYM at Kosmos' opprinnelige avtale ("Petroleum Agreement") hadde blitt forlenget med ett år.  

Se også Kosmos-presentasjon april 2006.

Fugro NV

Den nederlandske Fugro-gruppen har vært involvert gjennom flere av sine datterselskaper i å kartlegge geologien i Vest-Sahara for den internasjonale oljebransjen. Ett av de involverte datterselskapene er norsk; Fugro Geoteam fra Skøyen utenfor Oslo.

Totalt har Støttekomiteen klart å etablere at minst fire datterselskaper tilhørende det nederlandske multinasjonale selskapet Fugro NV har hatt aktiviteter i Vest-Sahara. Aktivitetene har bestått i innsamling av geologisk materiale fra båt og fly, i tillegg til prosessering av allerede innsamlet data.

Det norske datterselskapet Fugro-Geoteam samarbeidet med seismikkselskapet TGS-Nopec i det okkuperte området fra juni til september 2002. TGS benyttet Fugro-båten Geo Arctic da de var engasjert i de okkuperte områdene. Da Støttekomiteen var i kontakt med Fugro i Norge, ble vi bedt om å kontakte gruppens hovedkontor i Nederland.  

Her er resultatene av samarbeidet mellom TGS-Nopec og Fugro.  

Det britiske datterselskapet Svitzer Ltd, basert i Norfolk, brukte seismikkskipet sitt Svitzer Meridian i Vest-Sahara. Svitzer ble et Fugro-selskap fra juni 2003. Fram til da hadde det vært et selvstendig selskap.  

Svitzers aktiviteter skal ha blitt avsluttet mot slutten av juni 2004. Det er usikkert nøyaktig hva selskapet gjorde, men teknologien de brukte var Multi-Beam Geometry System. Det er mulig selskapet også kan ha gått under navnet Svitzer Marine.  

Kartleggingsutstyret som Svitzer-båten benyttet var laget av den norske Kongsberg-gruppen.  

I en brosjyre laget av det Wales-baserte Fugro-selskapet Robertson Research, publisert høsten 2003, er det et kart over Vest-Sahara, med den følgende tilhørende teksten: "The study area extends from offshore Mauritania northwards to encompass sedimentary basins along the NW margin of Western Sahara, Morocco and the Atlantic offshore basins of the Iberian Peninsula to the north. Recent discoveries offshore Mauritania have established cautious optimism for viable deepwater petroleum systems along this NW margin of Africa. Further north, interests in licence opportunities offshore Portugal is heightened by the potentials for analogues to significant hydrocarbon accumulations in east Canadian coastal basins"

Det er ikke klart hvilken studie Robertson refererer til. Muligens er det data samlet inn av TGS-Nopec. Selskapet har iallfall ved én tidligere anledning analysert seismiske data som har blitt samlet sammen av de norske selskapene TGS-Nopec og Fugro Geoteam i fellesskap.  

Selskapet Recoing & Jacquety, i samarbeid med Marokkos innenriksministerium og det statlige Bureau de Recherches et Participation Minière, benyttet for noen år tilbake –muligens på slutten av 90-tallet- selskapet Fugro Airborne Surveys til å kartlegge geologien i Dakhla-regionen. Fugro Airborne Surveys skal ifølge Recoing & Jacquety ha vært et sørafrikansk selskap, og de skal ha benyttet et Cessna 404-fly til oppdraget, som ble gjort fra luften. Fra www.fugroairborne.com.au, kan det virke som om selskapet er australsk. Fugro har dessuten gjennomført en helikopterbasert undersøkelse i Sør-Marokko i 1998 og 1999 på vegne av landets energi- og gruveministerium. 

Det var involveringen til de førstnevnte to selskapene som skapte mest oppmerksomhet i media. Polisario protesterte mot Fugros aktiviteter. Se f.eks. brev sendt 06.06.2004  

Sammen med kolleger fra en håndfull andre land, hadde Støttekomiteen for Vest-Sahara møte med selskapets ledelse i Nederland, 30. juli 2004. På forhånd hadde nettverket hatt en effektiv informasjonskampanje overfor sentrale Fugro-aksjonærer i Nederland og Belgia. Enkelte av dem hadde tatt kontakt med Fugro like i forkant av møtet.  

