Norsk Vest-Sahara-posisjon trukket fram av EU-domstolen
Article image
Norges tolkning av vår handelsavtale med Marokko ble tirsdag trukket fram av generaladvokaten til EU-domstolen, idet han uttalte at Vest-Sahara ikke kunne være del av EU-Marokkos handelsavtale.
Publisert 15. september 2016


De fire EFTA-statene har i løpet av de seneste årene klargjort hver for seg at de ikke anser Vest-Sahara å være en del av Marokko - og at de fire statenes handelsavtaler med Marokko derfor ikke omfatter varer fra Vest-Sahara.

Fra norsk side ble dette forklart av daværende Utenriksminister Jonas Gahr Støre, på et spørsmål i Stortingets spørretime i 2010.

Den gode klargjøringen fra norske myndigheters side har fått betydelige konsekvenser og dominoeffekter.

Først førte det til at selskapet som hadde importert fiskeolje fra Vest-Sahara inn til Norge over en tiårsperiode i 2010 ble pålagt ekstratoll fra norske tollmyndigheter. Selskapet, GC Rieber, hadde deklarert den importerte fiskeoljen som om den var marokkansk – og dermed fått tollfritak under handelsavtalen. Norge anerkjenner imidlertid ikke Marokkos tilstedeværelse i Vest-Sahara.

I april ble den norske posisjonen trukket fram i det islandske Alltinget, i et spørsmål om hvorvidt Island var enig med Norges tolkning. Svaret var et entydig 'ja' - Island anser ikke Vest-Sahara som del av handelsavtalen.

Tirsdag denne uken ble i sin tur posisjonene til de fire EFTA-statene, og USA – som alle er tydelige på at Vest-Sahara ikke kan omfattes i handelsavtaler med Marokko – trukket fram av Generaladvokaten i EU-domstolen. Generaladvokaten presenterte da en forberedende analyse for selve domstolen, som senere i høst skal konkludere på rettsprosessen mellom Polisario og EU angående den geografiske utstrekningen av EU-Marokkos handelssamarbeid.

Hans konklusjon er at Vest-Sahara ikke gjelder i EU-Marokkos handelsavtale.

«[Min konklusjon] bekreftes av posisjonene til USA, republikken Island, kongedømmet Norge og den sveitsiske konføderasjon som også anser at Vest-Sahara ikke omfattes av den territorielle anvendelsen til frihandelsavtalene som de har inngått med kongedømmet Marokko», skriver generaladvokaten, og henviser til debatten i Stortinget i 2010.

Bakgrunnen for rettsprosessen er at EU har stikk motsatt holdning til den nordeuropeiske folkerettsbaserte posisjonen. Både Sverige og Nederland har i flere år uttrykt frustrasjon over at EUs handelsavtaler med Marokko har blitt anvendt på varer fra Vest-Sahara. Denne, åpenbart ulovlige, praksisen er tvunget gjennom av Marokkos nære allierte i Paris. Flere røster har advart mot praksisen, inkludert FNs tidligere rettssjef, Europaparlamentets forberedende komiteer og frigjøringsbevegelsen i Vest-Sahara, Frente Polisario.

Europaparlamentets juridiske kontor forsøkte å konkludere på lovligheten av avtalen innen den ble inngått i 2012, men klarte ikke, ettersom det ikke var klart om den ville anvendes i Vest-Sahara. Under høringen i EU-domstolen i juli i år, kom det fram at Europakommisjonen var fullt klar over at den ville brukes der.

Både utenriksminister Støre og Brende har trukket fram at man ønsker at den norske posisjonen knyttet til naturressursaktiviteter i Vest-Sahara kopieres av andre land.


Nyheter

Menneskerettigheter: Marokko opp til eksamen i FN

Norge er bekymret for menneskerettighetssituasjonen i Vest-Sahara, melder utenriksminister Huitfeldt. I morgen skal Marokko opp til eksamen i FNs Menneskerettighetsråd. 

07. november 2022

10 grunner til å delta på den mest autentiske filmfestivalen som finnes

Det finnes en filmfestival som er ulik alle de andre. Les Asria Talebs møte med et festivalpublikum i de saharawiske flyktningleirene i Algerie – og båndene hun skapte med en fremmed tilskuer.

23. oktober 2022

Ernæringskrise i de saharawiske flyktingleirene

Som følge av de økte matvareprisene brygger det opp til en ernæringskrise blant de saharawiske barn i Algerie.  

30. august 2022

Politiske fanger klaget inn Marokko for brudd på menneskerettighetene

En gruppe saharawiske fanger har i dag klaget inn Marokko for brudd på menneskerettighetene - bistått av professor Mads Andenæs. 

Se også: Leserinnlegg, BT, 12.07.2022

01. juli 2022