Kronikk
Sunnmørsposten, 22. februar 2008
Reidar A. Falch Jørgensen er lærer og lokalpolitiker (Ap) i Ålesund


«Det er nå på tide at Norge øver et sterkt påtrykk overfor Marokko og spesielt FN for å få avklart Vest-Saharas status»

Vest-Sahara.
Vest-Sahara er et land på nordvestkysten av Afrika. Det grenser i vest til Atlanterhavet, i øst til Algerie og i sør til Mauritania. Ved begynnelsen av 1900-tallet grunnla Spania kolonien Spansk Sahara i området. Landet har vært okkupert av Marokko siden 1975, før Spania trakk seg ut.

Da Spania trakk seg ut av Vest-Sahara, gjorde både Marokko og Mauritania krav på landet. Marokko krevde den nordvestlige delen av Vest-Sahara, Mauritania den sørvestlige. Marokko okkuperte hovedstaden, samtidig som frigjøringsbevegelsen Front Polisario erklærte Vest-Sahara for selvstendig. Senere trakk Mauritania seg ut av området, og Marokko krevde også denne delen av Vest-Sahara. Marokko satte senere i gang den såkalte «grønne marsjen», der 350.000 sivile marokkanere bosatte seg i Vest-Sahara. Denne operasjonen ble av det internasjonale samfunnet sett på som en opptrapping av okkupasjonen.

Afrikas siste koloni.
I dag gjør både Marokko og separatistbevegelsen Front Polisario krav på Vest-Sahara. Området ble aldri erklært selvstendig etter spansk koloniherredømme, og derfor behandles Vest-Sahara i dag av FN som Afrikas siste uløste kolonispørsmål.

Årsaken til Marokkos okkupasjon er nok at Vest-Sahara historisk har blitt oppfattet som en del av det som har vært kjent som Marokko. En annen årsak er av økonomisk art. Til tross for at Vest-Sahara for det meste består av ørken og halvørken, er landet rikt på naturressurser. Det har blant verdens rikeste fiskeforekomster utenfor vestkysten og store fosfatgruver. Trolig befinner det seg også olje- og gassforekomster i havbunnen utenfor.

Marokkansk okkupasjon.
Det er Marokkos regjering som styrer all økonomisk virksomhet i okkuperte Vest-Sahara.

FN har hele tiden fordømt den marokkanske okkupasjonen av Vest-Sahara. Det har også Haag-domstolen gjort. Marokko nekter å trekke seg ut etter å ha hatt styrker i landet i over 30 år. Den marokkanske regjering regner Vest-Sahara som sitt, til tross for at FN har støttet Vest-Saharas befolkning i deres krav om et selvstendig land. FN har gjort flere forsøk å få til folkeavstemninger om Vest-Saharas selvstendighet. Dette har skjedd i samarbeid med OAU (Organisasjonen for afrikansk enhet). En avtale om våpenhvile og folkeavstemning ble underskrevet av partene i 1988.

Fortsatt uløst.
Det var enighet om at folkeavstemningen skulle holdes i 1992 - med spørsmål om Vest-Sahara skulle bli selvstendig eller innlemmes i Marokko. Men dessverre - på grunn av uenighet om hvordan fredsavtalen skulle tolkes, ble det ingen avstemning. Hovedspørsmålet var om de 350.000 innflyttede okkupantene skulle ha stemmerett. Marokko mente ja, Polisario mente selvfølgelig nei. Etter mange forhandlingsrunder er utrolig nok verken Vest-Sahara eller FN nærmere en løsning. Front Polisario har ledet krigen mot Marokko.

Separistbevegelsen driver geriljakrigføring, fordi dette har vist seg mer effektivt i kampen mot den marokkanske hæren. Etter sammenstøt med geriljaen som ga store tap, valgte Marokko å konsentrere seg om den strategiske viktigste delen av Vest-Sahara, mot vestkysten. Området utgjør bare halvparten av landets totale areal, men omfatter likevel de viktigste byene og landets store og verdifulle fosfatforekomster.

