Høyskolens ernæringsforskning
* Høyskolen i Oslo og Akershus har drevet forskning på ernæringssituasjonen i flyktningleirene i Algerie siden 1999.
* Halve Vest-Saharas befolkning har bodd som flyktninger i ørkenen i Algerie siden Marokko okkuperte deler av Vest-Sahara i 1975.
* Høsten 2014 var 5 studenter i flyktningleirene for å gjennomføre ernærings- og helseundersøkelser.
* Fire av masteroppgavene ble levert i juni 2015. Den femte leveres høsten 2015.
* Høyskolens forskningsprogram skjer i samarbeid med Kirkens Nødhjelp.
* Les mer av HiOA-forskningen herMasteroppgaven «Kartlegging av mage- og tarmplager og cøliaki blant voksne menn og kvinner i de saharawiske flyktningleirene ved Tindouf, Algerie» skrevet av Karoline Tjessem Johannessen på Høgskolen i Oslo og Akershus undersøker forekomst av ulike mage- og tarmplager, samt om det er en sammenheng mellom slike plager og andre helseplager eller sosioøkonomiske forhold.

I tillegg ser masteroppgaven på forekomsten av tarmsykdommen cøliaki og etterlevelse av glutenfri diett.

Last ned masteroppgaven her.

Oppgaven er en del av høyskolens langsiktige forskningsprogram i flyktningleirene og ble levert i mai 2015.

Studien var en tverrsnittsundersøkelse som benyttet spørreskjemaer, 24-timers kostintervju samt en hurtigtest for å undersøke cøliaki. Totalt ble 355 deltakere (175 menn og 180 kvinner) fra de fem flyktningleirene ved Tindouf, inkludert i studien.

Mage- og tarmplager er vanlig og kan skyldes organiske sykdommer som infeksjoner, eller funksjonelle lidelser som irritabel tarmsyndrom. Fra før fantes det lite, eller ingen informasjon om ulike mage- og tarmplager i den saharawiske befolkningen. En undersøkelse av saharawiske barn avdekket i 1999 verdens høyeste forekomst av tarmsykdommen cøliaki. I tillegg har det tidligere blitt rapportert om mangel på oppfølging av cøliakipasienter i disse leirene, og uregelmessig distribusjon av glutenfrie varer. Det har blitt etterlyst oppdatert informasjon om forekomst av cøliaki hos den generelle, saharawiske befolkningen.

Totalt hadde 84 % av de som deltok i undersøkelsen hatt én eller flere mageplage(r) de siste 14 dagene, mens 41 % hadde hatt plager mer enn én dag i uken det siste året. De vanligste plagene var magesmerter, oppblåsthet, kvalme, forstoppelse og utmattelse. Betydelig flere kvinner enn menn rapporterte å ha opplevd mage- og tarmplager generelt, i tillegg til de spesifikke plagene kvalme og forstoppelse. Det ble funnet en indikasjon på at matvaregruppene frukt, kjøtt, egg og olje/fett ga økt forekomst av henholdsvis kvalme, plutselig avføringstrang, oppblåsthet, samt plutselig avføringstrang og følelse av ufullstendig tarmtømming. Matvaregruppene grønnsaker, linser, bønner, erter og nøtter, hermetisk fisk og olje/fett så derimot ut til å ha en beskyttende effekt på henholdsvis løs avføring og diaré, oppblåsthet og plutselig avføringstrang, utmattelse, samt kvalme og løs avføring.

Når det gjaldt andre helseplager, ble hodepine/migrene funnet å være mer utbredt hos deltakere som hadde hatt kvalme, oppblåsthet eller andre ubehag de siste 14 dagene enn de uten disse plagene. Betydelig flere av deltakere med plager de siste 14 dagene rapporterte å ha en annen sykdom (47 %) enn deltakere uten plager (27 %). Menn med kroniske mage- og tarmplager hadde høyere KMI enn menn uten plager, mens det var en indikasjon på at kvinner med plager hadde lavere KMI enn kvinner uten plager.

For de sosioøkonomiske forholdene viste resultatene at deltakere med plager de siste 14 dagene oftere hadde ingen utdanning, og sjeldnere høyere utdanning. Deltakere med kroniske plager hadde sjeldnere inntekt, og oftere ingen inntekt. Arbeidssituasjonen var også forskjellig mellom deltakere med og uten plager; de med plager hadde sjeldnere nåværende betalt arbeid, og oftere ikke arbeid.

Det ble ikke detektert noen tilfeller med cøliaki ved bruk av cøliakitesten.

Resultatene viste at forekomsten av cøliaki var 1,7 % basert på selvrapportering av sykdommen. Deltakere med selvrapprotert cøliaki hadde betydelig høyere kronisk forekomst av løs avføring og diaré sammenliknet med de friske. Det ble funnet at fire av seks deltakere med selvrapportert cøliaki hadde inntatt gluten det foregående døgnet.

Resultatene fra denne masteroppgaven viser at den voksne, saharawiske befolkningen har en høy utbredelse av ulike mage- og tarmplager og utmattelse, og at disse kan ha innvirkning på både dagliglivet og helsetilstanden. Forekomsten av cøliaki var lavere enn det som tidligere har blitt beskrevet i litteraturen om cøliaki i de saharawiske flyktningleirene, men høyere enn den globale forekomsten på rundt 1 %. Dette gjør cøliaki til en reell utfordring i disse leirene, men forekomsten bør undersøkes videre med gode, validerte metoder. Flere av deltakere med selvrapportert cøliaki fulgte ikke en glutenfri diett, noe som kan medføre alvorlige komplikasjoner som osteoporose og ernæringsmangler.