I pressemeldingen fra EU-domstolen på 29. september heter det spesifikt at Polisario er den rette til å representere folket i Sahara for europeiske domstoler.  

Retten gjorde det også klart at det saharawiske folkets rett til samtykke ikke har blitt respektert. Den sier tydelig at EU ikke kan erstatte kravet om "samtykke" fra det saharawiske folket med et argument om at de får "fordeler" av avtalene.  

"Tatt i betraktning den juridiske oppfatningen av folk og samtykke, kan 'en konsultasjon av den berørte befolkningen' organisert av [EU-]institusjonene ikke lede til samtykke fra det saharawiske folket", heter det i EU-domstolens uttalelse.

Les teksten i kjennelsen i sakene T-344/19 og T-356/19 (om fiskeri) her. Dommen i sak T-279/19 (om handel) finner du her.

“Dette er en seier for rettferdighet, og for Vest-Saharas folk. Vi håper at EUs medlemsstater nå endelig vil følge domstolens kjennelser og utelukke Vest-Sahara fra hele EUs forhold til Marokko. Det er på høy tid at EU slutter å være en del av problemet i Afrikas siste koloni, og blir en del av løsningen, sier Sylvia Valentin, leder for Western Sahara Resource Watch (WSRW).

WSRW oppfordrer regjeringene i Sverige, Tyskland, Danmark, Irland og Finland til å huske de forbeholdene de hadde om de nå annullerte avtalene – og deres henvisning til viktigheten av avtalene måtte samsvare med EUs rettspraksis.  

Ettersom domstolen nok en gang har presisert at Vest-Sahara ikke kan inngå i avtaler med Marokko, oppfordrer WSRW disse regjeringene til å ta ledelsen for å sikre at EUs politikk og praksis endelig blir justert slik at de er i tråd med gjeldende EU-rettspraksis.

Selv om dommen på 29. september er en stor seier for det saharawiske folket, er den ikke uventet. I hovedsak er dette en sterkere formulert versjon av dommer fra EU-domstolen i 2016 og 2018. I 2016 bestemte EUs høyeste domstol at Vest-Sahara ikke kan være en del av EUs handelsavtale med Marokko, med mindre det foreligger uttrykkelig samtykke fra folket i territoriet. I 2018 kom domstolen til samme konklusjon om fiskeriavtalen mellom EU og Marokko og annullerte dens gyldighet i Vest-Sahara.

Likevel endret ingenting seg i praksis. EU fortsatte å applisere både sin handelsavtale og sin fiskeriavtale med Marokko i Vest-Sahara på nøyaktig samme måte som før domstolsavgjørelsene - med en liten forskjell: den tidligere implisitte inkluderingen av territoriet var nå blitt eksplisitt, gjennom å innføre en liten endring til avtalene hvor Vest-Sahara nevnes som en del av avtalenes virkeområde. Denne endringen ble forhandlet med Marokko, ikke med den FN-anerkjente representanten for Vest-Saharas folk, Front Polisario.  

I stedet for å søke samtykke fra det faktiske folket i territoriet, holdt EU-kommisjonen en rekke utvekslinger med 18 marokkanske operatører og politikere som ikke overraskende argumenterte for at en avtale med Marokko ville være fordelaktig - et argument som EU-domstolen anså som irrelevant. 

Listen over "konsulterte interessenter" som kommisjonen delte med EU-parlamentet og -rådet mens de søkte om godkjenning, inneholdt åpenbare løgner: bortsett fra de nevnte marokkanske gruppene, listet den opp 94 grupper - inkludert WSRW - som aldri hadde deltatt i konsultasjonsprosessen. 

Et brev signert av 89 saharawiske organisasjoner som fordømmer EU-kommisjonens manglende respekt for deres rett til selvbestemmelse, ble presentert som om disse gruppene var blitt konsultert. Et uformelt møte på forespørsel fra Polisario, ble misbrukt av EU-kommisjonen. Ingenting i e-postene til EEAS (EUs «utenriksdepartement») indikerte at de var i ferd med å gjennomføre konsultasjoner om den foreslåtte handelsavtalen for Vest-Sahara.

Til tross for at avtalene og prosessene med på å etablere dem verken fulgte internasjonal eller EU-rettspraksis, ble de reviderte handels- og fiskeriavtalene som dekker Vest-Sahara godkjent og trådte i kraft. De mange protestene fra saharawiene ble ikke engang vurdert i hele prosessen.

EU ignorerte både sin egen domstol og den eneste parten som formelt og juridisk burde ha en avgjørende stemme i denne saken: det saharawiske folket. Endelig rettet EUs høyeste domstol den feilen.