Konfliktens tapere.
Saharawariene er Vest-Saharas opprinnelige befolkning. Denne folkegruppen har lidd mye i okkupasjonen av Vest-Sahara. En tredjedel bor i flyktningleire sørvest i Algerie. Disse områdene regnes omtrent som ubeboelige, og flyktningene er avhengig av hjelp utenfra for å overleve. De lider under utilstrekkelig humanitær bistand, og frustrasjonen øker over å være glemt av verdenssamfunnet. Norsk bistand til de saharawariske flyktningene bør derfor økes betydelig. I okkupert Vest-Sahara er det også ufrihet, og i tillegg grove brudd på menneskerettighetene.

Det er også betenkelig at aktører innen norsk næringsliv har vært aktive og fortsatt er aktive i et okkupert Vest-Sahara. Disse bidrar på en svært uheldig måte å støtte okkupasjonsmakten Marokko. Norske politiske myndigheter fraråder dette, men det er klart at det burde gjøres mer for at norske næringsinteresser ikke etablerer seg i okkuperte Vest-Sahara. Bedrifter som i dag opererer her, må trekke ut sine interesser ut og ikke handle med varer med opprinnelse i det okkuperte området. Handel får vente til konflikten er løst.

Det norske synet.
Utenriksdepartementet sier at det ikke er ønskelig å bruke ordet okkupasjon, fordi «det er et uavklart juridisk spørsmål» i konflikten. FN bruker ordet okkupasjon, mens Utenriksdepartementet altså er vag i sin beskrivelse av Marokkos ulovlige okkupasjon av Vest-Sahara. Det kan også virke som regjeringen er noe handlingslammet i forhold til en løsning på Vest-Saharas problem. Dette til tross for at Arbeiderpartiets landsmøte i en uttalelse i 2005 sa følgende: «Vest-Sahara er fortsatt under marokkansk okkupasjon. En FN-plan for gjennomføring av en folkeavstemning, der vestsaharierne skal få velge mellom å integreres i Marokko eller selvstendighet for Vest-Sahara, er blitt trenert i mange år. Arbeiderpartiet støtter FNs anstrengelser for å finne en snarlig og rettferdig løsning på den lange konflikten. FNs rolle i konflikten forblir sentral og vi støtter FNs fredsplan i tillegg til andre løsninger som partene kan komme frem til i samarbeid med generalsekretærens sendebud for området. Slike løsninger må baseres på folkerettslige prinsipper og folkets rett til selvbestemmelse. Før konflikten er løst, må ikke norske kommersielle aktører drive virksomhet i de okkuperte områdene, eller drive petroleumsvirksomhet på sokkelen utenfor Vest-Sahara. Norge må legge press på marokkanske myndigheter for å forbedre menneskerettighetssituasjonen for befolkningen i Vest Sahara».

Også SV
Også regjeringspartiet SV ser med bekymring på situasjonen i Vest-Sahara. Senest på landstyremøtet i april ifjor år ble det bl.a. uttalt: "Marokkos okkupasjon av den tidligere spanske kolonien Vest-Sahara har fått pågå i over 30 år". Uttalelsen sier videre: "SV vil arbeide for at Norge skal innta en aktiv rolle i å bidra til en løsning i samsvar med folkerettene". Det konkluderes slik: "SV vil at Norge anerkjenner Den Sahariske arabiske Demokratiske republikk". Også innad i Senterpartiet har en vært opptatt av Vest-Sahara-spørsmålet, og spesielt Senterungdommen har vært aktive i forhold til selvstendighetsspørsmålet.

Finnes det en løsning?
Vest-Sahara har levd med Marokkos okkupasjon i over 30 år. Landet s endelige status er ennå ikke avgjort - mye på grunn av at Marokko ikke ønsker å samarbeide med FN om en folkeavstemning. Det er folkerettslig enighet om at Vest-Sahara i dag både er ulovlig okkupert og et såkalt ikke-selvstyrt område. Vest-Sahara behandles i FN som et uløst kolonispørsmål. Flere FN-resolusjoner henviser til at Vest-Sahara er okkupert. At landet er okkupert, har også vært understreket av norske myndigheter før. Regjeringspartiene er enige i sitt syn på den marokkanske okkupasjonen og at en er nødt til å finne en snarlig løsning for Vest-Sahara og dens befolkning. Det er nå på tide at Norge øver et sterkt påtrykk overfor Marokko og spesielt FN. Etter 30 års ørkenvandring er det på tide med en løsning, i første omgang en folkeavstemning - slik at Vest-Saharas befolkning kan se fremover og begynne å leve et menneskeverdig liv.