Støttekomiteen for Vest-Sahara benytter flere forskjellige metoder for å avdekke internasjonalt næringsliv i Vest-Sahara. I 2010 oppdaget vi ny infrastruktur ved byen Dakhla som vi ikke umiddelbart kjente igjen. Det som først virket å være svømmebassenger var i realiteten drivhus og plantasjer. 

Researchen varte i to år og ledet fram til nøyaktig plassering av alle jordbruksområder i Vest-Sahara, alle plantasjenes eierskap, og handelsrutene fra Vest-Sahara til det europeiske markedet. 

I 2012 skrev Støttekomiteen og Western Sahara Resource Watch rapportene 'Conflict Tomatoes' og 'Label and Liability', som dokumenterer eksporten av jordbruksprodukter fra de okkuperte områdene til Europa. Rapporten ble lansert på et tidspunkt da handelsprotokollen skulle vedtas i Europaparlamentet. 

Gjennom den politisk mobilisering i Brussel, og research av forholdene på bakken i Vest-Sahara, satte vi saken på dagsorden i EU-institusjonene og mediene. Polisario fulgte opp med å gå til sak mot EU. Det er den rettsprosessen de vant, på den internasjonale menneskerettighetsdagen 10. desember 2015. 

Domstolen dømte EU-Marokko-avtalen nord og ned, og sa at EU ikke hadde sørget for å ta de riktige skrittene for at den skulle være lovlig. Dommen refererte direkte til rapporten vi skrev (§243):

"Front Polisario framla også en detaljert rapport som inneholder påstander om at jordbruksindustrien i Vest-Sahara skal være kontrollert av utenlandske - og ikke innfødte - personer og selskaper, at den er utelukkende eksportorientert, og at den er basert på bruk av vann fra ikke-fornybare underjordiske reservoarer. De henviste til en rapport publisert av en sivilsamfunnsorganisasjon som skal ha bekreftet disse påstandene".

EU har siden anket dommen, og dermed er suspensjonen av avtalen inntil videre satt på vent.