Overfor Støttekomiteen lovet selskapet at de ikke ville engasjere seg mer i Vest-Sahara, og at alle selskapene i gruppen skulle kontakte hovedkontoret i Nederland dersom de fikk henvendelser eller kontraktstilbud om Vest-Sahara i framtiden. På dette tidspunktet skal alle tidligere kontrakter ha vært allerede avsluttet. Støttekomiteen ble lovet mer informasjon om en rekke forhold rundt leteaktivitetene, men informasjonen kom aldri.

I 2006, etter at selskapet fikk ny ledelse, fulgte Western Sahara Resource Watch opp med ytterligere spørsmål om selskapets tidligere leteaktiviteter, men selskapet svarte at de ikke aktet å besvare spørsmålene. 
 

Pioneer Natural Resources

Det amerikanske oljeselskapet Pioneer Natural Resources var aktive i prosessering av seismiske data ifm oljeletingen utenfor Boujdour i Vest-Sahara fra 2005. I mai 2006 annonserte at de hadde trukket seg fra området.

Pioneer samarbeidet med Kerr-McGee og Kosmos Energy. Pioneer eide 20% av Boujdour-blokken.

14. november 2005 klagde SKVS inn Pioneer for Finansdepartementet. På dette tidspunktet hadde Statens Pensjonsfond –Utland (Oljefondet) rundt hundre millioner kroner i selskapet: Les artikkel i Aftenposten 13.11.2005.

Les Støttekomiteens klage til Finansdepartementet, datert 14.11.2005.

Oppmerksomheten rundt selskapets aktiviteter i Vest-Sahara, førte til at Storebrand og KLP solgte sine aksjer i Pioneer første halvdel av 2006.  

Oljefondet kvittet seg aldri med sine aksjer, etter å ha fått garantier fra Pioneer om at selskapet ville avslutte sitt engasjement. Les brev fra Etikkrådet til Finansdepartementet, datert 15.05.2006. Brevet forklarer korrespondansen mellom Etikkrådet og selskapet våren 2006.

Pioneers uttrekk fra Vest-Sahara ble offentlig i mai 2006.

Total

Ifølge marokkanske aviser var det press fra det internasjonale aktivistnettverket som gjorde at oljegiganten Total trakk seg fra Vest-Sahara november 2004.

Total signerte en leteavtale med det marokkanske statsoljeselskapet ONHYM (tidl. Onarep). Avtalen ble fornyet gjentatte ganger i årene 2002-2004. Se mer om lovligheten bak denne avtalen på sidene om Kerr-McGee.

Til det australske oljebladet PESA News, april/mai 2003,  sa Total at deres aktiviteter er “in full agreement with the international law and the positions of the political stakeholders of the area“. Det sa de til tross for at de aldri hadde fortsatt sine aktiviteter i strid med FN-vurderingen fra 2002, og til tross for at de aldri hadde vært i kontakt med andre parter i konflikten enn Marokko. Front Polisario, derimot, som er saharawienes legitime representant, fordømte ved gjentatte anledninger selskapets aktiviteter.  

Støttekomiteen ba Total om en forklaring på hva slags grunnlag de hadde til å si at alle partene i konflikten var hørt, men vi fikk aldri svar på vår henvendelse.  

I en samtale med Støttekomiteen, sa selskapets etikkdirektør, Jean-Pierre Cordier i 2002 at "det finnes ingen konflikt (...) og dessuten har FN gitt Vest-Sahara til Marokko for lenge siden”.  Derfor så han det ikke som relevant å svare på henvendelsene de hadde fått fra Polisario.

I november 2004 trakk Total seg ut av området, og forklarte at det skyldtes mangel på påviselige oljeressurser i leteområdet. Marokkansk presse forklarte det med aktivismen som hadde blitt ledet fra Norge. Les artikkel i Le Journal Hebdomadaire, 27.07.2005, og leder i Verdensmagasinet X, desember 2004. 

Kerr-McGee

Den amerikanske oljegiganten Kerr-McGee hadde operatøransvaret for oljeblokken Boujdour fra 2001 til 2005. Da de trakk seg ut av det okkuperte området hadde aksjonærer for en halv milliard kroner forlatt selskapet i protest.

I 2001 signerte det med det amerikanske oljeselskapet Kerr-McGee og det franske selskapet TotalFinaElf (senere Total) kontroversielle leteavtaler med det marokkanske statsoljeselskapet ONHYM. Avtalene gjaldt for ett år, og ga selskapene rett til å lete etter olje utenfor kysten av Vest-Sahara.

