Under den 27. sesjonen til FNs komité for tvungne forsvinninger (UN CED) blir Marokko for første gang satt under vurdering. Høringene startet i dag, 24. september, og fortsetter til 25. september. I løpet av granskingen vil UN CED vurdere informasjon innsendt både av den marokkanske staten og av sivilsamfunnet.

Siden invasjonen av Vest-Sahara i 1975 har Marokko systematisk brukt tvungne forsvinninger som et undertrykkelsesverktøy for å kvele det saharawiske folkets rett til selvbestemmelse. Til tross for disse vedvarende forbrytelsene, har Marokko aldri blitt holdt ansvarlig. Gjerningspersonene bak forsvinningene innehar fortsatt sentrale stillinger i den marokkanske hæren og regjeringen, noe som opprettholder en kultur av straffrihet og skaper en tilstand av frykt og terror.

Før granskingen av Marokko leverte saharawisk sivilsamfunn, representert ved Arbeidsgruppen for menneskerettigheter i det okkuperte Vest-Sahara og støttet av Støttekomiteen for Vest-Sahara, en 114 sider lang rapport til UN CED som beskriver problemet med tvungne forsvinninger i Vest-Sahara. I rapporten fordømmer saharawisk sivilsamfunn straffriheten Marokko nyter, og krever opprettelsen av et nytt, uavhengig organ som skal granske menneskerettighetsbruddene begått av Marokko som okkupasjonsmakt i Vest-Sahara.

Arbeidsgruppen møtte også eksperter fra UN CED for å uttrykke sin bekymring og fordømme straffriheten som gis til Marokko. Under møtet fortalte Ghalia Djimi, selv et tidligere offer for tvungen forsvinning, hvordan slike forsvinninger har pågått i Vest-Sahara i flere tiår, rettet mot saharawiske aktivister, sivile og deres familier. Hun beskrev den varige påvirkningen tvungne forsvinninger har hatt på det saharawiske folket, og hvordan uvissheten rundt skjebnen til de forsvunne skaper et klima av frykt og undertrykkelse. Familiene til de forsvunne lever i en tilstand av evig limbo – ute av stand til å sørge eller gå videre fordi de mangler informasjon om sine kjære. Dette gjelder også Ghalia selv, som fortsatt leter etter sannheten om sin mors forsvinning, slik hundrevis av andre familier gjør.

Spørsmålet om tvungne forsvinninger i Vest-Sahara inngår i et bredere mønster av menneskerettighetsbrudd begått av marokkanske myndigheter, inkludert vilkårlig fengsling, tortur, begrensning av ytringsfrihet og undertrykking av fredelige protester. Opprørt over fraværet av menneskerettighetsovervåking og at FNs høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR) har blitt nektet adgang til territoriet siden 2015, som påpekt av FNs generalsekretær (A/79/229), publiserte Arbeidsgruppen sin første årsrapport i juni 2024, med tittelen “Voices breaking free from repression”. Rapporten oppfordrer FNs høykommissær for menneskerettigheter, Volker Türk, til å handle umiddelbart og sende en misjon til Vest-Sahara.