Vest-Saharas eksilregjering kalte avtalene en provokasjon og et brudd på våpenhvilen.  

Få måneder etter, i januar 2002, kom en vurdering fra FNs undergeneralsekretær for juridiske saker, Hans Corell. Brevet var et svar til Sikkerhetsrådet, på spørsmålet om lovligheten av oljekontraktene. Han slo fast at dersom videre undersøkelser fortsatte uten at lokalbefolkningens ønsker og interesser ivaretaes, vil de være i strid med internasjonal lov.  

Selskapet valgte likevel å fortsette sine aktiviteter. Etter at den første kontrakten gikk ut på dato i 2002, ble den fornyet ved en rekke anledninger, med et halvt års mellomrom. Selskapet insisterte på at de støttet FNs innsats, at de ikke hadde tatt side i konflikten. Dessuten mente de at det de gjorde ville være fullt lovlig, så lenge de holdt seg til leting, ikke boring. Men de tok aldri opp temaet med sine aksjonærer. Derimot påstod de til stadighet at aktivitetene deres var i Marokko, ikke i det okkuperte området Vest-Sahara.  

I 2002 ble det kjent at de to selskapene hadde inngått kontrakt om seismiske undersøkelser. Disse ble gjennomført av de to norske selskapene TGS-Nopec og Fugro Geoteam. I tillegg ble det foretatt såkalte drop core-undersøkelser, der de tok prøver av havbunnen, sannsynligvis av det amerikanske selskapet TDI-Brooks mot slutten av 2004.

At selskapene også hadde planer om å bore –i strid med internasjonal lov- kom fram ved en rekke anledninger. Blant annet denne utskriften av KMGs Q2 Conference Call, 28.juli 2004. Det ble enda større fart i boreplanene da Kerr-McGee knyttet til seg to nye amerikanske partnere: Kosmos Energy og Pioneer Natural Resources. Da hadde Total allerede trukket seg ut av området. Det gjorde de i november 2004, ifølge marokkansk presse på grunn av de norske kampanjene.

Kampanjen

Fra 2002 la Støttekomiteen for Vest-Sahara og søsterorganisasjonene i utlandet press på Kerr-McGees mindre partnere, deriblant TGS-Nopec, Fugro og danske Thor Offshore. Alle trakk seg ut etter presset. Det ble også lagt press på et mindre britisk onshore-selskap som hadde vært i dialog med ONHYM. Dette selskapet endte i stedet med å signere en kontrakt med Polisarios eksilregjering.  

Ved flere anledninger kontaktet Støttekomiteen Kerr-McGee i USA, men de var veldig sparsomme med å gi opplysninger. To ganger sendte vi representanter til Oklahoma for å møte selskapets ledelse, men selskapet ville ikke ta oss imot.  

I stedet begynte en kampanje for å informere selskapets aksjonærer. Totalt førte det til at aksjer for omtrent en halv milliard kroner ble solgt fra 2003 til 2006.

Skagenfondene solgte seg ut KMG 14. mai 2003 på grunn av den økonomiske risikoen knyttet til deres aktiviteter i Vest-Sahara.

Petroleumsfondet offentliggjorde 6. juni 2005 at de hadde solgt seg ut av Kerr-McGee. Fondet mente at Kerr-McGees aktiviteter utgjorde et ”et svært alvorlig brudd på grunnleggende etiske normer”. Det etiske rådet fant at aktivitetene muligens er et brudd på Havretten, og at aktivitetene er et ”særlig grovt brudd på grunnleggende etiske normer” blant annet fordi dette kan bidra til å legitimere Marokkos suverenitetskrav og dermed undergrave FNs fredsprosess. Les Finansdepartementets pressemelding og Petroleumsfondets Etiske Råds tilrådning.  

Les forøvrig den Saharawiske Arabiske Demokratiske Republikks innklaging av KMG til Finansdepartementet à 30. november 2004; dagen før Oljefondets nye etiske retningslinjer trådte i kraft. Les brev fra Kerr-McGee til Norges Bank à 5. april 2005 og fra Kerr-McGee til Finansminister Foss à 4. januar 2005, og Finansdepartementets ordre til Norges Bank om utsalg fra Kerr-McGee 29. april 2005.

Etter at Petroleumsfondet hadde solgt sine 337 millioner kroner i selskapet, fulgte KLP og Storebrand kort tid etter. Da hadde samtlige norske KMG-investorer solgt seg ut. Investorene brukte både etiske, økonomiske, politiske og juridiske argumenter for utsalget.

I løpet av vinteren 2005/2006 fulgte en rekke svenske aksjonærer etter: Sjunde AP-fonden, Alecta, Handelsbanken og Öhman-fonder. Första AP-fonden ville ta opp tematikken med selskapet. Også investorer i Spania og England tok opp temaet med selskapet. Totalt tok Støttekomiteen og søsterorganisasjonene kontakt med flere hundre aksjonærer i 30 land.  

12. oktober 2005 kom Polisario med en uttalelse om at de ikke kunne garantere for sikkerheten til selskapet dersom de ville fortsette å lete etter olje i det okkuperte området: ”[Boreplanene] er en fornærmelse overfor det saharawiske folk…Den vil eskalere spenningen i området og komplisere og forsinke en fredelig løsning på denne uthalte konflikten. (…) Eksisterende våpenhvileavtaler har ikke forespeilet denne typen operasjoner i krigssonene, og som en konsekvens må den saharawiske armeen nøye vurdere sin stilling og respons dersom disse provoserende aktivitetene fortsetter.”

I løpet av våren 2006 mobiliserte Støttekomiteens kolleger i USA samtlige kirkesamfunn i Oklahoma. Tusenvis av kristne i Oklahoma kontaktet selskapet, og delstatens lokale politikere. Amerikanske senatorer la også press på selskapet.  

3. mai 2006 offentliggjorde KMG at de ikke ønsket å fornye sin kontrakt med Marokko. Heller ikke partneren Pioneer ønsket å fornye engasjementet.  
16. mai 2006, sent, men godt, sendte samvittighetsfanger ved det Svarte Fengsel et brev til Kerr-McGee der de oppfordret selskapet til å avslutte sine aktiviteter.  

Fornye engasjementet gjorde derimot det privateide selskapet Kosmos Energy, som det eneste gjenværende utenlandske oljeselskapet i okkuperte Vest-Sahara. SKVS jobber med å legge press på Kosmos. 

I august 2006 ble Kerr-McGee kjøpt opp av oljeselskapet Anadarko, og det gamle selskapet opphørte dermed å eksistere. Omtrent på samme tid ble Kerr-McGee-aksjene igjen tatt inn i varmen av norske investorer. Se f.eks. KLP.  

Ifølge marokkanske presse, skal Kerr-McGee i februar 2007, over et halvt år etter at selskapet opphørte å eksistere, ha gitt 90.000 dollar i støtte til byggingen av et studenthus i El Aaiun i Vest-Sahara. Det har ikke lyktes Støttekomiteen å få bekreftet om historien er sann eller om studenthuset eksisterer.

Les også:
-Western Sahara Resource Watch, Report on Kerr-McGee’s contract in Western Sahara, 07.02.2006.
-PESA News April/May 2003. Fusion provides 200,000 km2 study for new African acreage chance.
-Jacob Mundy, Mixing Occupation and War in Western Sahara, Corpwatch.  
-Helen Campbell, ”Olje eller ei” (2006), Oljespill –Jakten på Afrikas svarte gull. Fellesrådets Årbok 2007, Solidaritet Forlag, Oslo. Kan bestilles her.

Wessex Exploration

Utfallet av kampanjen mot Wessex Exploration har gitt et underligere utfall enn noen annen kampanje. Selskapet droppet sine forhandlinger med Marokko, og inngikk i stedet en avtale med Vest-Saharas eksilregjering.

Ifølge denne årsrapporten fra Marokkos statsoljeselskap ONHYM (tidl. Onarep), var Marokko i kontraktsforhandlinger med det lille britiske oljeselskapet Wessex Exploration i 2003. Planen var å lete etter olje onshore Vest-Sahara. På hjemmesidene til Wessex stod det den gangen blant annet at "Wessex is currently undertaking a comprehensive technical analysis of the Aaiun Basin in order to facilitate further hydrocarbon exploration in this very under-explored area".

Men dette var før Vest-Sahara-aktivister over hele Europa startet sin kampanje mot Wessex. En rekke organisasjoner kontaktet selskapet. Les f.eks. brev fra International Platform of Jurists from East Timor til Wessex brev fra International Platform of Jurists from East Timor til Wessex.  

Polisario sendte dette brevet til selskapet 8. juni 2004.  

I juni 2004 deltok Støttekomiteen for Vest-Sahara i et møte med Wessex i London.  

Resultatet tok Marokko på sengen. I dag har Wessex avsluttet sitt samarbeid med Marokko. Istedet har selskapets direktør etablert et annet selskap, Maghreb Exploration, som har inngått kontrakt med Front Polisario. Maghreb er lovet førsterett til oljeblokker i Vest-Sahara den dagen Vest-Sahara blir selvstendig.

Thor Offshore

Det færøyske offshorselskapet Thor Offshore vil aldri igjen sende båter til Vest-Sahara.

Etter at det norske seismikkselskapet TGS-Nopec hadde gjort ferdig sitt oppdrag i okkuperte Vest-Sahara, fant Støttekomiteen for Vest-Sahara ut at det færøyske selskapet Thor Offshore hadde bistått i kartleggingen. Selskapet hadde leid ut fartøyet Leitisteinur for de norske undersøkelsene "i Marokko".

Da Færøyenes største avis konfronterte Thor Offshore med opplysningene, svarte de at de ikke hadde kjent til de politiske disputtene, men at de aldri mer ville sende skip til det okkuperte området. 

Se artikkel i Dimmalætting 11.01.2005 (pdf). Artikkelen er oversatt fra færøysk av Støttekomiteen for Vest-Sahara under.


Dimmalaetting
Faeroe Islands
11 January 2005
Thor involved in liberation struggle in Africa
By Georg, L. Petersen

Offshore: Thor in Hósvik has ended up in the world spotlight, after it has been known that the company has worked in an area that the whole world is boycotting. The company claims to not have known about the tense situation in the area, and has now no plans to continue in the area.

-If Thor has used one of their ships offshore Western Sahara, they have contributed to laying the basis for an illegal oil exploration, says Erik Hagen, leader of the Norwegian Support Committee for Western Sahara.

-We were there for two months in 2002. That is correct. But we knew nothing about the political problems in the area, says Hans A. Joensen, CEO in P/F Thor in Hósvik, owner of several ships, all working in the offshore industry.

Occupied country

In 1975 the king of Morocco, Hassan, sent people into Western Sahara, occupying the country. There has been a protracted conflict over the country, which used to be under Spanish rule. Morocco, Mauritania and Algeria all had interests in the country, and a liberation movement, Polisario, also took part in the conflict. Save a few exceptions, the international community has never recognized Western Sahara as part of Morocco.

Not many people live in the country, but a great number live in refugee camps in the neighbouring country Algeria. But there are great natural resources, and that is what has attracted the interests of the conflicting parties.

The international community is now anxious that Morocco let the country be self-governed, but Morocco is refusing since it has become such an important part of their economy.

And this is where oil comes into the picture. In 2001, Morocco started oil exploration and exploitation, signing their first contracts. This led to strong protests, and Polisario claimed it was a violation of the ceasefire.

The company participating in the beginning, Norwegian TGS-Nopec, had agreements with the American Kerr-McGee and the French Total, who in turn had agreements with the Moroccan public company ONHYM. Thor, in turn, had an agreement with TGS-Nopec. A global campaign was launched against TGS-Nopec, Kerr-McGee and Total, and the Norwegian government seriously questioned the involvement of the Norwegian company.

And that made a difference. In 2003, TGS-Nopec made public that they withdrew, and that they would never again work offshore Western Sahara. Total withdrew from the area in October of last year. The only company left is the American Kerr-McGee, who lost one of their Dutch partners for the same reason.

Will not continue
-The Support Committee for Western Sahara wants to know what kind of ethical, political and legal considerations Thor made, when they chose to use their ship in an illegally occupied area. It is possible that Thor never broke any law, but they have contributed to laying the basis for a crime, says Erik Hagen. He also finds it strange that a ship from the Faeroe Islands gets involved in the conflict over self-determination in a different country.

-One would have thought that particularly the Faereoese would know the significance of self-determination and prospects for oil, says Erik Hagen.

Hans A. Joensen from Thor says that he did not know about the tense political situation in the area.

-We have a motto that we respect all international and national laws. We would like to emphasize that particular message, says Hans A. Joensen.

Therefore, Thor will never again send another ship to the area offshore Western Sahara, even if they get the possibility.

He says that they check out the companies that contract them, but that these investigations are only done on the financial aspects. Which areas they operate in geographically is never checked.

-We have never checked with any political authorities, so we would not know anything about the political situation. 

And that is why, without being aware that they are doing injustice to a people seeking self-determination, they have written on their homepage that their boat, Leitissteinur, has worked off the coast of Morocco.

-Calling this area Morocco is very regrettable, as it shows that they have recognized an illegal occupation. They have interfered in a political conflict, says Erik Hagen.

TGS-Nopec

Etter at det norske seismikkselskapet TGS-Nopec startet å kartlegge det okkuperte området på vegne av okkupasjonsmakten mistet de et tjuetalls aksjonærer. Da selskapets største aksjonærer -og UD- begynte å rasle med sablene, trakk selskapet seg ut av Vest-Sahara.

30. mai 2002 sendte det norske seismikkselskapet TGS-Nopec ut en pressemelding om at de hadde signert avtaler med Kerr-McGee og Total (tidl. TotalFinaElf) for kartlegging av havbunnen utenfor ”Sør-Marokko”. Det kom raskt fram at området egentlig gjaldt okkuperte Vest-Sahara. Se f.eks. Redaksjon21, NRK, 05.06.2002 og Klassekampen 07.06.2006.  

Front Polisario var i harnisk og fordømte oppdraget fra første dag. Se f.eks. Upstream Online, 06.06.2002. Polisario hadde allerede gått kraftig ut mot Marokkos lisensrunde, som de tolket som et brudd på våpenhvilen mellom partene.  

11.juni 2002 var TGS-Nopec i møte på Stortinget med Støttekomiteen og Stortingsrepresentant Lars Rise, og fikk overrakt følgende åpne brev fra en rekke norske organisasjoner til selskapets aksjonærer. Se bilder fra demonstrasjon foran selskapets generalforsamling i Oslo.  

Etter å ha fått kritikk for oppdraget, og ikke minst, for at de kalte området ”Sør-Marokko”, kom selskapet med en beklagende og forsøksvis oppklarende pressemelding der de klargjør at området likevel ikke dekket Marokko, men ”Boujdour and Dakhla in Northwest Africa”. De understreket at de også ikke ville tjene penger på en framtidig boring eller oljeutvinning i området.

Men likevel tjente de på kartleggingen av området. Støttekomiteen mente at det var uetisk at selskapet la til rette for noe som helt tydelig var ulovlig. For Marokko har hele tiden vært åpen om at de skulle finne og utvinne olje i Vest-Sahara, og avtalene de hadde med KMG og Total innebar nettopp en slik opsjon. Og FN vurderte en slik oljeutvinning som i strid med internasjonal lov. Men både TGS-Nopec og dets nest største aksjonær, Folketrygdfondet, sa at avtalene var uproblematiske og lovlige.  

På høsten 2002 ble det annonsert at årets Raftoprisvinner var Sidi Mohammed Daddach, en saharawisk menneskerettighetsaktivist som hadde tilbragt 24 år bak marokkanske murer. På overrekkelsesseremonien på Den Nationale Scene i Bergen 3.11.2002, kritiserte han TGS-Nopec.  

"Oljeleitinga er ei kriminell handling", sa Raftoprisvinner Sidi Mohammed Daddach da han kom til Norge. Daddach tok også opp saken i møte med Statsminister Kjell Magne Bondevik og med Stortingets Utenrikskomité i løpet av Norges-besøket. "Vi hadde aldri trudd at et selskap fra fredslandet Norge kunne blande seg slik inn i konflikten", sa Daddach.

I hvert tilfelle TGS-Nopec ble konfrontert med det uetiske engasjementet, svarte de med at oppdraget ikke var ulovlig. 26.november 2002 kom de til og med med en pressemelding som sa at "TGS-Nopec har i det siste blitt utsatt for kritikk i en mediekampanje organisert av politiske interessegrupper i Norge vedrørende selskapets tidligere annonserte aktivitet utenfor kysten av nordvest Afrika."  

"Styret i TGS-NOPEC mener at selskapet har opptrådt ansvarsfullt og etisk i denne saken", konkluderte meldingen.  

Men det mente ikke selskapets aksjonærer. I løpet av høsten og vinteren 2002 pågikk en langvarig domino-effekt av aksjonærutsalg fra selskapet. Utsalgene ble dekket av et par hundre presseoppslag i norsk og internasjonal presse. Se noen av oppslagene fram til mars 2003 her [Filen er 1,2 Mb stor].

Følgende aksjonærer solgte seg ut:  
Lars Bohinen (Vårt Land, 20.11.2002)
Banco Fondsforvaltning (pressemelding 17.02.2003)
Bergen kommunale pensjonskasse (BT, 22.05.2003)
Bergenshalvøens Kommunale Kraftselskap (BT, 10.11.2002)
Stavanger kommune (Stavanger Aftenblad, 19.11.2002)
Tønsberg kommune (Tønsberg Blad, 10.01.2003)
Ås kommune (Østlandets Blad, 13.11.2002,14.11.2002 og 29.11.2002)
Norsk Folkehjelp
Institusjonen Fritt Ord
Nidaros Domkirkes Menighetsråd
Stavanger Aftenblad (Stavanger Aftenblad, 15.11.2003)
Sandefjord Kommunale Pensjonskasser (Sandefjords Blad, 07.11.2002, 21.11.2002)
Andebu Kommunale Pensjonskasse (NRK, 24.01.2003)  
Tønsberg Kommune (NRK, 10.01.2003)
Kristiansand kommunale pensjonskasse
Flekkefjord kommunale pensjonskasse (Fædrelandsvennen, 06.11.2002)
Karmøy kommune (Radio 102, 29.01.2003)
Bergens Tidende pensjonskasse
Norsk Journalistlag (Journalisten, 29.11.2002)
Dagbladets pensjonskasse
Blå Kors  
Sørlandets Kompetansefond (Fædrelandsvennen, 26.05.2007

I noen tilfeller endte TGS-Nopec-saken med langvarige og prinsippielle diskusjoner i kommunene om hvem som egentlig hadde myndighet til å kreve utsalg av de uetiske aksjepostene:
-Trondheim Kommunale Pensjonskasse (Adresseavisen 12.03.2003, 12.03.2003, 12.03.2003, 13.03.2003, 28.03.2003, 07.04.2003, 08.04.2003)
-Larvik kommune (Østlandsposten 23.11.2002, 05.12.2002, 20.12.2002, 21.12.2002, 05.07.2005)

I løpet av vinteren signerte en lang rekke organisasjoner, deriblant de fleste ungdomsorganisasjonene, et opprop rettet mot selskapet og dets største aksjonær Folketrygdfondet. Last ned oppropet og underskriftene her. Kampanjen ble overlevert til selskapet på et møte i Stortingets Utenrikskomité , 21.02.2003.

På bakgrunn av kontakten Støttekomtieen hadde hatt med flere aksjonærer, ble det dessuten tydelig at TGS-Nopec hadde unnlatt å informere sine eiere om engasjementet i det okkuperte området, i et finansielt og sikkerhetsmessig risikabelt prosjekt. På denne bakgrunn innklaget Støttekomiteen 27.02.2003 TGS-Nopec overfor Oslo Børs for at selskapet unnlot å gi markedet viktig børssensitiv informasjon. Børsen valgte å ikke gå inn i saken. Det gjorde derimot TGS-Nopec, som på et tidspunkt i løpet av våren 2003 gikk inn og rettet på ordlyden i den opprinnelige børsmeldingen som de hadde sendt ut nesten et år i forveien. Finner du forskjellen? Sammenlikn den opprinnelige med den redigerte meldingen.

Samme dag som Støttekomiteen kontaktet Oslo Børs, ble det dessuten sendt krav til Finansdepartementet og Utenriksdepartementet om at de skulle gjøre tydelig rede for norsk politikk i Vest-Sahara-saken overfor aksjonæren Folketrygdfondet. I tillegg sendte Støttekomiteen brev til hele Folketrygdfondets styre, der vi ba om å få legge fram de politiske, etiske og juridiske bekymringene knyttet til engasjementet. Resultatet ble et møte med fondets ledelse 21.02.2002 -første gang gigantinvestoren hadde tatt imot en frivillig organisasjon for å diskutere etikk hos et av selskapene de hadde investert i. Folketrygdfondet var i hele perioden selskapets nest største aksjonær.

Resultatet av den intensiverte kampanjen overfor Folketrygdfondet i februar 2003 førte til en u-sving fra Folketrygdfondets ledelse. Sommeren 2002 hadde fondet nemlig valgt å forbise Støttekomiteens anklager mot selskapet. De gikk til og med til det skritt å kjøpe seg videre inn i selskapet iløpet av 2002 (se f.eks. Dagbladet, 17.12.2002). "En tabbe", sa Folketrygdfondet senere til Støttekomiteen om at de hadde vært så lite på vakt.  

I tiden etter møtet la Folketrygfondet tungt og avgjørende press på TGS-Nopecs ledelse (se f.eks. Morgenbladet, 21.02.2003). Det gjorde også storaksjonæren Storebrand (se Aftenposten 24.02.2003 og 19.03.2003), som Støttekomiteen møtte uken etter. TGS-Nopec, på sin side, fastholdt i et brev til UD 03.02.2003, at deres aktiviteter var rettslig forsvarlige.  

Den norske regjeringen var tydelige på hva de mente om TGS-Nopecs engasjement. I Stortingets spørretime sa Utenriksminister Jan Petersen at ”Norske myndigheter vil (…) ikke kunne bistå med eller tilråde norsk næringslivsengasjement som innebærer deltakelse og direkte investeringer i selskaper som etableres i Vest-Sahara, eller driver aktivitet spesifikt rettet mot sokkelen eller i farvannene utenfor.”

I etterkant av Petersens innlegg sendte den norske ambassaden i Rabat dette brevet til TGS-Nopec, 05.12.2002.  

Et par måneder senere kom Statssekretær Vidar Helgesen med enda sterkere uttalelser. Med referanser til Havretten, trakk Helgesen i tvil om kontraktene i det hele tatt var lov. ”Dette er problematisk fordi Marokkos krav på Vest-Sahara er omstridt og befolkningen der krever selvbestemmelse”, sa Helgesen i et Storebrand-seminar om CSR, 04.03.2003.  

Retretten
18.03.2003 var seieren et faktum, med følgende pressemelding fra selskapet: "TGS-NOPEC appreciates the complexity of the political issues in the area and respects the views stated by Norwegian authorities. As a result, the Company has decided not to undertake any new projects in Western Sahara without a change in political developments. Further, the Company is committed to improve its procedures for risk evaluation on potential projects in disputed areas of the world and will actively seek advice from Norwegian authorities when in doubt. TGS-NOPEC has maintained a constructive dialogue with a number of its large Norwegian institutional shareholders including Folketrygdfondet and Storebrand throughout this process." [last ned meldingen her]

Følgene
Det var ikke bare TGS-Nopec som utviklet etiske retningslinjer som følge av kampanjen. En lang rekke av de mindre investorene gjorde det samme. Flere kommuner som Støttekomiteen hadde vært i kontakt med hadde fram til dette ikke hatt etiske retningslinjer for sin kapitalforvaltning.

TGS-Nopec-saken ble dessuten foranledningen til at Vest-Sahara 25.07.2003 ble trukket inn i det såkalte Graver-utvalgets innstilling til etiske retningslinjer for Statens Pensjonsfond –Utland (Oljefondet). Innstillingen, som ble vedtatt i sin helhet i mai 2004 og var i funksjon fra 1.12.2004, fungerer i dag som etiske retningslinjer for forvaltningen av Statens Pensjonsfond -Utland. Dette gir viktige føringer for at selskaper etablert i Vest-Sahara må ekskluderes fra Oljefondets portefølje. Graverutvalgets innstilling var igjen et viktig grunnlaget for at det amerikanske oljeselskapet Kerr-McGee (TGS-Nopecs arbeidsgivere) ble ekskludert fra Oljefondets portefølje i 2005.  

TGS-Nopec, på sin side, fortsetter i dag å selge de 15230 kilometerne seismikk de hadde skutt i Boujdour-feltet, og de 8172 kilometerne fra Dakhla-feltet. Vest-Saharas eksilregjering har bedt om å få innsyn i dataene, men TGS har til nå aldri svart på henvendelsene.

TGS-Nopec-uttrekket har også fått konsekvenser for selskapets partnere. Under selve undersøkelsen, ser TGS-Nopec ut til å ha benyttet fartøy fra tre forskjellige selskaper.  
1) Thor Offshore fra Færøyene. Selskapet beklaget i etterkant sitt engasjement. Se egen artikkel om Thor her.  
2) Fugro Geoteam fra Norge. Se egen artikkel om Fugro her.  
3) Det russiske statseide selskapet SMNG - Sevmorneftegeofizika.  (Klikk på "Survey Parameters"). [eller last ned].